Thomas Nordahl

Haug, Peder & Nordahl, Thomas (2016)

Vad virker i speæcialundervisningen?

Christiansen, Jørgen C.; Pedersen, Torben & Mårtensson, Brian Degn (red.). Specialpædagogik i læreruddannelsen

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin, Qvortrup, Lars, Skov Hansen, Line, Hansen, Ole, Lekhal, Ratib & Drugli, May Britt (2016)

Hold ut og hold kursen. Resultater fra kartleggningsundersøkelse i Kristiansand Kommune 2015

Aalborg Universitetsforlag.

Nordahl, Thomas & Knudsmoen, Hege (2015)

Læringsmiljøet i skolen og foreldrenes involvering i elevenes skolegang

Langfeldt, Gjert (red.). Skolens kvalitet skapes lokalt: Presentasjon av funn fra forskningsprosjektet "Lærende regioner"

Nordahl, Thomas (2015)

Visible Learning som grunnlag for evidens og forbedringsarbeid i utdanningssystemet

Paideia, s. 61- 69.

Aasen, Ann Margareth; Lekhal, Ratib, Drugli, May Britt & Nordahl, Thomas (2015)

Kjønnsforskjeller i skolefaglige prestasjoner - forklaringer i elevenes holdninger til og væremåte i skolen, samt relasjonelle forhold

Paideia, s. 76- 89.

Knudsmoen, Hege; Forfang, Hilde & Nordahl, Thomas (2015)

«Med rom for alle»: Kvalitetssikring av spesialundervisning i Lillehammerskolen

Spesialpedagogikk, s. 5- 15.

Nordahl, Thomas & Overland, Terje (2015)

Tilpasset opplæring og individuelle opplæringsplaner: Tilfredsstillende læringsutbytte for alle elever!

Universitetsforlaget.

Nes, Kari & Nordahl, Thomas (2015)

En inkluderende skole for elever med minoritetsspråklig bakgrunn?

Dobson, Stephen R; Kulbrandstad, Lars Anders, Sand, Sigrun & Skrefsrud, Thor-Andre (red.). Dobbeltkvalifisering. Perspektiver på kultur, utdanning og identitet

Nordahl, Thomas (2014)

Eget barn som en del av fellesskapet: Om tilpasset opplæring og samarbeid mellom hjem og skole

Bunting, Mette (red.). Tilpasset opplæring - forskning og praksis

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2013)

Sosial, faglig og opplevd inklusjon

Cepra-striben - tidsskrift for Evaluering i Praksis, s. 68- 75.

Hausstätter, Rune & Nordahl, Thomas (2013)

Spesialundervisningens stabiliserende rolle i grunnskolen

Karseth, Berit; Møller, Jorunn & Aasen, Petter (red.). Reformtakter: Om fornyelse og stabilitet i grunnopplæringen

Overland, Terje & Nordahl, Thomas (2013)

Rett og plikt til opplæring: Om fravær og deltakelse i skolen

Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2012)

Bedre læring for alle elever

Nordahl, Thomas (red.). Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer med skolen

Nordahl, Thomas (2012)

Elever som mislykkes i skolen

Nordahl, Thomas (red.). Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer med skolen

Nordahl, Thomas (2012)

Bedre læring for alle elever: Om skoler som har problemer med elever, og om elever som har problemer med skolen

Gyldendal Akademisk.

Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen, Sunnevåg, Anne-Karin, Knudsmoen, Hege, Johnsen, Trond & Qvortrup, Lars (2012)

Kvalitet i dagtilbuddet - set med børneøjne. En kortlægning af pilotprojektet: LP-modellen i de kommunale dagtilbud

Dafolo A/S.

Nordahl, Thomas; Aasen, Ann Margareth, Sunnevåg, Anne-Karin & Qvortrup, Lars (2012)

Resultater af brug af LP-modellen i danske folkeskoler: evaluering af arbejdet med LP-modellen 2008-2011

Dafolo A/S.

Nordahl, Thomas (2012)

Tilpasset opplæring - et ideologisk mistak i norsk skole?

Aamotsbakken, Bente (red.). Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole

Nordahl, Thomas (2011)

Forsknings- utviklingsarbeid i lærerutdanning og grunnopplæring

Pettersen, Reidar J. (red.). "Om alt skal bli som før må alle ting forandres": Festskrift til Bjørn Berg

Nordahl, Thomas (2011)

Reduksjon i andel elever som mottar spesialundervisning

Paideia, 1, s. 6- 16.

Nordahl, Thomas (2010)

LP-modellen og undervisningsdifferensiering

Egelund, Niels (red.). Niels Egelund (red). Undervisningsdifferentiering - Status og fremblik

Manger, Terje; Nordahl, Thomas & Lillejord, Sølvi (2010)

Rett til læring i et fellesskap

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

Drugli, May Britt & Nordahl, Thomas (2010)

Læreren og eleven

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

Nordahl, Thomas & Manger, Terje (2010)

Samhandling, kommunikasjon og engasjement

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

Nordahl, Thomas; Lillejord, Sølvi & Manger, Terje (2010)

Den profesjonelle lærer i møte med andre

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

Nordahl, Thomas & Dobson, Stephen R (2009)

Forskning og praksis - en introduksjon til utviklingsarbeid i skolen

Nordahl, Thomas & Dobson, Stephen (red.). Skolen og elevenes forutsetninger Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning

Nordahl, Thomas (2009)

Realisering og resultater av tilpasset opplæring i grunnskolen

Nordahl, Thomas & Dobson, Stephen (red.). Skolen og elevenes forutsetninger Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning

Nordahl, Thomas (2009)

Undervisning og læring i sosiale systemer

Manger, Terje; Lillejord, Sølvi & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

Nordahl, Thomas (2009)

Eleven som aktør

Manger, Terje; Lillejord, Sølvi & Nordahl, Thomas (red.). Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

Nordahl, Thomas (2009)

Udfordringer i specialpædagogikken

Visitationsprocessen til vidtgående specialundervisning - kommunernes ansvar efter kommunalreformen

Nordahl, Thomas (2009)

Barnets rett til utdanning og realiteter i norsk skole

Hjermann, Reidar & Haanes, Knut (red.). Barn

Nordahl, Thomas & Dobson, Stephen (2009)

Skolen og elevenes forutsetninger Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning

Oplandske Bokforlag.

Nordahl, Thomas (2008)

Problematferd i lys av læreplanteori

Forebyggende arbeid i skolen. Om barn med sosiale og emosjonelle vansker

Nordahl, Thomas (2008)

Kritikk av forskningsresultater om situasjonen til elever som mottar spesialundervisning

Spesialpedagogikk, 09.aug, s. 50- 52.

Nordahl, Thomas (2008)

Klassen som læringsmiljø og lærerens ansvar

Krejsler, John & Moos, Lejf (red.). Klasseledelse magtkampe i praksis, pædagogik og politik Undervisning og læring

Nordahl, Thomas (2008)

Spesialundervisning i grunnskolen

Spesialpedagogikk, 73(9), s. 14- 24.

Nordahl, Thomas (2008)

Spesialundervisning - et empirisk bilde

Pedagogikken i reformene - reformene i pedagogikken : festskrift til Peder Haug / Kjell-Arild Madssen (red.)

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008)

Barnet som aktør - virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier

Moderne oppvekst : nye tider - nye krav / Vibeke Glaser og Jan Bølstad (red.)

"Barnet som aktør - virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier" tar for seg viktigheten av å se barnet som aktør i eget liv med egne oppfatninger, meninger og verdier som danner grunnlag for deres handlinger. I denne artikkelen forankres dette synet på barnet i elevens møte med skolen. Det presenteres nyere forskningsresultater som viser at ulike elevgrupper i skolen har svært ulik atferd, mål for og oppfatninger i skolen. Det argumenteres for at det er en klar sammenheng mellom barns handlinger, deres virkelighetsoppfatninger og deres mål og verdier i livet. Spørsmålet som stilles i artikkelen er om den observerte atferden hos barn primært bør betraktes som intensjonale handlinger og uttrykk for barns måter å mestre livet på.

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008)

Kvalifisering og dekvalifisering i grunnskolen

Norsk pedagogisk tidsskrift, 92(4), s. 287- 299.

Nordahl, Thomas (2007)

Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet

Skoleledelse og læringsmiljø / Ole Hansen (red.)

Nordahl, Thomas (2007)

Hjem og skole: Hvordan skape et bedre samarbeid?

Universitetsforlaget.

Nordahl, Thomas (2007)

Forudsætninger for kvalitativt gode resultater i skolen

Specialundervisningens nye vilkår / Redaktion: Niels Egelund og Ivar Bak

Nordahl, Thomas; Lamer, Kari, Olweus, Dan & Mørch, Willi Tore (2006)

Strategier og Prinsipper for implementering Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen

Nordahl, Thomas (2006)

Undervisning av børn med særlige behov i normalklassesammenheng

Specialundervisningens nye vilkår / Ivar Bak og Niels Egelund

Nordahl, Thomas; Samdal, Oddrun, Thyholdt, Reidar, Wilhelmsen, Britt Unni, Wilhelmsen, Britt Unni & Natvig, Henrik (2006)

Vurdering av rusprogrammer i skolen. Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen. Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier

Rapporten har til hensikt å gi skoleeiere, skoleledere og lærere et godt grunnlag for å drive forebyggende arbeid i skolehverdagen. Mye av den proaktive og reaktive pedagogiske praksisen i norsk skole bygger på subjektive erfaringer, synsing og private oppfatninger. En stor del av den forebyggende innsatsen gir ikke ønskede resultater.

Nordahl, Thomas; Natvig, Henrik, Samdal, Oddrun, Thyholt, Reidar & Wilhelmsen, Britt Unni (2006)

Vurdering av rusprogrammer i skolen. I T. Nordahl, Ø. Gravrok, H. Knudsmoen, T. M. B. Larsen & K. Rørnes (red.). Forebyggende innsatser i skolen: Rapport fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder og implementeringsstrategier (s. 78 – 119)

Utdanningsdirektoratet.

Nordahl, Thomas (2005)

Foreldre i skolen : i et kulturelt, sosialt og pedagogisk perspektiv

Å være voksen / Paul Otto Brunstad og Trude Evenshaug (red.)

Nordahl, Thomas; Sørlie, Mari-Anne, Manger, Terje & Tveit, Arne (2005)

Atferdsproblemer blant barn og unge. Teoretiske og praktiske tilnærminger

Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2014)

Nordahl kritisk til lærerstreik og KS-krav

Hamar Arbeiderblad [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Lærestreiken kan være ødeleggende for skolen

Nrk Hedmark og Oppland [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Utfordret nesten 3000

Kristiansand kommune [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Rektor ber foreldrene bidra mer

Dagsaviser [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Ser til Danmark for å redusere skolefrafall

Bergens Tidende [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Skole-suksessen ingen kan forklare

Bergens Tidende [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

For mange elever får speisalundervisning

Telemarksavisa [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Rammer elever på ulikt vis

Oppland Arbeiderblad [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

- Grunnskolen har aldri vært så viktig

Telemarksavisa [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

God læring krever innsats

Sunnmørsposten [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Flink i feteklasse, flink på ungdomst-trinnet

Bergens tidene [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Flerkulturell skole gjør store fremskritt

utrop.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Et av fire barn sliter språklig og sosialt

Barnehage.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Assistenter gir spesialundervisning

Kommunal rapport [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

1/3 av spesialundervisningen utføre av ukvlifiserte

Utdanningsforbundet [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Thomas Nordahl er kritisk til lærerstreiken og kravet fra KS

Utdanning [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Flinke piker, skoletapergutter

Forskning.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Skoleforsker mener regjering prioriterer feil i Lærerløftet

Utdanning [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Ingen har oversikt over mobbevedtak

VG nett [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Din involvering betyr alt for barnets prestasjoner i skolen!

Mammanett [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Fedre er for opptatt av idrett

P4 [Radio]

Nordahl, Thomas (2014)

-Foreldre er både kravstore og egoistiske

P4 [Radio]

Nordahl, Thomas (2014)

- Oppsiktsvekkende. Professor Thomas Nordahl er imponert over Romsås-skolens resultater

Aftenposten [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Avslør mobberne

Dagbladet [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Forsker kritisk til lærerstreiken og KS' krav

NTBtekst [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

"Jeg er viktigst, det er ikke så farlig med andre"

Aftenposten [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

En på 13 år skal ikke ta livet sitt. La det være en vekker for oss alle

VG [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Lærerne gir mer ros enn ris

Aftenposten [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

Nasjonale prøver: Mønsteret setter seg i barneskolen

NTBtekst [Avis]

Nordahl, Thomas (2014)

«Dårlig rykte og fordommer henger igjen som en myte»

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Ikke oppsiktsvekkende at færre elever er bra

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Lærer barnehagebarn å bli bedre

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Robuste barnehagebarn

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Regjeringen plusser på 50 millioner til lærerløft

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Mobbing og utestenging mellom jenter har blitt verre

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Det tyngste ansvaret hviler på KS

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Leder for foreldreutvalget vil avskaffe lekser

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2014)

Lærerne som tror mer på ros enn ris

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

Eksterngransking av ADHD

H-A.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

- For mye frihet fører til frafall på videregående

H-A.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

- Norske elever dyre i drift - ikke flinke nok (H-A.no)

H-A.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

Ber foreldre stille tøffere krav

Dagsavisen.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

– Norske elever dyre i drift – ikke flinke nok

E24.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

- Utfordrende at geografi avgjør hvilken skole barna ender opp på

Dagbladet.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

- Nivådeling virker ikke

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

-Nivådeling i skolen har null effekt

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

Vekket og kjørt til skolen av læreren hele skoleåret

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

Dagens barn og unge må leve av skolegangen sin

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2013)

Mener "dyre" norske elever burde prestert bedre

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

- Fellesskolen svekket under de rødgrønne

Dagsavisen.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Danker ut mobbeprogrammene

Dagsavisen.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Foreldrene presses av skolen

Dagsavisen.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Halvar ble mobbet av læreren

Aftenposten A-magasinet [Avis]

Nordahl, Thomas (2011)

Flere får spesialundervisning

TV2.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

- Mange barn mistrives i barnehagen

TV".no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Etterlyser foreldreengasjement

GD.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Flere får spesialundervisning

oa.no - Oppland Arbeiderblad [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Gutter i skolen

oa.no - OpplandArbeiderblad [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Lærertetthet

oa.no - OpplandArbeiderblad [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Puls - Vanskelig på skolen

NRK [TV]

Nordahl, Thomas (2011)

Frykter skoletvang på sommeren dreper motivasjonen

NRK.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Professor vil kopiere skole-ide fra Danmark

NRK.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

- Fjern stygt språk fra skolen, og elevene lærer bedre

NRK.no| [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Flere Oslo-elever får spesialundervisning

NRK.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Spesialundervisningen må legges ned

NRK.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Østnytt 18:40 31.03.2011

NRK [TV]

Nordahl, Thomas (2011)

Østnytt 18:40 01.09.2011

NRK [TV]

Nordahl, Thomas (2011)

Frykter foreldre vil overlate all leksehjelp til skolen

NRK.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Møteplagerens mekka

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Mange barn mistrives i barnehagen

Aftenposten.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

SLik blir barnet ditt en skolevinner

DB.no (dagbladet. no) [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Den norske mobbehverdagen: - Snillere i nord, mest mobbing i vest

VgNett (vg.no) [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

15.000 flere må ha spesialundervisning Professorer bekymret

VGNett (vg.no) [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

62617 ufaglærte tar seg av barna

VGnett (vg.no) [Internett]

Nordahl, Thomas (2011)

Kjønnsdelte klasser gir ikke bedre resultater

E24.no [Internett]

Nordahl, Thomas (2010)

Ingen smal skolesak

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) [Kronikk]

Nordahl, Thomas & Egelund, Niels (2010)

Skoleutvikling og skoleprestasjoner

Politiken [Kronikk]

Nordahl, Thomas (2010)

Folkeskoen må gribe i egen barm

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Rapport: Specialundervisning virker ikke

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Dyr undervisning kan spares væk

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Lærere: Hver fjerde elev er vanskelig

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Professor: Specialundervisning fungerer ikke

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Lærerne: Hver fjerde elev er vanskelig

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Kvalitet i skolen, et godt samfunn

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Økning i antall elever som får spesialundervisning

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

JA ELLER NEI TIL LEKSEHJELP?

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Foreldreskule

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

- Nå bitcher guttene også

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Lærere på skolebenken

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Lærerens autoritet må gjenreises

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Skole for barna, ikke bygda

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Stor tillit til bygdeskulane

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

- Assistenter erstatter lærerne

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

1. klassingene: "Aldri har vi forventet mer av dem"

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Ja eller nei til leksehjelp?

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Vet ikke om spesialundervisning virker

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Østnytt !8.40 21.04.10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Derfor lykkes ikke ungdomsskolen

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Foreldre trenger lekser

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Gutta taper med jenter i klassen

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Økning i antall elever som får spesialundervisning

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Betaler barn for karakterer og godteristopp

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Forskere: Skoler kan inkludere specialelever

[Avis]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 6:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 5:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 4:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 3:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 2:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Klasse 10b 1:10

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Spesial undervisning

[Radio]

Nordahl, Thomas (2010)

Ingen smal skolesak

Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.) [Kronikk]

Nordahl, Thomas (2009)

Specialundervisning på norsk

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Hver 7. elev har problemer i folkeskolen

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest Oppland Arbeiderblad

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Moderne skoler står til stryk Glåmdalen - 14.02.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Passer ikke inn Glåmdalen - 23.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest Glåmdalen.no - 27.07.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Moderne skoler står til stryk Oppland Arbeiderblad - 14.02.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Passer ikke inn Oppland Arbeiderblad - 23.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Uvitenskapelig skolepolitikk Forskning.no - 11.08.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Bedre lærere er avgjørende Forskning.no - 22.01.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Småskular er avleggs Gubransdølen - 13.01.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Hver tredje elev har store skoleproblemer Gubransdølen - 23.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Barna blir taparane Utdanning - 05.03.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Skolen passer ikke for elevene Utdanning - 23.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Skolen som politisk kamparena Utdanning - 27.02.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Moderne undervisningsmetoder skaper atferdsproblemer Utdanning - 31.02.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Gutter taper i skolen Utdanning - 10.50.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Om læringsmiljø og bruk av materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet Utdanningsdirektoratets konferanse - Bedre læringsmiljø - 4.12.2009

[Radio]

Nordahl, Thomas (2009)

Veien mot Norges beste skoleløp Østlendingen - 13.03.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Tvilsomme spesialtimer Østlendingen - 03.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Spesialundervisning uten spesiallærere Østlendingen - 15.08.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Hanstad u-skole kan bli lagt ned Østlendingen - 21.08.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Kvalitet og kvantitet Østlendingen - 08.09.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Hever skolen ved å hjelpe de svakeste Østlendingen - 22.09.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Læreren viktigst for læring Østlendingen - 22.09.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Fylkeskommunen er forelska i lærer'n Østlendingen - 09.10.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Elever taper på prinsipprytteri i skolen Østlendingen - 27.10.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Tilpasset opplæring Østlendingen - 29.10.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

? Ingen forskning på virkningen av skolenedlegging Østlendingen - 20.11.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Narud krever tiltak i Åmot-skolen Østlendingen - 16.12.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke klager mest P4 - Flinke klager mest

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Møt Skoleprofessoren NRK Hedmark og Oppland - 12.03.2009

[Radio]

Nordahl, Thomas (2009)

Disiplin i skolen NRK, Dagsnytt 18 - 27.04.2009

[Radio]

Nordahl, Thomas (2009)

Skoletapere reality NRK, Dagsnytt 18 - 27.07.2009

[Radio]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest NRK - 27.07.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Lærer ikke mer på "åpne" skoler NRK - 05.10.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Ingen tar tak i guttene NRK - 02.09.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Store Følger NRK, 27.08.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Guttene taper i skolen Dagbladet - 28.01.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Skolen og foreldrene Dagbladet - 06.03.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Og ingen stod igjen og hang Dagbladet - 27.05.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

TAPER-FABRIKKEN Dagbladet - 23.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Lærere vil ha spesialklasser Dagbladet - 19.06.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Moderne skoler står til stryk Telemarksavisa - 14.02.2009 14:55

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Passer ikke inn Telemarksavisa - 23.06.2009 09:59

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest Telemarksavisa - 27.07.2009 07:27

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Nordahl kan forsvinne til Danmark Hamar Arbeiderblad - 19.12.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Dypt uenig Drammens Tidende - 21.01.2009 05:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Gode tilbakemeldinger Drammens Tidende - 21.01.2009 05:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Skolene gjør ikke nok mot mobbing Drammens Tidende - 15.02.2009 05:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Blant de aller snilleste Drammens Tidende - 17.02.2009 05:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Enkle grep mot mobbing, for læring Drammens Tidende - 09.03.2009 05:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Mobbing skal straffes Dagavisen - 05.12.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Krever lovfestet lærertetthet Dagsavisen - 06.09.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Surr og bråk hindrer læring Aftenposten - 14.07.2009 23:19

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

SV-lederen advarer mot skolemedaljer Aftenposten - 27.07.2009 09:51

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

- Uforsvarlig spesialundervisning Aftenposten - 18.03.2009 23:08

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Spesialtimer holder ikke mål Aftenposten - 25.05.2009 23:18

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Lærelysten drepes Aftenposten - 02.08.09 kl. 10:05

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

«Læreren er sjefen, og elevene skal respektere ham. Det kan ikke herske noen tvil om det» Aftenposten - 11.11.09 kl. 22:25

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Spesialundervisning uten spesiallærere Bergens Tidende - 25.aug.2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest Bergens Tidende - 27.jul.2009 06:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Dristig prosjekt Bergens Tidende - 15.feb.2009 06:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Mener Bergen velger dårlig skoleløsning Bergens Tidende - 15.feb.2009 06:00

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Stryk til den moderne skolen Dagsavisen - 14. februar 2009

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Flinke elever klager mest VGnett - 27.07.2009 kl. 06:20

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Roper varsko om skolepolitikken VGnett - 11.08.2009 kl. 13:52

[Avis]

Nordahl, Thomas (2009)

Én av ti ungdomsskoleelever får spesialundervisning VGnett - 28.01.2009 kl. 06:26

[Avis]

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008)

Sensurering av forskning

Hamar arbeiderblad [Kronikk]

Nordahl, Thomas (2008)

Sensurering av forskning

Hamar arbeiderblad [Kronikk]

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008)

Om forskning på spesialundervisning

Hamar arbeiderblad [Kronikk]

Nordahl, Thomas (2005)

Barns beste i Bergen tingrett

Bergens Tidende [Kronikk]

Gustavsen, Ann Margareth & Nordahl, Thomas (1)

Vurdering har en sammenheng med kjønnsforskjeller

Aftenposten [Kronikk]

Nordahl, Thomas & Kamp, Mikkel (1)

Brug af data handler om pædagogik

Gymnasieforskning [Kronikk]

Hansen, Ole; Lekhal, Ratib, Nordahl, Thomas, Norlund, Anita, Persson, Bengt & Qvortrup, Lars (1)

Temanummer om synlig læring

Paideia [Kronikk]

Lekhal, Ratib; Nordahl, Thomas, Norlund, Anita, Persson, Bengt, Qvortrup, Lars & Hansen, Ole (1)

Målrettede indsatser og forbedringer i skole og dagtilbud

Paideia [Kronikk]

Nordahl, Thomas; Dobson, Stephen, Hansen, Ole, Qvortrup, Lars, Persson, Bengt & Norlund, A. (1)

Leder - Evidensbasert pedagogisk praksis

Paideia [Kronikk]

Egelund, Niels; Krassel, Karl Fritjof & Nordahl, Thomas (2016)

Fra grundskole til ungdomsuddanelse - En register- og surveyanalyse af LP-modellens elever

[Report]. KORA.

Hansen, Ole Henrik; Nordahl, Thomas, Nordahl, Sigrid Øyen, Hansen, Line Skov & Hansen, Ole (2016)

Læringsrapport 2015 Uligheder og variationer - i dagtilbud

[Report]. Aalborg Universitetsforlag.

Nordahl, Thomas (2016)

Bruk av kartleggingsresultater i skolen: Fra data om skolen til pedagogsik praksis

[Scientific book]. Gyldendal Akademisk.

Nordahl, Thomas; Qvortrup, Lars, Skov Hansen, Line & Hansen, Ole (2015)

Resultater fra Kortlægningsundersøgelse i Brønderslev Kommune 2014

[Report]. Aalborg Universitetsforlag.

Roth, Solveig & Nordahl, Thomas (2015)

Positional identities in educational transitions: How parents guide young girls' Learning trajectories

[Academic lecture]. ERNAPE ARCTIC 2015.

Nordahl, Thomas (2015)

Faktisk inklusjon i skolen

[Article in business/trade/industry journal]. StatpedMagasinet, s. 50- 57.

Nordahl, Thomas (2015)

Bevissthet om barns trivsel og medvirking i barnehagen

Melvold, Line (red.). Bli bevisst: En bok om kvalitet i barnehagen

Nordahl, Thomas (2014)

Ole Hansen som kapasitetsbygger og kunnskapsmobiliserer i utdanningssystemet

Qvortrup, Lars (red.). Inklusionens historie og aktualitet. Festskrift til en ildsjel - Ole Hansen

Nordahl, Thomas (2014)

Skolens betydning for det videre livsløpet

[Popular scientific article]. Tidsskrift for Den norske legeforening, 134(22), s. 2224- 2224.

Berg, Bjørn; Nordahl, Thomas & Aasen, Ann Margareth (2014)

Kartlegging av prosjektet "Bedre læringsmiljø"

[Report]. Senter for praksisrettet utdanningsforskning.

Aasen, Ann Margareth; Nordahl, Thomas, Mælan, Ellen Nesset, Drugli, May Britt & Myhr, Lars Arild (2014)

Relasjonsbasert klasseledelse : et komplekst fenomen

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Denne rapporten er et resultat av et FoU-prosjekt Senter for praksisrettet utdanningsforskning har gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 9 skoler i Haugalandet har deltatt i prosjektet og har på den ene siden jobbet med skoleutvikling innenfor temaet relasjonsbasert klasseledelse og på den andre siden bidratt med empirisk datamaterialet både i form av kvantitative kartleggingsundersøkelser og kvalitative observasjonsstudier. I tillegg til de 9 skolene er det også benyttet kvantitativt datamateriale fra ytterligere 40 skoler. Hovedmålet med prosjektet har vært å få mer kunnskap om relasjonsbasert klasseledelse. Tradisjonelt sett har relasjonsbasert klasseledelse blitt forstått som en kombinasjon av lærerens relasjonelle og strukturelle ferdigheter. Problemstillingene rapporten har forsøkt å besvare er: 1. Hvordan vurderer og opplever ulike grupper av elever lærernes praksis relatert til en relasjonsbasert ledelse av klasser og undervisningsforløp? 2. Hvilke sammenheng er det mellom ulike elementer i læreres relasjonsbaserte klasseledelse og det faglige læringsutbytte til elevene? 3. I hvilken grad er det en sammenheng mellom kvaliteten på lærerens relasjonsbaserte klasseledelse og de resultatene som den enkelte skole oppnår? 4. Hvilke betingelser i utviklingsarbeid er av betydning for at lærernes faktisk skal endre sin utøvde relasjonsbaserte klasseledelse? Resultatene viser at verken lærere eller elever rapporterer om store og tydelige endringer umiddelbart etter prosjektet når det gjelder samspill, relasjoner, trivsel, atferd eller læring. Det er imidlertid tydelige tendenser i det kvantitative datamaterialet som indikerer positive prosesser på flere av de områdene som er vurdert, både sett fra elevenes og lærernes ståsted. Også intervju som er gjennomført viser at deltagerne opplever prosjektdeltagelse nyttig for å bli mer bevisst på egen daglige praksis. Trolig må et utviklingsarbeid av denne typen følges opp over enda lenger tid for å få optimal effekt. Et prosjekt som dette er en god start, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig for å sikre god klasseledelse blant alle lærerne ved en skole. Det ser ut til å være små forskjeller mellom de elevgruppene som er undersøkt i materialet. Det tyder derfor på at de fleste elevene har et godt forhold til sine lærere gjennom opplevelse av å bli sett og hørt, og at lærerne har god struktur på undervisningen og framstår som tydelige voksenpersoner. I tillegg kommer det tydelig frem at lærerens faglige feedback til elevene er viktig for både den sosiale relasjonen og den strukturelle ledelsen. Av den grunn inkluderes feedback inn i forståelsen av hva relasjonsbasert klasseledelse er, i denne rapporten. Det ser derfor ut til at feedback, relasjon og struktur er gjensidig avhengig av hverandre. Det tydeligste funnet fra prosjektets datamateriale er den store forskjellen mellom lærere og skoler på flere av de variablene som er undersøkt. Dette kommer til syne både i det kvantitative og det kvalitative datamaterialet. Det ser ut til at de skolene som fungerer generelt godt med både lærere som vurderer skolemiljøet og egen kompetanse høyt, samtidig som elevene har et godt læringsutbytte, er de skolene der det er minst forskjell mellom lærerne. Det betyr at dyktige lærere blir enda dyktigere i gode skoler og at det ser ut til at lærere profiterer på å arbeide i en god kollektiv skolekultur.

Mælan, Ellen Nesset; Nordahl, Thomas & Håland, Kjersti Sørmoen (2014)

Prinsipper og prosedyrer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning – Telemark fylke

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Drugli, May Britt & Nordahl, Thomas (2014)

Dyrk lærernes relasjonskompetanse

[Article in business/trade/industry journal]. Psykologisk.no, s. 1- 16.

Lekhal, Ratib; Kostøl, Anne Kristoffersen, Nordahl, Thomas, Sunnevåg, Anne-Karin, Løken, Gro, Vigmostad, Inger & Myhr, Lars Arild (2014)

Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte. En kvantitativ og kvalitativ evaluering av prosjektet: «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» i videregående opplæring, 2010–2013

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Hensikten med denne rapporten er å presentere den kvantitative og kvalitative kartleggingsundersøkelsen som er gjennomført i de sju skolene som har deltatt i utviklings- og forskningsprosjektet «Klasseledelse, lærerautoritet og læringsutbytte» (KLL). Formålet er å undersøke om endringsarbeidet som har blitt gjennomført i KLL-skolene har ført til positive endringer. Problemstillingene som ble undersøkt var følgende: • Hvilken endring og utvikling viser resultatene fra første til andre kartlegging på de ulike fokusområdene (Skolekultur, Undervisning, Elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og Opplevelse atferdsproblematikk)? • Skiller KLL – skolene seg fra resten av skolene i fylkeskommunen når det gjelder elevenes gjennomstrømning og læringsutbytte? • Hvilke erfaringer er gjort av de ansatte på skolene i forhold til implementering og gjennomføring i prosjektet? Resultatene fra KLL viser en positiv utvikling for lærerne på samtlige fokus/temaområder med unntak av arbeid med faktoren fagsentrert undervisning (hverken positiv eller negativ). Også når det gjelder resultater på elevnivå viser KLLskolene positiv fremgang. Skolene viser en positiv utvikling på antall fraværsdager (nedgang) og andel elever som har fullført- og bestått videregående opplæring. Videre ser det ut som om det er store variasjoner i hvilke erfaringer de ansatte på skolene har gjort seg gjennom prosjektet, både når det gjelder positive og negative erfaringer. Vi vil understreke at denne studien ikke gir mulighet til å trekke kausale slutninger (det vil si årsakssammenhenger). Vi kan ikke se bort fra at endringen som har skjedd fra T1 til T2 (første og andre måling) kan skyldes andre årsaker vi ikke har kontroll over eller har målt i denne studien.

Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen, Sunnevåg, Anne-Karin, Knudsmoen, Hege & Vigmostad, Inger (2013)

En god kartleggingsmetode som ikke er uttrykk for en skoleforståelse av læring

[Article in business/trade/industry journal]. Første steg, 3, s. 50- 53.

Nordahl, Thomas; Berg, Bjørn, Myhr, Lars, Vigmostad, Inger, Håland, Kjersti Sørmoen & Overland, Terje (2013)

Evaluering av PP-tjenesten i Bergen kommune

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (2013)

Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Læreprofesjonalitet

[Textbook]. Fagbokforlaget.

Manger, Terje; Lillejord, Sølvi, Nordahl, Thomas & Helland, Turid (2013)

Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Undervisning og læring

[Textbook]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2013)

Forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid i barnehager

[Report]. Utdanningsdirektoratet, http//www.udir.no/barnehage.

Nordahl, Thomas (2012)

Pedagogisk analyse: Beskrivelse av en pedagogisk analysemodell til bruk i grunnskolen

[Scientific book]. Gyldendal Akademisk.

Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen, Sunnevåg, Anne-Karin, Aasen, Ann Margareth, Løken, Gro & Knudsmoen, Hege (2012)

Det ved vi om - vurdering for læring

[Scientific book]. Dafolo forlag.

Nordahl, Thomas (2012)

Kvalitet i barnehager vurdert ut fra resultater fra spørreundersøkelsene

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Sunnevåg, Anne-Karin & Nordahl, Thomas (2012)

Forståelse av forsknings- og utviklingsarbeid i barnehager

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Nordahl, Thomas (2012)

Klasseledelse

[Scientific book]. Gyldendal Akademisk.

Oversatt til norsk av Kirsten Hemmer

Nordahl, Thomas; Kostøl, Anne Kristoffersen, Sunnevåg, Anne-Karin, Aasen, Ann Margareth, Løken, Gro, Dobson, Stephen R & Knudsmoen, Hege (2012)

Vurderingspraksis : beskrivelse av en pedagogisk analysemodell til bruk i grunnskolen

[Scientific book]. Gyldendal Akademisk.

Knudsmoen, Hege; Myhr, Lars, Vigmostad, Inger, Aasen, Ann Margareth, Nordahl, Thomas & Håland, Kjersti Sørmoen (2012)

Det må være rom for begge deler: Forskningsarbeid - med rom for alle og blikk for den enkelte

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av tilpasset opplæring i forholdet mellom vanlig undervisning og spesialundervisning i Lillehammer kommune. Lillehammerkommune har hatt en markant økning i vedtak av spesialundervisning og ressursfordelingen til det etter innføringen av Kunnskapsløftet. I skoleåret 2006/2007 ble det brukt 20 375 timer til spesialundervisning i kommunen, mens det i skoleåret 2010/2011 ble brukt 38 569 timer. Kommunens formål med dette forskningsarbeidet er å legge tilrette for et utviklingsarbeid der kvaliteten på undervisningen skal inkludere en større andel av elevene i det ordinære opplæringstilbudet. Evalueringen ble utformet for å besvare følgende problemstillinger: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Lillehammer kommune? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, og er denne ressursfordelingen likeverdighet i forhold til de øvrige elevene i grunnskolen? ·· Hvilke tiltak kan kommunen iverksette for å bedre kvaliteten på både den vanlige undervisningen og spesialundervisningen? I denne rapporten presenteres resultater fra evalueringen av tilpasset opplæring generelt, med særlig fokus på spesialundervisning i Lillehammer kommune. Målet med evalueringen har både vært å identifisere faktorer som forklarer situasjonen slik den er i dag og å fremme forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i Lillehammerskolene. For å gi svar på de tre problemstillingene er forskningsdesign satt sammen som en kvalitativ metode preget av triangulering ved at kvalitative og kvantitative dataene utfyller hverandre. De kvalitative dataene er knyttet til intervjuer av skoleeieradministrasjonen, skoleledere, lærere og PP-tjenesten og en casestudie av spesialundervisning, gjennomført ved en barne- og en ungdomsskole. Videre er det foretatt en dokumentanalyse av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter i studien. De kvantitative dataene presenteres som resultater fra nasjonale prøver, eksamen, elevundersøkelsen og GSI data relatert til spesialundervisning. Skoleeier har foretatt en snuoperasjon ved at den økonomiske tildelingsmodellen for inneværende skoleår er overført til den ordinære opplæringen, da ressurser for vedtak om spesialundervisning i 1–5 timer per uke inngår i den ordinære ressursrammen. Dette er gjort med en begrunnelse om å styrke den ordinære opplæringen, da man ikke har fått tilleggsressurser når vedtak om spesialundervisning økte gjennom Kunnskapsløftet og man ønsker at flere elever får dekket sine behov innenfor den ordinære undervisningen. Informantene på skolene er i all hovedsak fornøyd med denne endringen og de forteller at de klarer å gi et mer fleksibelt opplæringstilbud. På bakgrunn av datamaterialet vil vi i sammendraget besvare problemstillingene som følger. Den høye forekomsten av spesialundervisning etter Kunnskapsløftet kan knyttes til følgende forhold: Skolene i Lillehammer formidler et ønske om å drive inkluderende skoler, men normalitetsbegrepet blir på mange skoler praktisert i en for snever forståelsesramme slik at mange elever blir vurdert til å ha behov for spesialundervisning. En opplevelse av økt fagtrykk i Kunnskapsløftet er en faktor som har økt forskjellen mellom ønsket og reell praksis i skolene. Videre har skolene og PP-tjenesten ikke utviklet et god nok systemrettet arbeid, for eksempel i førtilmeldingsfasen. Det er store mangler ved vurderingsarbeidet av spesialundervisningen. Dette fører til at spesialundervisning sjelden avsluttes og at elevene mottar spesialundervisning gjennom hele grunnskolen.

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Løken, Gro (2011)

"Det er fedt" - Evaluering af det frivillge 10. skoleår i Danmark

[Report]. Dafolo A/S.

Nordahl, Thomas (2011)

Vurdering for læring - Rettet mot grunnskolen

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Nordahl, Thomas (2011)

Læreren som leder af klasser og undervisningsforløb

[Scientific book]. Dafolo A/S.

Nordahl, Thomas; Løken, Gro, Knudsmoen, Hege, Aasen, Ann Margareth & Sunnevåg, Anne-Karin (2011)

Kjennetegn på skoler med små kjønnsforskjeller

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Det er gjennom de senere årene godt dokumentert at jenter gjør det langt bedre i skolen enn gutter. Dette gjelder både i forhold til skolefaglige prestasjoner, utvikling av sosiale ferdigheter og atferd på skole. Videre er det også slik at 7 av 10 elever som mottar spesialundervisning er gutter. Til en viss grad kan det hevdes at jenter er vinnere i dagens utdanningssystem, og at det er en stor andel gutter som mislykkes og faller utenfor. I denne studien har vi ut fra et stort kvantitativt datamateriale, identifisert fire skoler med relativt små kjønnsforskjeller. I disse skolene gjør gutter det omtrent like bra og på noen områder bedre enn jentene. Det er dessuten generelt et godt læringsutbytte for alle elever i disse skolene. Både i lesing, skriving, matematikk og engelsk har guttene gode kunnskaper og ferdigheter, og guttene viser også en hensiktsmessig atferd og trives godt i disse skolene. I de utvalgte skolene med små kjønnsforskjeller har vi intervjuet både skoleledere, lærere og elever for å finne ut hva som kjennetegner skolene, læringsmiljøet og den undervisingen som foregår der. Ut fra dette har vi forsøkt å få en forståelse for og noen forklaringer på hvorfor guttene lykkes relativt bra i disse skolene. De primære og viktigste forklaringene vi har på de små kjønnsforskjellene vi finner her, er knyttet til at dette er skoler med en generelt god allmennpedagogikk. Det er en rekke fellestrekk ved den pedagogiske praksisen som gjennomføres i disse skolene og det er denne praksisen som gir gode resultater for både gutter og jenter. Dette er knyttet til både undervisningen og læringsmiljøet i skolene. Vi kan si at disse fire skolene er gode skoler med lærere som tar ansvar og framstår som tydelig voksne. Det er en støttende og positiv relasjon mellom elev og lærer, der elevene opplever anerkjennelse fra lærerne og det er god struktur på undervisningen. Dette er i samsvar med internasjonal pedagogisk forskning som viser at disse faktorene har en stor effekt på elevenes læringsutbytte.Vi finner relativt lite av den sterkt individualiserte undervisningen med stor vekt på ansvar for egen læring, arbeidsplansprinsipper og andre former for selvregulert læring. Det kan være slik at den sterkt individualiserte undervisningen gir gutter større problemer og utfordringer enn jenter, og at det lett kan bli store kjønnsforskjeller i skoler som vektlegger disse undervisningsprinsippene mye. Det er relativt få gutteorienterte aktiviteter i disse skolene, og de er i beste fall kun en sekundær forklaring på guttenes positive resultater. I den grad skolene foretar en tilpasning til gutters behov skjer det ved å tilpasse noe av innholdet i skolen og fagene til gutters interesser og verdier.

Knudsmoen, Hege; Løken, Gro, Nordahl, Thomas & Overland, Terje (2011)

«Tilfeldighetenes spill»: En kartlegging av spesialundervisning 1–4 timer pr. uke

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

I denne kartleggingen av spesialundervisningen til elever som mottar fra 1–4 timer pr. uke er det gjennomført både en kvantitativ kartlegging og en kvalitativ studie i form av intervjuer med representanter fra skoleeiere, skoleledere og ansatte i PP-tjenesten i fem kommuner. De kvantitative dataene er basert på en kartleggingsundersøkelse med 2763 elever og deres læreres vurdering, fra elever i 5. til og med 10. klasse i 45 grunnskoler i 8 fylker. Svarprosenten er på 90,1. Det har vært vesentlig å finne fram til kjennetegn ved denne elevgruppen ut fra en sammenligning med andre elevgrupper, særlig variasjoner mellom skoler når det gjelder skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, motivasjon, atferd på skolen, relasjoner og opplevelse av undervisningen. De kvantitative resultatene viser at elevgruppen har dårlige resultater, både faglig og sosialt og at disse elevene har relativt lav motivasjon og en noe dårlig elevatferd i skolen. Motivasjon har en sterk forklaringskraft på elevenes skolefaglige prestasjoner. Det kan føre til at elevene har behov for mer spesialundervisning. Sammenlignet med de elevene som mottar mer enn 4 timer med spesialundervisning pr. uke er det små forskjeller mellom gruppene i det kvantitative materialet. Hovedkonklusjonen er at det er svært vanskelig å finne spesifikke kjennetegn ved elever som mottar 1–4 timer spesialundervising når vi sammenligner med elever som mottar et større omfang spesialundervisning. Det er ikke slik at vi finner noen klare sammenhenger mellom antall timer til spesialundervisning og elevenes behov og forutsetninger, og det finnes i dette materialet ingen empirisk støtte for at elever som mottar lite spesialundervisning har noe mindre behov for spesialundervisning, enn de som mottar mer enn 4 timer pr. uke. Dette indikerer at det ikke bare er elevenes behov, men i like stor grad ulike betingelser ved den enkelte skole og i den ordinære undervisningen som er bestemmende for det antallet timer med spesialundervisning elevene får. Gjennom intervjuene formidles det at innholdet i spesialundervisning knyttes til fag- og timefordelingen, og at det er relativt små avvik fra læreplanen når det gjelder elever som mottar spesialundervisning i 1–4 timer pr. uke. Det er variasjoner i hvordan IOP anvendes, og kartleggingen viser til at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom innholdet i den individuelle opplæringsplanen og den faktisk gjennomførte undervisningen. Organiseringen av denne formen for undervisning ser også ut til å variere sterkt. Vedtak om spesialundervisning i 1 til 4 timer pr. uke fattes ofte for elever som trenger mer struktur i opplæringen grunnet konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, enn hva den ordinære opplæringa kan gi. Dette kan betraktes som å være sosialpedagogiske tiltak mer enn spesialundervisning.

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Løken, Gro (2011)

«Det er fedt». Evaluering av det frivillige 10. skoleår i Danmark

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Nordahl, Thomas (2010)

Skole, lærere og elever i ulike TV-programmer

[Article in business/trade/industry journal]. Pedagogisk profil, s. 24- 27.

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin, Aasen, Ann Margareth & Kostøl, Anne Kristoffersen (2010)

Uligheder og variationer - Danske elevers motivation, skolefaglig læringsudbytte og sociale kompetencer

[Scientific book]. Dafolo A/S.

Nordahl, Thomas; Allerup, Peter, Wilson, Dordy, Klewe, Lars, Hausstätter, Rune Sarromaa & Torre, André (2010)

Kunnskapsløft projektets kvantitative Del III Gjennomføring av kvantitative spørreundersøkelse

[Report]. Høgskolen i Hedmark & The Danish School Of Education, Aarhus University.

Nordahl, Thomas; Lillejord, Sølvi & Manger, Terje (2010)

Livet I Skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

[Scientific book]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2010)

Eleven som aktør: Fokus på elevens læring og handlinger i skolen

[Scientific book]. Universitetsforlaget.

Allerup, Peter; Wilson, Dordy, Klewe, Lars, Nordahl, Thomas, Hausstätter, Rune Sarromaa & Torre, André (2010)

Kunnskapsløft projektets kvantitative Del III: Gjennomføring av kvantitative spørreundersøkelse: Metoderapport

[Report]. Forlag1.dk.

Aasen, Ann Margareth; Kostøl, Anne Kristoffersen, Nordahl, Thomas & Wilson, Dordy (2010)

«Onger er rare»: Evaluering av spesialundervisning i Østre Toten kommune «Kids are funny»: Evaluation of special education in East Toten

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Høgskolen i Hedmark fikk høsten 2009 i oppdrag av Østre Toten kommune om å evaluere spesialundervisningen i kommunen. Østre Toten har de senere årene hatt en markant økning i andel elever som mottar spesialundervisning. For skoleåret 2008/09 var det 9,6 % av elevene i Østre Toten som mottok spesialundervisning, mens landsgjennomsnittet lå på 7,2 %. På bakgrunn av denne informasjonen og samtaler med Østre Toten kommune ble det formulert to problemstillinger til prosjektet: ·· Hvilke faktorer tilknyttet elevgrunnlaget, driften av grunnskolene, læringsmiljøet og gjennomføringen av den vanlige undervisningen kan forklare den høye forekomsten av spesialundervisning i Østre Toten? ·· Gir den store andelen ressurser som i dag brukes på spesialundervisning de ønskede resultater, er denne ressursfordelingen likeverdig i forhold til de øvrige elevene? I denne forskningsrapporten presenteres resultater fra evaluering av spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Målet med evalueringen har vært todelt. For det første skal evalueringen gi et grunnlag for å identifisere faktorer som forklarer den situasjonen som pr i dag eksisterer i kommunen. Videre skal det på bakgrunn av denne analysen fremmes forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringstilbudet i grunnskolene i Østre Toten kommune. For å gi svar på problemstillingene er det utviklet et evalueringsdesign bestående av både kvalitative og kvantitative metoder. De kvalitative metodene har vært knyttet til intervjuer av skoleadministrasjonen, skoleledere, lærere og PPT samt dokumentanalyser av sakkyndige vurderinger, individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter. De kvantitative tilnærmingene har omhandlet en gjennomgang av nasjonale prøver, eksamensresultater, elevundersøkelsen samt annen kommunal statistikk relatert til spesialundervisning. Ut i fra funnene i det empiriske materialet og vurderinger av disse funnene, er hovedforklaringene på den høye forekomsten av spesialundervisning i kommunen, jf. den første problemstillingen, knyttet til følgende forhold: ·· En for ensidig anvendelse av individperspektivet på elevenes problemer i skolen ·· En utilsiktet effekt av tidlig innsats ·· Manglende kjennskap til og bruk av forskningsbasert kunnskap på alle nivåer Denne evalueringen har ikke et design som gjør at forskerne kan si noe sikkert om de resultatene som er funnet er en konsekvens eller effekt av spesialundervisningen. Ut i fra de analyser som har blitt gjort av den empirisk baserte kunnskapen forskerne har fått tilgang til, er det tre hovedmomenter som kan bidra til svar på den andre problemstillingen: ·· Skolenes resultater på nasjonale prøver, eksamensresultater og elevundersøkelsen ·· Den relative andelen av skolenes økonomiske ressurser som går til spesialundervisning ·· Forholdet mellom kvaliteten på vanlig undervisning og behovet for spesialundervisning Tiltakene som foreslås i rapporten er basert på hva som fungerer relativt bra i kommunen og de mer generelle vurderingene som er gjort med basis i annen forskning. This research report presents the results of an evaluation of special education in East Toten. The municipality has in recent years been a marked increase in the proportion of students receiving special education, and evaluation is done on request from the municipality. In cooperation with the East Toten, it was formulated two issues: Which factors associated with pupil basis, the operation ·· of primary schools, learning environment and the implementation of the regular education may explain the high incidence of special education in East Toten? ·· Provides the large amount of resources currently spent on special education requirements, this resource allocation equitable in relation to the

Nordahl, Thomas; Manger, Terje & Lillejord, Sølvi (2010)

Livet I Skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

[Scientific book]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2010)

Mulige sammenhenger mellom dårlige skoleprestasjoner og folks helse

[Academic lecture]. Folkehelsekonferanse.

Nordahl, Thomas (2010)

Utfordringer i skolen og lærerens betydning

[Academic lecture]. Skolerigsdag 2010.

Nordahl, Thomas (2010)

Tilpasset opplæring: Fra ideologi til praksis

[Academic lecture]. Utdanningsforskning - Forskningsrådets seminar forKUF-komiteen på Stortinget.

Nordahl, Thomas (2010)

Om LP-modellen

[Academic lecture]. LP-informationsdag.

Nordahl, Thomas (2010)

Samarbeid hjem skole: De foresattes viktige rolle

[Academic lecture]. Samarbeid hjem skole - de foresattes viktige rolle.

Nordahl, Thomas (2010)

Kvalitet i skolen: Hva sier forskning om skoler som lykkes godt med å løse oppgaven?

[Academic lecture]. Faglig og politisk konferanse om kvalitet i skolen - og kommunen som "skoleeier".

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin, Aasen, Ann Margareth & Kostøl, Anne Kristoffersen (2010)

Uligheder og variationer: Danske elevers motivation, skolefaglig læringsudbytte og sociale kompetencer

[Scientific book]. Professionshøjskolen, University College Nordjylland,.

Lillejord, Sølvi; Manger, Terje & Nordahl, Thomas (2010)

Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap: Lærerprofesjonalitet

[Textbook]. Fagbokforlaget.

Gustavsen, Ann Margareth & Nordahl, Thomas (2009)

Atferdsproblemer i norsk skole - et mindre problem enn antatt

[Article in business/trade/industry journal]. Bedre Skole, s. 22- 27.

To studier viser at atferdsproblemene i norsk skole er blitt redusert i tidsrommet 1995-2009. Når man sammenligner resultatene med Danmark, så der det ikke ut til at norsk grunnskole har mer atferdsproblemer enn den danske. Dette er motsatte resultater av hva man kom frem til i PISA-undersøkelsene.

Nordahl, Thomas (2009)

Spesialundervisning og tilpasset opplæring i lys av evalueringen av Kunnskapsløftet og Midtlyngutvalgets utredning (Nou 2009:18 Rett til læring)

[Academic lecture]. Skolekonferansen.

Nordahl, Thomas & Egelund, Niels (2009)

Billeder af situationen i den danske grundskole LP-modellen, forskningsbaseret viden - vi gør det, der virker

[Scientific book]. Dafolo.

Manger, Terje; Lillejord, Sølvi & Nordahl, Thomas (2009)

Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

[Textbook]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas; Mausethagen, Sølvi & Kostøl, Anne Kristoffersen (2009)

Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer : en kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene / Schools with limited and large signs of behavioral problems

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Atferdsproblematikk har i mange sammenhenger framstått og framstår fortsatt som en av de største utfordringene lærere møter i både grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet, 2008). I denne rapporten presenteres resultatene fra et forskningsprosjekt der det er identifisert organisatoriske og kontekstuelle kjennetegn ved skoler med lav forekomst av atferdsproblemer. Forskningsarbeidet er basert på både kvantitative og kvalitative analyser. Gjennom statistiske analyser av en kartleggingsundersøkelse våren 2008 er det identifisert tre skoler med relativt omfattende atferdsproblemer og tre skoler med lite atferdsproblemer. Det er valgt en ungdomsskole og to barneskoler i hver av de to skoletypene. I disse seks skolene er det senere foretatt både en strukturert og mer åpen observasjon av undervisningen og intervjuer av lærere og rektorer. Til sammen er det observert 108 undervisningsøkter og gjennomført 36 intervjuer. Gjennom en vurdering av sammenhengene mellom det kvalitative og kvantitative materialet har vi kunne framstille og dokumentere likheter og forskjeller mellom disse skolene. Resultatene viser at det er systematiske og tydelige forskjeller mellom skoler med henholdsvis lite og mye atferdsproblemer. Skolene med lite atferdsproblemer har lite bråk og uro i timene, få elever som viser en utagerende atferd, et godt læringsutbytte blant elevene, lite spesialundervisning og god arbeidsinnsats. Det er en klar sammenheng mellom atferden blant elevene på skole og deres arbeidsinnsats og læringsutbytte. Disse positive resultatene ser ut til å ha en klar sammenheng med ledelse, organisering, læringsmiljø, klasseledelse og undervisning i disse skolene. På skolenivå er det tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærere, lite bruk av organisatorisk differensiering i nivågrupper eller aldersblanding og et relasjonelt elevsyn der elevens problemer sees i en kontekstuell sammenheng. På klassenivå bærer undervisningen preg av autoritativ klasseledelse, positive relasjoner mellom elever og lærere, et godt samhold mellom elevene i stabile sosiale felleskap, tydelige forventinger til læring og atferd og aktivt bruk av ros og oppmuntring. De interne faktorene vi finner i skoler med lite atferdsproblemer er i stor grad de faktorene som forskning beskriver at beskytter mot atferdsproblemer i skolen. Dette understreker at skolene med lite atferdsproblemer vektlegger undervisningsog organiseringsprinsipper både på skole- og klassenivå som vil forebygge atferdsproblemer og som det er dokumenteres at resulterer i en pro-sosial atferd blant elevene, et positivt læringsmiljø og et godt læringsutbytte. Social and behavioural problems are amongst the most serious challenges on the learning environment seen in today¿s schools (Kunnskapsdepartementet, 2008; Ogden, 2001; Sørlie, 2000; Nordahl, 2000; Kjærnslie et al., 2004). This project has aimed to identify organisational and contextual features in schools and classrooms with limited signs of social and behavioural problems in particular, based on both quantitative and qualitative analysis. Based on a large survey investigation (Nordahl and Sunnevåg, 2008), three schools with limited signs and three schools with large signs were selected. There were performed classroom observations and interviews, and there was an aim to analyze on classroom level as well as school level. Thus, through the quantitative and qualitative analysis we are able to say something about differences and similarities amongst these six schools. Contextual features in the plus-schools are, amongst others, good classroom management, good relationships between teacher and students, engaging teaching, adapted education within the classroom environment, high emphasis on

Nordahl, Thomas & Hausstätter, Rune Sarromaa (2009)

Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Evalueringen av situasjonen til elever med særlige behov under Kunnskapsløftet ble gjennomført i perioden 2007-2008. Denne evalueringen ble gjort med utgangspunkt i en rekke ulike empiriske kilder. I tillegg fra GSI data tar denne evalueringen utgangspunkt i svar fra 4045 elever og deres lærere. Det er også innhentet kvantitative data fra skoleleder i 176 skoler og kvalitative data fra elever, deres foreldre og kontaktlærere samt skoleledere og skoleeier. I sum gir disse dataene en god beskrivelse av situasjonen til elever med særlige behov i grunnskolen. Data fra GSI understreker ett generelt trekk ved omfanget av spesialundervisningen i skolen. Det er en klar økning i spesialundervisning i grunnskolen både som en del av det generelle pedagogiske tilbudet og i form av et segregert opplæringstilbud. Den politiske målsetning om å redusere behovet for spesialundervisning og heller satse på tilpasset opplæring i den norske skolen, har ikke ført til en reduksjon av spesialundervisningen. Data fra det kvantitative materialet viser at elever som mottar spesialundervisning gjør det signifikant dårligere på samtlige målte variabler enn elever som ikke mottar spesialundervising. I tillegg er det en betydelig gruppe elever som av kontaktlærer blir definert som elever med særlige behov som ikke mottar spesialundervisning. I vårt materiale er over 20 prosent av elevene definert som elever som har en spesifikk type vanske. En nærmere analyse av de skolefaglige prestasjonene viser at det er svært stor variasjon mellom skoler i forhold til elevenes skolefaglige prestasjoner og hvorvidt de får tilbud om spesialundervisning. Det er mange elever i grunnskolen som gjør det svært dårlig faglig uten at de har spesialundervisning. På tross av et tydelig politisk vektlegging av tidlig hjelp som en del av kvalitetshevingen av utdanningstilbudet er det en jevn stigning i antallet elever som mottar spesialundervisning utover grunnskolen. Det er bred enighet om at tidlig hjelp er viktig. Likevel er det en stabil økende mengde spesialundervisning utover klassetrinnene. Denne fordelingen synes å ha vært stabil over lang tid og det er ingen tegn på at skolene går over til å fokusere mer på spesialundervisning i lavere klasser. Kunnskapsløftet har derfor ikke ført til en markert større vektlegging på tidlig intervensjon i forhold til elever med særskilte behov. The evaluation of how children with special educational needs have fared with the new curriculum, Knowledge Promotion, was carried through in the period 2007-2008. This evaluation used a range of different empirical sources. Quantitative data was extracted from GSI (the primary and secondary school information system), from a questionnaire answered by 4045 pupils and their teachers, and from a questionnaire answered by principals at 176 schools, and the qualitative data was drawn from 15 pupils, their parents, and the pupils' teachers, principals, and school owners. The data from the GSI emphasizes a general development in the area of special educational needs: the number of pupils receiving special education is increasing, both in segregated and in integrated settings. The politically driven aim to reduce special education has not, then, been translated into practice. Quantitative data shows that pupils receiving special education perform significantly less on a number of variables compared to those who do not receive special education. In addition, there are a significant number of pupils who, from the teachers¿ perspective, need special education, but do not receive it. A closer examination of academic performance shows that there is a great variability between schools. This variance also influences who does and who does not receive special education. The

Nordahl, Thomas; Sunnevåg, Anne-Karin & Ottosen, Anna Linnea (2009)

LP-modellen : evaluering av LP-modellen 2006-2008 / Evaluation of the LP-model

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

I denne forskningsrapporten presenteres kvantitative og kvalitative resultater av arbeidet med LP-modellen i perioden 2006-2008. Høsten 2006 ble LP-modellen implementert 105 skoler i 33 kommuner i Norge. Lillegården kompetansesenter har hatt ansvaret for implementeringen av LP-modellen, og Høgskolen i Hedmark har gjennomført en evaluering av dette utviklingsarbeidet. Gjennom evalueringen av arbeidet med LP-modellen har hensikten vært å bidra til at skolene og lærerne skulle kunne få kunnskaper og ferdigheter knyttet til å utvikle gode læringsmiljø. Gjennom to kartleggingsundersøkelser, den første foretatt høsten 2006 og den andre våren 2008, har skolene hatt mulighet til å se hvilke områder innenfor læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte de burde fokusere på for så etter ca to år kunne studere den endring og utvikling som har skjedd på disse områdene gjennom prosjektperioden. Denne forskningsrapporten handler om hvilke resultater LP-skolene har oppnådd, og eventuelt hvilken sammenheng disse resultatene har med det implementeringsarbeidet som har foregått i prosjektperioden. Resultatene viser at det har vært en positiv utvikling innenfor flere områder i LP-skolene. Utviklingsarbeidet har gitt resultater både for elevenes læringsutbytte og læringsmiljø og for lærernes arbeidssituasjon. Resultatene uttrykker at lærerne klart opplever en mer samarbeidsorientert skolekultur, samtidig som det er mer struktur på undervisningen og en bedre atferd hos elevene. Det betyr at lærerne samarbeider bedre, har et mer positivt syn på elevene og opplever at de takler atferdsproblemer på en hensiktsmessig måte. Det har vært noe mindre utvikling innenfor elevvurderingene, men resultatene viser at elevene opplever mindre bråk og uro i undervisningen, de skolefaglige prestasjonene viser en liten forbedring og elevene klarer i større grad å innordne seg på skolen. Andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert med 15 % sett i forhold til utviklingen innen spesialundervisning ellers i grunnskolen. Implementeringsarbeidet har vært av variabel kvalitet. Mange skoler, PPkontorer og skoleeiere har realisert en implementering i samsvar med intenskjonene i LP-modellen, men mange skoler har ikke hatt en tilfredsstillende implementering og hvor endring av praksis ikke har vært tydelig nok. Det er store variasjoner i grad av vellykket implementering og felles for mange skoler er at noen deler at implementeringsarbeidet har gått bedre enn andre. Skolene har lykkes best i forhold til opplæring og i forståelse av LP-modellen, men har hatt vansker med å følge analysemodellen, få i gangsatt tiltak og forankre arbeidet i skolen. Evalueringen viser også at det er en sammenheng mellom en vellykket implementering og aktiv støtte, involvering fra skoleeier og god veiledning av PP-tjeneste. During the fall of 2006, the LP-model was implemented in 105 schools in 33 municipalities in Norway, and in this research report, quantitative and qualitative results from the project are prestented. Lillegården Resource Center has been responsible for the implementation process, while Hedmark University College has carried out the evaluation. Throughout the evaluation, the aim has been to contribute to an upgrading of skills and competence within the area of creating good learning environments. Through two survey investigations, carried out in 2006 and 2008, the participating schools have been able to decide what areas within the learning environment they should prioritize and also to assess development and progress in the project period. The research report focuses on the results that the schools have accomplished, as well as what relation the results may have with the implementation processes. The results show th

Nordahl, Thomas; Tveit, Arne, Ertesvåg, Sigrun K., Ertesvåg, Sigrun K., Nergaard, Svein, Gustavsen, Ann Margareth, Gustavsen, Ann Margareth & Sunnevåg, Anne-Karin (2009)

Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet

[Scientific book]. Utdanningsdirektoratet.

Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet er en nettbasert veileder. Materiellet består av korte forskningsbaserte artikler om sentrale temaer som klasseledelse, relasjoner, forventninger, mobbing og samarbeid hjem-skole. I alle artiklene gis konkrete råd til skolens arbeid med læringsmiljøet. I tillegg til artikler, inneholder Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet ressurser knyttet til temaene. Forskergruppen har, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, laget et selvstendig og forskningsbasert materiell, hvor de har ansvar for innhold og utforming. Materiellet er beskyttet av lov om opphavsrett til åndsverk. © Forskergruppen 2009.

Haug, Peder & Nordahl, Thomas (2009)

Tilpasset opplæring: Hvor står vi i dag? Hva er hovedutfordringene?

[Academic lecture]. Skolekonferansen.

Manger, Terje; Lillejord, Sølvi, Nordahl, Thomas & Helland, Turid (2009)

Livet i skolen 1. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap

[Textbook]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2008)

Resultater og utfordringer i arbejdet med LP-modellen

[Academic lecture]. LP-modellen, læringsmiljø og pedagogisk analyse : forskningsbasert kunnskap, vi gjør det som virker. Første nordiske konference om LP-modellen.

Nordahl, Thomas (2008)

Lærerens valgmuligheter i undervisningen

[Popular scientific article]. Kognition og Pædagogik, 18(67), s. 20- 35.

Nordahl, Thomas (2008)

Jenters og gutters situasjon og læringsutbytte i skolen

[Article in business/trade/industry journal]. Bedre Skole, jan.08(1), s. 86- 91.

Artikkelen beskriver og drøfter forskjellene mellom gutter og jenters situasjon og læring i skolen med bakgrunn i kvantitative data

Nordahl, Thomas & Sunnevåg, Anne-Karin (2008)

Spesialundervisningen i grunnskolen : stor avstand mellom idealer og realiteter Special education in compulsory primary and lower secondary school : a large difference between ideals and realities

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

I denne rapporten presenteres noen sentrale empiriske resultater relatert til spesialundervisning og elever med ulike problemer og vansker i skolen. Dataene er hentet fra en kartleggingsundersøkelse ved årsskiftet 2006/07 ved 104 grunnskoler i Norge. Informanter er elevene fra 5.¿10. klasse og deres kontaktlærere. Intensjonen er ikke å gi en vurdering av spesialundervisningens resultater eller effekter fordi dette empiriske materialet ikke gir grunnlag for det. Hensikten med rapporten er å presentere et bilde av hvordan elever som mottar spesialundervisning opplever hverdagen i dagens grunnskole. Resultatene viser at ca. 20 % av elevene i grunnskolene defineres av lærerne til å ha vansker eller diagnoser. I vårt materiale mottar 7,4 % av disse elevene spesialundervisning. Dataene viser en markant økning av spesialpedagogisk hjelp fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Andelen elever som mottar spesialundervisning er størst på 9. klassetrinn. Disse funnene er ikke i samsvar med ambisjonen om tidlig innsats i forhold til barn og unge som har problemer i skolen. Spesialundervisningen settes inn alt for sent. Elever som mottar spesialundervisning skårer signifikant dårligere enn andre elever på nesten alle områder som blir målt. De elevgruppene som kommer dårligst ut på alle resultatområdene er elever med atferdsproblemer med og uten ADHD-diagnose. De trives dårligere på skolen enn alle andre grupper av elever, de viser en dårlig atferd, de opplever å ha et dårligere forhold til medelever, de har lavere motivasjon og arbeidsinnsats og dermed et langt dårligere læringsutbytte. Innenfor elevgrupper med samme vansker er det liten forskjell i resultater enten de mottar eller ikke mottar spesialundervisning. Det kan se ut til at det er flere forhold enn elevens behov som avgjør hvem som får spesialundervisning. Fraværet av forebyggende innsats i skolen sammen med et sterkt kategorisk og individorientert perspektiv kan forklare den sene innsatsen som spesialundervisningen bærer preg av. Det resulterer i at elever fratas rettigheter de har, det innebærer en sløsing med økonomiske ressurser og det er en uheldig anvendelse av faglig kunnskap. In this report, central empirical findings are presented in relation to special education and students with different problems and difficulties in school. The information is gathered from a survey investigation undertaken in 104 compulsory primary and lower secondary schools in Norway in 2006/07. Informants are students in the 5th to 10th grades and their teachers. The intention is not to evaluate the results or effects of special education as our empirical findings are no basis for such an evaluation. The purpose of the report is to present a picture of how students receiving special education experience school. The survey shows that almost 20 % of the students are described by their teachers as having difficulties or even a diagnosis. In our study, 7,4 % of these students receive special education. The data show a clear increase in special educational needs from compulsory primary to lower secondary school. The 9th grade has the largest group of students receiving special education. These results do not meet the ambitions of early efforts to help children with problems in school. Special education is offered too late. Students that receive special education get significantly poorer results compared to other students in nearly all of the tested areas. The groups of students that get the poorest results in all tested areas are those with behavioural problems, both with or without an ADHD-diagnosis. They enjoy school less than other students, they display poor behaviour, they experience poorer social relationships with other students, their motivation and work

Hausstätter, Rune Sarromaa & Nordahl, Thomas (2008)

An Empirical Study on the Effect of Special-Needs education in Norway

[Academic lecture]. Nordic Educational Research Association.

Nordahl, Thomas (2007)

Undervisningens kompleksitet og lærerens valgmuligheter

Berg, Grete Dalhaug & Nes, Kari (red.). Kompetanse for tilpasset opplæring

Markussen, Eifred; Strømstad, Marit, Carlsten, Tone Cecilie, Hausstätter, Rune & Nordahl, Thomas (2007)

Inkluderende spesialundervisning? Om utfordringer innenfor spesialundervisningen i 2007. Rapport nr. 1

[Report]. NIFU.

Nordahl, Thomas (2007)

Elever i og fra små og store skoler : presentasjon av kartleggingsresultater i en kommune Pupils in and from small and big schools : the findings of a school survey of a municipality in Norway

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

Denne rapporten bygger på en kartleggingsundersøkelse blant 9600 elever i grunnskolen. Her har vi analysert elever fra fire små bygdeskoler i en kommune og senere identifisert elever fra disse små skolene når de går på en større ungdomsskole der de kommer sammen med andre elever fra større barneskoler. I dataanalysene har vi sett på elevenes skolefaglige prestasjoner, sosiale ferdigheter, atferdproblemer, relasjoner til medelever, relasjoner til lærere, arbeidsinnsats og opplevelse av undervisningen. Resultatene viser at elever fra de små skolene skårer systematisk dårligere enn de øvrige elevene. This report is a survey among 9400 pupils in primary and secondary schools. The survey has analyzed pupils from four small schools in one county, this pupils are again identified when they attend secondary school, where hey are with pupils who have attended larger primary schools. The pupils grades, social skills, behaviour problems, relation to teachers and motivation. The results show that the pupils from small schools scores systematically lower than the other pupils.

Bern, Kari & Nordahl, Thomas (2007)

Evaluering av «FiN STIL» : (Framework i Norge. System for tidlig intervensjon i læringsmiljøet) Evaluation of «FiN STIL»

[Report]. Høgskolen i Hedmark.

I denne rapporten presenteres resultatene fra en prosessevaluering av utprøvingen av «FiN STIL» ved 6 skoler i Norge FiN STIL er en pedagogisk modell som har til hensikt å forebygge og redusere problematferd i skolen. Modellen er utviklet ved Universitet i Birmingham der den kalles «Framework for Intervention». I evalueringen er det benyttet både kvalitative og kvantitative metoder. Resultatene viser at lærerne er relativt godt fornøyd med de pedagogiske verktøyene som er en del av arbeidet med FiN STIL. Det ser også ut til at lærerne har endret sin forståelse av atferdsproblematikk i en positiv retning. Dette er i samsvar med målsettingene i prosjektet. Aktivitetsnivå har imidlertid variert relativt mye mellom skolene. Dette kan skyldes at forankringen og implementeringen av prosjektet ikke har vært god nok i skolene. This report presents the results from an evaluation of the implementation of «FiN STIL» by six schools in Norway. FiN STIL is an educational model which is meant to prevent and reduce behavior problems in school. The model is developed at the University of Birmingham where it is called «Framework of intervention». This evaluation has been using both qualitative and quantitative methods.

Nordahl, Thomas (2006)

Modellheftet: Beskrivelse av analysemodellen og strategier for implementering i skolen

[Textbook]. Lillegården kompetansesenter.

LP-modellen - Læringsmiljø og pedagogisk analyse

Nordahl, Thomas (2006)

Kunnskapshefte: Forståelse av elevenes læring og atferd i skolen

[Textbook]. Lillegården kompetansesenter.

Nordahl, Thomas (2006)

Foreldre - den tause majoritet i skolen

[Article in business/trade/industry journal]. Hjem & skole, s. 17- 18.

Nordahl, Thomas; Gravrok, Øystein, Knudsmoen, Hege, Larsen, Torill M.B. & Rørnes, Karin (2006)

Forebyggende innsatser i skolen: Rapport fra forskergrupen oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid. læreren som leder og implementeringsstrategier

[Report]. Sosial- og helsedirektoratet og utdanningsdirektoratet.

Rapporten inneholder følgende fire hovedkapittel: -Vurdering av programmer for reduksjon av problematferd og utvikling av sosial kompetanse -Vurdering av ulike programmer for rusforebyggende arbeid i skolen -Utvikling av kunnskapsstatus om læreren som leder -Implementeringsstrategier i skolen Rapporten er et bidrag i kompetansestrategien på området Læringsmiljø i forbindelse med innføring av ny læreplan, Kunnskapsløftet

Nordahl, Thomas (2005)

Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas (2005)

Forutsetninger for reelt samarbeid mellom hjem og skole

[Popular scientific article]. Hjem & skole, s. 34- 35.

Nordahl, Thomas; Sørlie, Mari-Anne, Manger, Terje & Tveit, Arne (2005)

Atferdsproblemer blant barn og unge : teoretiske og praktiske tilnærminger

[Scientific book]. Fagbokforlaget.

Nordahl, Thomas (2005)

Læringsmiljø og pedagogisk analyse

[Article in business/trade/industry journal]. Psykologisk Pædagogisk Rådgivning, s. 629- 646.

Nordahl, Thomas & Einarsson, Jona Hafdis (2004)

Familierådslag. Nasjonal plan for utprøving og evaluering av metoden familierådslag

[Report]. NOVA.

Sletten, Mira Aboen; Sandberg, Nina & Nordahl, Thomas (2003)

Samarbeid mellom hjem og skole i videregående opplæring: Behovsstyrt samarbeid - holder der?

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas (2003)

Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole. En evaluering innenfor Reform 97

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas; Sørlie, Mari-Anne, Tveit, Arne & Manger, Terje (2003)

Alvorlige atferdsvansker. Effektiv forebygging og mestring i skolen. Veileder for skolen

[Report]. Læringssenteret.

Nordahl, Thomas; Sørlie, Mari-Anne, Tveit, Arne & Manger, Terje (2003)

Alvorlige atferdsvansker. Effektiv forebygging og mestring i skolen. Veileder for skoleeier og skolens ledelse

[Report]. Læringssenteret.

Skilbrei, May-Len Østbye & Nordahl, Thomas (2002)

Det vanskelige samarbeidet. Evaluering av et utviklingsprosjekt om samarbeid mellom hjem og skole

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas & Skilbrei, May-Len Østbye (2002)

Det vanskelige samarbeidet. Evaluering av et utviklingsprosjekt om samarbeidet mellom hjem og skole

[Report]. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Nordahl, Thomas (2000)

En skole - to verdener. Et teoretisk og empirisk arbeid om problematferd og mistilpasning i et elev- og lærerperspektiv

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas (2000)

Samarbeid mellom hjem og skole - en kartleggingsundersøkelse

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas (1998)

Er det bare eleven? Problematferd i lys av tilpasningskrav og kontekstuelle betingelser i skolen. Delrapport 4 fra forskningsprosjektet "Skole og samspillvansker"

[Report]. NOVA.

Sørlie, Mari-Anne & Nordahl, Thomas (1998)

Brukerperspektiv på skolen. Elever og foreldre om skole og relasjoner. Delrapport 3 fra forskningsprosjektet "Skole og samspillvansker"

[Report]. NOVA.

Sørlie, Mari-Anne & Nordahl, Thomas (1998)

Problematferd i skolen. Hovedfunn, forklaringer og pedagogiske implikasjoner

[Report]. NOVA.

Nordahl, Thomas (1998)

Idealer og realiteter. Evaluering av spesialundervisningen i Oslo kommune

[Report]. NOVA.