Rammeverket for fastsettelse av bankers kapitalkrav utgjør en viktig del av EUs bankregulering. Etter det någjeldende rammeverket følger summen av det samlede kapitalkravet en bank må overholde, av både kapitalkravsforordningen (CRR) og beslutninger fattet av forvaltningsmyndigheter (som oftest nasjonale) i medhold av lovgivning som gjennomfører det fjerde kapitalkravsdirektivet (CRD IV). Når fastsettelsen av en enkelt banks kapitalkrav delvis avhenger av beslutningene til nasjonale myndigheter, oppstår risikoen for ulik praksis i forskjellige medlemsstater. Et slikt utfall vil passe dårlig med EUs uttalte ambisjoner om felles krav på bankreguleringens område. Artikkelen analyserer hvordan EU ved utformingen av regelverket for fastsettelsen av bankenes kapitalkrav har søkt å løse spenningen mellom hensynet til lik regulering og hensynet til å sikre at kravene er tilpasset særegne forhold ved individuelle banker eller medlemsstatenes finanssektorer. Analysen avdekker at det er stor variasjon mellom ulike bestemmelser i CRD IV med hensyn til hvor klare føringer EU-retten legger for nasjonale myndighetsbeslutninger. Det er derfor risiko for at nasjonale myndigheter praktiserer deler av kapitalkravsrammeverket på en uensartet måte.
Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
Innebærer amerikanske og engelske restruktureringsprosedyrer kollektiv insolvensbehandling?
Birkeland, Kari; Bråthen, Gina & Viken, Monica (red.). Et selskapsliv : Festskrift til Tore Bråthen
Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
Disqualification of directors
Munkholm, Natalie Videbæk; Pietrogiovanni, Vincenzo & Sørensen, Karsten Engsig (red.). Managers in European Law. Rights and duties of executive and non-executive managers in a European perspective
Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)
Could it Happen in the EU? An Analysis of Loss Distribution between Shareholders and AT1 Bondholders under EU Law
Dekningsloven §§ 5-5 og 5-9 åpner for at et konkursbo kan omstøte betalinger skyldneren foretok forut for konkursåpning. Omstøtelse etter § 5-5 er blant annet betinget av at betalingen «ikke fremtrådte som ordinær», mens et av vilkårene for omstøtelse av en betaling etter § 5-9 er at den «på en utilbørlig måte» begunstiget betalingsmottakeren. Artikkelen argumenterer for at det ved grensedragningen mellom omstøtelige og uomstøtelige betalinger gjør seg gjeldende en spenning mellom hensynet til å unngå omgåelser av dekningslovens fordelingsregler (likedelingsprinsippet) og hensynet til å maksimere kreditorenes dekning (hensynet til verdimaksimering). Artikkelen belyser hvordan Høyesteretts vurderinger av om kongruente betalinger – betalinger «ved eller etter forfall med sedvanlig betalingsmiddel» – utgjør ekstraordinær betaling eller utilbørlig kreditorbegunstigelse, forholder seg til denne spenningen. Det påvises at likedelingsprinsippet typisk tillegges avgjørende vekt når betaling skjer på et tidspunkt hvor konkurs fremstår som nær uunngåelig, mens det finnes flere eksempler på at hensynet til verdimaksimering har hatt vesentlig betydning for at betalingsmottakere i andre tilfeller har blitt frifunnet for omstøtelseskrav. Videre vurderer artikkelen om hensynet til verdimaksimering bør vektes annerledes enn etter gjeldende rett. Artikkelen argumenterer for at dagens regler med fordel kan erstattes av mer «firkantede» regler og skisserer hvordan slike regler kan utformes.
Rekonstruksjonsloven ble 7. mai 2020 vedtatt som en midlertidig lov, et hastetiltak for å fore-bygge «unødige» konkurser som følge av covid-19. Artikkelen diskuterer i hvilken utstrekning loven kan benyttes til å gjøre midlertidige og permanente endringer i gjeldsforpliktelsene til aksje- eller allmennaksjeselskaper med betalingsvansker. Artikkelen identifiserer også forhold som innebærer at rekonstruksjonsforhandlinger ikke alltid vil være den foretrukne løsningen. I tillegg pekes det på de grunnleggende interesseavveiningene som gjelder ved utformingen av rekonstruksjonsregler. Disse interesseavveiningene vil stå sentralt ved den fremtidige reformen av regelverket som vil måtte gjennomføres når rekonstruksjonsloven opphører 1. januar 2022 og EUs restruktureringsdirektiv trolig blir en del av EØS-avtalen.
Meling, Marie & Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)
Ny lov har hittil reddet kun to selskaper fra konkurs
Dagens næringsliv [Kronikk]
Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)
The Preventive Restructuring Directive and national choices of priority rules: Sparking convergence or entrenching past approaches?
[Academic lecture]. INSOL Europe Academic Conference 2023.
Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)
Anerkjennelse av amerikansk eller engelsk gjeldsrestrukturering i norsk rett
[Academic lecture]. Finansdagen.
Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)
Kreditorhierarkiet i urolige tider
[Academic lecture]. Finansiell fagdag 2023.
Ellingsæter, Sjur Swensen (2021)
Eierskapsbegrensninger ved tildeling av konsesjon til å drive bankvirksomhet: Netfondssaken
[Academic lecture]. Europarettslunsj arrangert av Senter for europarett ved Universitetet i Oslo..
Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)
Kommentar om EUs direktiv om rekonstruksjon og insolvens
[Academic lecture]. Aktuell insolvensrett.
Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)
Har Finansdepartementet myndighet til å vedta et generelt utbytteforbud?
[Academic lecture]. Seminar om utbyttebegrensninger for banker.
