This article starts with a brief review of law firm business. Next, crime convenience theory is applied to the case by identifying relevant convenience themes for financial motive, organizational opportunity, and personal willingness. Then, a brief application of crime signal detection theory is presented. In the discussion, governance in the form of restrictions based on convenience theory is discussed. Prevention and detection of wrongdoing is at the core of governance to secure compliance with laws, regulations, rules, and guidelines. The lack of transparency among stakeholders in the case of the law firm is detrimental to governance. The discourse and rituals of transparency, account-giving, and verification are central to governance.
Gottschalk, Petter & Asting, Cecilie (2020)
Crime Signal Detection Theory: Two Case Studies of the Five-Stage Model from Observer to Whistleblower
The objective of this article is to present a study of two observers turning into whistleblowers through stages of crime signal detection, registration, interpretation, reception, and knowledge. The study applies signal detection theory emphasizing signal alertness, signal reflection, pattern recognition, and personal knowledge. The research method applied is personal interviews with the whistleblowers who noticed deviant behavior, one of which blew the whistle on corruption that later led to the incarceration of several corporate executives. Results indicate that the whistleblowers became more certain of their information as they could discuss their observations with others. An important human factor in whistleblowing is thus the ability to discuss initial observations with people that one can trust, which can lead to documented allegations against suspected individuals. The case studies illustrate experience from troublesome whistleblowing on top executives, where the second whistleblower was less successful.
Gottschalk, Petter & Asting, Cecilie (2020)
Entitled to embezzlement? The case of successful executives working for rich heirs
In this article, we identify certain aspects of family firms that can cause specific personal motives, organisational opportunities and deviant behaviours. Based on the theory of convenience, we identify organisational opportunities for family members to defraud their own firm. We also identify personal willingness for non-family members to defraud the family firm where they work. We do not argue that white-collar crime is more or less frequent in family firms compared to other kinds of firms. There are several solutions to this problem. Family members should not have voting rights and privileges that cause actions without controls. Non-family members expect firms to pay them fairly and to stimulate them to identify with the business.
Asting, Cecilie & Swanberg, Anne Berit (2011)
How can we make junior business students understand the importance of learning organizational behaviour and management?
Seminar.net - Media, technology and lifelong learning, 7(2), s. 69- 78.
Swanberg, Anne Berit & Asting, Cecilie (2021)
Er dagens ledere klare for å lede de unge? (podcast)
Oppgradert [Internett]
Swanberg, Anne Berit & Asting, Cecilie (2024)
Generasjon Z - slik leder du de yngre: Fra Babyboomers til Generasjon Z - hva kreves av deg som leder for å få det beste ut av den yngre generasjon arbeidstakere
[Academic lecture]. TEKNA Lederkonferanse.
Swanberg, Anne Berit & Asting, Cecilie (2024)
Hvordan lede arbeidstakere i forskjellige livsfaser? Spesielt fokus på generasjon Z
Fremvoksende ledelse: Utvikling av praksis gjennom bruk av artefakter
[Academic lecture]. NEON-dagene 2024.
Ledertrening og lederutvikling er «big business» (Day, 2000). Mange tilbydere av ledertrening og lederutvikling påstår å ha et forskningsmessig utgangspunkt. Et kritisk blikk på akademisk forskning på ledelse er imidlertid at den ofte ikke tar nok hensyn til at ledelse er sosialt konstruert (Arnulf, 2020). Å ta ledere ut av organisasjonen på tradisjonell opplæring kan derfor ofte gi begrenset effekt. Ledelsesutvikling er et postheroisk perspektiv på utvikling, det innebærer at ikke bare lederen, men også de berørte parter, for eksempel et team eller medarbeidere som samhandler er en del av treningen/utviklingen (Arnulf, 2020). Lederutvikling med utgangspunkt i praksistilnærming, det vil si med utgangspunkt i daglige rutiner og aktiviteter i en organisasjon, består av en «verden» med menneskelige og ikke-menneskelige objekter eller artefakter. Disse objektene eller artefaktene utgjør sammen med aktørene viktige dimensjoner, i den praktiske virkeligheten ledelse utvikles og utøves i (Ergene, S. et al., 2021). Artefaktene kan også sees som identitetsbyggende samtidig som de påvirker arbeidet og bidrar til den sosiale virkeligheten som oppstår (Carol, 2016). Aksjonslæring er en tilnærming hvor reelle situasjoner skal føre til læring. Dette er krevende for mange organisasjoner samtidig som det ofte er behov for veiledning (Arnulf, 2020). Opplæring og/eller trening med aksjonslæring som metode kan benyttes i kurs og opplæring. Læring i praksis gjennom daglig aktivitet eller i situasjoner fasilitert for ledelse kan være gode tilfeller for læring og refleksjon. I vårt ledelseskurs som er basert på aksjonslæring brukes artefakter bevisst for å skape situasjoner for såkalt «oppdukkende» ledelse, eller fremvoksende ledelse. Vi er opptatt av at ledelse kan være en iboende kollektiv handling som dukker opp mens deltakerne engasjerer seg i en praksis (Raelin, 2016). Gjennom denne simulerte praksisen oppstår ledelse som en sosial konstruksjon gjennom samhandling og kommunikasjon. I kurset foregår dette utenfor deltakernes «normale» arbeidshverdag og vi spør: - I hvilken grad vil denne type tilnærming til trening og utvikling kunne ha overføringsverdi til egen hverdagspraksis? I en pågående studie om fremvoksende ledelse gjennom simulert praksis har vi gitt 70 ledelsesstudenter en praktisk oppgave der de må samarbeide om bruken av en artifakt, nærmere bestemt et tau. Etter øvelsen stilte vi studentene refleksive spørsmål om bla tauets betydning og rolle i samspill og ledelse. Teoretisk rammeverk og våre funn fra øvelsen vil bli presentert på NEON.
Asting, Cecilie & Swanberg, Anne Berit (2023)
Nye former for ledelse: Lederutvikling og rommelig kontekst
[Academic lecture]. NEON-dagene 2023.
Asting, Cecilie & Swanberg, Anne Berit (2023)
Hvordan lede forskjellige generasjoner? Generasjon Z på vei inn i arbeidslivet
[Academic lecture]. Partnerforums vårkonferanse.
Swanberg, Anne Berit & Asting, Cecilie (2023)
Nyere former for ledelse: Ledelse og Gen Z
[Academic lecture]. NEON-dagene 2023.
Asting, Cecilie & Swanberg, Anne Berit (2020)
Nye lederutfordringer: Generasjon Z inn i arbeidslivet
Det er skrevet mye om god ledelse og hva det innebærer å være en god leder. Listene er relativt overlappende og vanskelig å være uenig i (Birkinshaw 2014). Likevel, det er lov å være nysgjerrig på hvordan vår digitale, omskiftelige tid påvirker hvordan ledelse utøves og hvilke forventninger som stilles til ledelse. Særlig har vi sett nærmere på hvilke forventninger nye generasjoner har til ledelse. Vi har i den anledning spurt årets førsteklassinger ved BIs bachelorstudier om hva de mener er de viktigste lederegenskapene. Vi har sett svarene vi fikk i sammenheng med eksisterende lederteori og framvoksende modeller for vår digitale og uforutsigbare tid. Kan dagens ledere fortsette med sin praksis når Generasjon Z entrer norske arbeidsplasser?
Jevnaker, Birgit Helene & Asting, Cecilie (2017)
«De måske egnede» En diskurs om organisasjons- og ledelsesfag i siviløkonomutdanningen.
[Article in business/trade/industry journal]. Magma forskning og viten, 20(5), s. 70- 80.
Asting, Cecilie (2013)
Student response system (SRS) - motivation and learning outcome
