Norsk næringsliv foretrekker fortsatt siviløkonomer og sivilingeniører. Men, flere toppledere har tatt lederutdanning ved utenlandske eliteskoler, viser ny undersøkelse.
Forskning: topplederundersøkelsen
Den typiske topplederen i det moderne Norge har med stolthet båret en sivilgrad, enten som siviløkonom eller sivilingeniør. I 1950- og 60-årene dominerte sivilingeniørene før siviløkonomene overtok hegemoniet på 1980-tallet.
I en artikkel i Magma nr. 3/2010 viste vi at nesten halvparten (48 prosent) av topplederne var utdannet fra en handelshøyskole. 24 prosent var ingeniører eller sivilingeniører.
Vi har gjentatt undersøkelsen i 2016 med data for 150 av 169 norske toppledere i de 200 største bedriftene. Hvordan har bildet endret seg?
Flere toppledere med ingeniørfaglig bakgrunn
Etter en jevn nedgang fra ca. 1970, ser vi igjen økning i andelen toppledere med ingeniørfaglig bakgrunn. Andelen økte fra 24 prosent i 2009 til 35 prosent i 2016. Andelen fra en handelshøyskole holder seg stabilt på 47 prosent. Andre utdanningsveier, inkludert jus, fikk derimot redusert sin andel blant topplederne.
NTNU, Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI utdanner flest toppledere i Norge. I 2016 er 23 prosent av topplederne sivilingeniører fra NTNU, 12 prosent er siviløkonomer fra NHH og 9 prosent siviløkonomer fra BI. Vi har fått noen få toppledere (3 prosent) fra andre norske handelshøyskoler enn BI og NHH. Vi har i 2016 fått ni prosent ingeniører fra andre norske universiteter og høyskoler enn NTNU. Fire prosent av topplederne har utenlandsk ingeniørutdanning, mens 11 prosent har handelshøyskoleutdanning fra andre land enn Norge.
Hver femte toppleder har sin utdanning fra BI
NHH, NTNU og særlig BI utdanner mer enn siviløkonomer og sivilingeniører. Inkluderer vi disse, endrer bildet seg noe. Nesten hver femte toppleder (19 prosent) av de 150 topplederne har sin utdanning fra BI (inkludert Norges Markedshøyskole og Norges Varehandelshøyskole, som ble fusjonert med BI i 1990-årene). 13 prosent har sin utdanning fra NHH og 23 prosent fra NTNU. Dersom vi tar med etter- og videreutdanning, har 32 prosent av norske toppledere en kortere eller lengre utdanning fra BI, 23 prosent fra NHH (inkludert AFF), og 24 prosent fra NTNU.
Flere internasjonale toppledere
Økende globalisering ser ved første øyekast ikke ut til å rokke ved grunnleggende trekkene i det norske system for utdanning av toppledere. Vi har imidlertid fått flere internasjonale toppledere. 15 posent av topplederne i de 200 største bedriftene, er utenlandske. Blant utlendingene er ingeniørdominansen tydelig. Bare 19 prosent av dem er utdannet fra en handelshøyskole.
Undersøkelsen viser at stadig flere norske ledere reiser utenlands for å ta etter- og videreutdanning innen ledelse (executive education) i løpet av yrkeskarrieren. 13 prosent har en utenlandsk Master of Business Administration (MBA) og fem prosent har en MBA fra Norge.
De som reiser ut, har som regel grunnutdanning fra en handelshøyskole, mens ingeniøren er mer tilbøyelig til å ta en MBA i Norge. En norsk siviløkonom møter i stor grad fag han (eller hun) allerede kjenner i MBA-utdanningen. Mye tyder på at de som er utdannet ved en handelshøyskole, reiser ut for å tilføre ytterligere en dimensjon, den internasjonale.
Faglig påfyll blitt mer viktig
Ikke-gradsgivende etter- og videreutdanningstilbud inne ledelse har nå etablert seg som en viktig del av kvalifikasjonssystemet for toppledere i norsk næringsliv. 23 prosent av lederne har tatt slike programmer; syv prosent av dem har gjort det i Norge. De fleste av disse har tatt Solstrandprogrammet eller et annet program ved NHH/AFF. Hovedvekten av dem som velger faglig påfyll uten grad, reiser altså til utlandet, primært til internasjonale toppskoler som IMD, INSEAD og Harvard.
En tilsvarende tendens finner vi blant dem som har tatt en MBA grad utenlands. I vårt utvalg har 19 prosent av topplederne en MBA grad eller annen executive-program fra en eller flere av følgende toppskoler; Harvard Business School, MIT, Wharton, IMD, INSEAD, IESE, London Business School, og Jugde Business School. De europeiske eliteskolene, INSEAD og IMD dominerer som klare nummer én og to på dette området.
Dette er et nytt trekk ved utdanningsmønstret til norske toppledere i den globale økonomien.
Referanse:
Amdam, Rolv Petter og Ragnhild Kvålshaugen: Utdanning av norske næringslivstopper: Kontinuitet eller brudd. Magma nr. 3/2010. Lenke: https://www.magma.no/utdanning-av-norske-naeringslivstopper-kontinuitet-eller-brudd
