Militante islamister har vist seg som en seiglivet trussel. Høyreekstremismen lurer i kulissene.
Stormingen av den amerikanske Kongressen viste tydelig voldspotensialet i den nye høyreekstremismen. Den fredelige maktovertagelsen er truet, og USA frykter væpnede demonstrasjoner og terror, før, under, og etter innsettelsen av Biden.
Slutten av 2020 og starten av 2021 har vært preget av pandemi og politisk kaos i USA. I Europa har terror fått mindre oppmerksomhet på grunn av COVID. Det har likevel vært en rekke angrep.
Høyreekstrem terror har økt internasjonalt de siste årene, med store dødelige angrep i USA og på New Zealand. I Europa øker frykten for en høyreekstrem terrorbølge. I Storbritannia beskrives høyreekstremisme som den raskest voksende terrortrusselen, og det har i de siste par årene blitt gjennomført angrep i land som Tyskland og Norge.
Gjennom 2010-tallet har vi blitt kjent med ny type høyreekstremisme som er mer transnasjonal og på mange måter lik den globale jihadismen. Breivik var et produkt av denne trenden og har i sin tur inspirert andre terrorister, både i Europa og USA, samt Brenton Tarrant som gjennomførte massakren mot en moské på New Zealand i 2019.
Den nye transnasjonale høyreekstremismen er (som jihadismen) sammensatt, med ulike ideologiske avskygninger og fraksjoner. Mobiliseringen har skjedd gjennom sosiale medier, drevet frem av konspirasjonsteorier, og har gradvis materialisert seg i voldelig aktivisme og terror.
Et viktig skille mellom høyreekstreme og jihadister har vært at sistnevnte har hatt en større voldskapasitet, som de har bygget opp gjennom fremmedkriging. Denne forskjellen kan ha blitt mindre gjennom at høyreekstreme har oppsøkt konfliktsoner, blant annet i Ukraina.
I tillegg skal høyreekstreme ha infiltrert militære organisasjoner, særlig i USA, men også i Europa. Dette kan gjøre dem vel så farlige som islamister. Den voldelige aktivismen har vært mest synlig i USA og Russland, men Vest-Europa har også sett en økning i høyreekstrem hatvold i de senere årene, først og fremst rettet mot innvandrere og politiske motstandere.
Så vidt jeg har registrert, har det bare vært ett høyreekstremt terrorangrep i Vest-Europa i 2020: et skyteangrep i Hanau, Tyskland, som drepte 10 og skadet fem. Tyske myndigheter avverget også et høyreekstremt angrep mot innvandrere.
I 2020 var det mer islamistisk angrepsaktivitet enn forventet, og langt flere islamistiske angrep enn høyreekstreme. Dette kan skyldes at europeiske sikkerhetstjenester har dreid fokus mot å forebygge høyreekstrem terror, og på den måten stoppet angrep i emning. Per i dag har vi for lite data om avvergete terroraksjoner fra ytre høyre til å si noe sikkert om dette.
Etter at Den Islamske Staten (IS) ble erklært nedkjempet i 2019, har jihadisttrusselen i Vesten avtatt og endret karakter. Vi ser færre av de store massedrapsaksjonene som rammet Europa da IS var som sterkest mellom 2014 og 2017. Trusselen består i dag av relativt små, men brutale angrep. De gjennomføres av IS sine svekkede nettverk og sympatisører.
Noen av angrepene får mye oppmerksomhet, slik som drapet på den franske læreren Samuel Paty i oktober. Paty viste Mohammed-karikaturer til elevene sine. De fleste små jihadistangrepene går oss hus forbi. 2020 var preget av et betydelig antall angrep med begrenset dødelighet.
Ifølge data samlet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var det i Europa minst 10 angrep og minst seks avvergete terroraksjoner i løpet av året. 15 personer mistet livet i angrepene og minst 40 ble skadd. Frankrike har hatt flest islamistiske terrorhendelser i 2020 (7), etterfulgt av Tyskland (4), Storbritannia (3), Østerrike og Danmark (1).
Blant de avvergete angrepene var det flere massedrapsplaner, slik som en plan om å gjennomføre angrep med eksplosiver, bil og øks i Tyskland, og planer om skyteangrep i Danmark.
Alle angrepene ble gjennomført av enkeltpersoner med enkle våpen som kniv (drapet på Samuel Paty) eller bil (mot politi i Paris). Gjerningspersonene hadde gjennomgående forbindelser til ekstreme miljøer og flere var kjent for å støtte IS.
I minst fire tilfeller var gjerningspersonene kjent for tidligere jihadistisk aktivitet, slik som den østerrikske albaneren som sto bak skyteangrepet i Wien i november. Han var prøveløslatt etter å ha forsøkt å dra til IS som fremmedkriger. Åtte av hendelsene involverte personer som hadde kommet til Europa som flyktninger. Dette viser at ekstreme islamister fortsetter å utnytte asylinstituttet for å rekruttere flyktninger.
Militante islamister har fortsatt nettverk og appell i Europa, og de har kapasitet til å gjennomføre nye terrorangrep. Jihadistgrupper fortsetter kampen i regioner i Midtøsten, Afrika og Asia, og har ikke lagt fra seg ambisjonen om å ramme Vesten. En nedprioritering av den europeiske islamisttrusselen kan munne ut i nye store angrepsbølger.
Nye bølger av islamistisk terror vil gi mer polarisering og mer høyreekstremisme. Den høyspente situasjonen i USA understreker behovet for å demme opp mot høyreekstreme krefter i Europa. Det er imidlertid svært viktig at dette ikke skjer på bekostning av å forebygge ekstrem islamisme. Nå er det viktigere enn noensinne at vi evner å ha to tanker i hodet på samme tid.
Publisert 20. januar 2021