Finansministeren bør presentere beslutningsgrunnlaget for de økonomiske tiltakene, slik helseministeren har fremlagt Folkehelseinstituttets og Helsedirektoratets vurderinger under pandemien. Det er nødvendig for et opplyst ordskifte.
Innlegget er skrevet av Torfinn Harding, Universitetet i Stavanger, Magne Mogstad, University of Chicago og Espen Henriksen, Handelshøyskolen BI.
Koronapandemien har tvunget regjeringen til å ta vanskelige økonomiske valg under stor usikkerhet. Åpenhet om beslutningsgrunnlaget er avgjørende for en opplyst diskusjon om, og tillit til, regjeringens økonomiske tiltak. Finansminister Jan Tore Sanner har imidlertid valgt å forlenge og utvide en rekke kostbare tiltak som går på tvers av faglige råd uten å dokumentere hvilke analyser og avveininger som er blitt gjort.
Forhenværende president Harry Truman klaget over at økonomene han omga seg med aldri kunne gi entydige råd: «Give me a one-handed economist! All my economists say, on the one hand … on the other.» Under koronapandemien har regjeringen imidlertid fått Trumans ønske om entydige økonomiske råd oppfylt, men den har likevel valgt å ikke følge dem.
Finansministerens møte med fagøkonomene
Forrige tirsdag møtte finansministeren fagøkonomer fra en rekke institusjoner. De kom med unison kritikk av flere av tiltakene. En av kritikerne var Steinar Holden, som finansministeren selv omtalte som personen som vet mer om koronatiltakene enn noen annen.
På tross av de klare rådene fra fagøkonomene annonserte regjeringen fredag at den både vil forlenge og utvide de økonomiske tiltakene.
At politikere ignorerer rådene fra fagpersoner er ikke noe problem. Tvert imot. Politikere er folkets representanter og skal gjøre vanskelige avveininger om både smittefare og økonomi. Fagpersoners rolle er å bringe frem argumenter og gi faglige råd.
Manglende forklaring
Problemet er at finansministeren enten ikke vil, eller makter å forklare, hvilke analyser og avveininger som ligger til grunn for beslutningen om å forlenge og utvide de økonomiske tiltakene. Valgte finansministeren å ignorere de faglige rådene fordi Finansdepartementet mener de er basert på gale antagelser eller misvisende analyser?
Eller skyldtes det at økonomenes faglige råd ikke tar innover seg andre viktige samfunnshensyn?
Allmennheten fortjener svar fra finansministeren på disse spørsmålene. Et godt svar krever at Finansdepartementet legger frem antagelsene, dataene og analysene som ligger bak tiltakene. I fravær av et godt svar kan man mistenke at de faglige rådene ble satt til side fordi mektige enkeltpersoner og særorganisasjoner i for stor grad påvirket regjeringen, for eksempel ved å sende tekstmeldinger direkte til finansministeren.
I motsetning til Finansdepartementet har Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet vist åpenhet om sitt beslutningsgrunnlag gjennom pandemien. Finansdepartement har selv vist slik åpenhet ved tidligere anledninger. Da analysene rundt oljepakken ble lagt frem i vår, var Finansdepartementet åpne om sentrale antagelser og analyser.
Vi håper at Finansdepartementet åpner opp om beslutningsgrunnlaget for regjeringens økonomiske tiltak ved å blant annet svare på følgende spørsmål:
- Hva er analysene bak beslutningen om å gi direkte overføringer til bedrifter, istedenfor å fokusere på sikre lånemuligheter, som under finanskrisen? Hvorfor er en såpass liten del av lånerammen blitt brukt dersom så mange levedyktige bedrifter står i fare for å gå konkurs?
- Mener Finansdepartementet at større bedrifter ikke kan få tilgang på likviditet i låne- eller kapitalmarkedet? Hvorfor ikke øremerke støtten til mindre bedrifter?
- Statsminister Erna Solberg sa i sin redegjørelse til Stortinget at 90 prosent av norsk næringsliv, målt i verdiskaping, går ganske bra. Hvilke analyser tilsier å likevel støtte bedrifter i sektorer som ikke er nedstengt eller opplever nedgangstider?
- Hvordan beregner Finansdepartementet kostnadene av konkurser for bedrifter og arbeidere?
- Hvilke analyser tilsier at staten skal ta en større andel av permitteringskostnadene, og arbeidsgivere og arbeidstagere en mindre andel?
- Hva er Finansdepartementets anslag på kostnaden ved offentlig pengebruk?
Åpenhet
I en pandemi må politikere med støtte fra embetsverket ta vanskelige valg under betydelig usikkerhet. Disse valgene har store konsekvenser. Regjeringen og embetsverket må derfor anslå nytten og kostnadene av de ulike valgene. Beslutningsgrunnlaget, anslagene for nytte og kostnader og avveiningene bør kommuniseres åpent.
Åpenhet vil legge grunnlaget for en opplyst diskusjon. Et kritisk fagmiljø kan da lære av embetsverket, embetsverket kan muligens lære noe av et kritisk fagmiljø, og den økonomiske politikken kan gradvis forbedres.
Dagens skyggeboksing rundt konklusjoner bør erstattes av faglige diskusjoner om analyser og avveininger.