Det viser seg at noen av kollegene våre lenge har forfalsket innsatsvilje ved å komme tidlig og gå sent, men allikevel ikke gjøre spesielt mye.
Siden korona gradvis har sluppet kvelertaket har de fleste organisasjoner begynt å organisere arbeidet på nytt. Bedrifter som JP Morgan har beordret sine ansatte tilbake på kontoret.
«Folk liker ikke å pendle, men so what!», sa bankens CEO Jamie Dimon. Andre bedrifter, som Amazon og Facebook, har gått over til hybridmodell med store innslag av hjemmekontor. Mange mener mye om disse løsningene, og HR-folk diskuterer innbitt. Men kunnskapen om fordelene og ulempene med hjemmekontor er ikke ny.
Det mest interessante spørsmålet å stille seg i denne reorganiseringsprosessen er ikke om hjemmekontor er bra, det er: Hva skal vi egentlig med kontoret?
Produktivitetsetos på hjemmekontoret
Hjemmekontoret har vist seg å fungere utmerket på mange måter. Ansatte opprettholder et nådeløst produktivitetsetos på hjemmekontoret, til og med i perioder med stengte skoler og barnehager. En kollega av meg spøkte at han vurderte å gå ned til 60 prosent stilling for å tilbringe mindre tid med familien.
Rapportene ble skrevet. Epostene ble lest. Og med Teams og Zoom ble det også mulig å sitte hele dagen i møter, helt uten å forlate huset. Enkelte har til og med observert at monitorering av ansattes innsats ble lettere når alt arbeidet ble flyttet ut i skyen. Det viser seg at noen av kollegene våre lenge har forfalsket innsatsvilje ved å komme tidlig og gå sent, men allikevel ikke gjøre spesielt mye.
Hjemmekontorets mange feil
Men hjemmekontoret feiler katastrofalt på mange fronter. De fleste opplever at å jobbe for mye på hjemmekontor tapper oss for energi. Dagene blir for like, zoomene for lange, og inspirasjonen visner. Mange føler at det er vanskeligere å oppleve mening med arbeidet når man sitter helt alene.
Organisasjonens viktigste revitaliseringsprosesser; innovasjon, utvikling, samskaping og kreativitet, er tilnærmet umulig å få til på Zoom. Det viser seg å være stor forskjell på å overføre informasjon og begeistre og berøre.
Morgendagens virkelighet vil bli at vi kan spille solo hjemme, men trenger kontoret til samarbeid og inspirasjon. Det interessante spørsmålet som da oppstår er; hvordan skal et kontor som er designet for å maksimere samskaping, meningsdannelse og tilhørighetsfølelse se ut?
Verdiskapning i de spontane møtene
Ingen vet svaret på det spørsmålet enda, men jeg har en hypotese: Lange linoleumskorridorer med prikk like cellekontor blir neppe vinneren. Forskning på tilfeldige møter understreker at mye av verdiskapingen i organisasjoner stammer fra et uplanlagte og spontane samtaler mellom to eller flere personer i organisasjonen. Hvis vi erkjenner verdien av de spontane og ustrukturerte møtene som finner sted på en arbeidsplass, må vi designe for å optimalisere for dem.
Dagens kontordesign er svært begrensende. Det er for eksempel svært usannsynlig at to mennesker som har kontor i to forskjellige etasjer noensinne kobler sine ideer sammen. Kontormedarbeidere uten lederansvar har stort sett ingen anelse om hva de som sitter i etasjen over og under seg holder på med.
Åpne areal med firer-pulter besatt av miserable mennesker med støy-kansellerende hodetelefoner er heller ikke svaret. Forskning på åpne løsninger viser at uformell kommunikasjon, informasjonsflyt og kreativitet går ned, ikke opp, når bedrifter slår over på åpen løsning. Det er som regel normativt å være stille i åpne kontorer. Man kan naturligvis ikke tulle og le med en kollega i et rom der flere mennesker forsøker å konsentrere seg om hvert sitt excel skjema.
Åpne areal med firer-pulter besatt av miserable mennesker med støy-kansellerende hodetelefoner er heller ikke svaret
Hva skal kontorene løse?
Kontorer har ikke alltid eksistert, og det er ikke sikkert at vi alltid skal ha dem. Men før vi beordrer de ansatte tilbake til kontorene har vi en unik historisk mulighet til å tenke på nytt om hva kontoret er til for og hvilket problem det skal løse.
Arkitekter, ingeniører, psykologer og økonomer har nå en unik mulighet til å kaste ut gamle planer og starte helt på nytt med en ny visjon. Solo-øktene i morgendagens arbeidsliv kan åpenbart avholdes hjemme, men mellommenneskelige møter forutsetter en human arena.
Per i dag har vi flere spørsmål enn svar. Det vil derfor bli svært spennende å se hvordan morgendagens kontorarbeidsplass skal se ut.