Hvordan kan man håndtere giftige ledere?

Et spørsmål jeg ofte får fra både medarbeidere og mellomledere, er hvordan de best kan håndtere en giftig leder. Giftige ledere har en fiendtlig væremåte. De bruker typisk såkalte hersketeknikker for å dupere medarbeidere ved å svekke selvfølelsen deres og skape frykt eller underkastelse. De demonstrerer sin makt gjennom for eksempel aggresjon, spydigheter, latterliggjøring, ydmykelse, overkjøring, ignorering eller trusler rettet mot medarbeidere. Medarbeiderne opplever en vanskelig arbeidshverdag som ofte påvirker den psykiske helsen negativt. De føler seg maktesløse, blir demotiverte og mindre produktive. Mange ønsker seg bort.

Medarbeidere som har en giftig leder, har tre hovedalternativer

• Det ene alternativet er å ta opp kampen og forsøke å endre situasjonen ved å si ifra. Dette kan innebære å konfrontere den giftige lederen direkte eller varsle videre til andre, formelt eller uformelt.
• Det andre alternativet er å ligge lavt, være stilltiende og forsøke å beskytte seg selv best mulig. Noen distanserer seg mest mulig fra lederen, mens andre søker støtte og omsorg fra kolleger.
• Det tredje alternativet er å skifte jobb. Mange som opplever giftige ledere ser ingen annen utvei. Og ofte med god grunn.

Maktubalanse

Maktubalansen mellom ledere og medarbeidere gjør at mange medarbeidere kvier seg for å ta opp kampen og si ifra om giftig og skadelig adferd fra lederens side. Medarbeidere som sier ifra direkte til sin leder, opplever ofte at den giftige adferden forsterkes og at lederen sanksjonerer dem ved å trekke tilbake goder og blokkere karrieremuligheter.

Varslere opplever ofte at de selv kommer i skuddlinjen og blir eksponert på en belastende måte. Mange varslere, kanskje de fleste, ender til slutt opp med å forlate virksomheten, mer eller mindre frivillig. En viktig grunn til dette er at lederen i kraft av sin posisjon også ofte har støtte ovenfra, fra sin egen leder, ledergruppe eller styre.

Både god og dårlig lederstil forplanter seg ofte nedover i organisasjonen, fra toppledere. Fiendtlig mellomledelse kan derfor være et uttrykk for at mellomlederen overfører sin toppleders fiendtlige lederstil videre overfor sine medarbeidere. Det vil da være lite støtte å hente ved å rapportere den giftige mellomlederens adferd oppover i hierarkiet.

Når den giftige adferden øker

Medarbeidere som stilltiende forsøker å leve med giftig ledelse, opplever på sin side ofte at den giftige adferden øker. Den giftige lederen fortsetter å nedverdige eller overse medarbeideren, som nå kan bli sett på som enda mer uvesentlig og uverdig for lederens anerkjennelse. Medarbeiderens følelse av maktesløshet øker. Støtte fra kolleger og grubling over lederens giftige adferd, løser heller ikke problemet, men kan tvert imot øke den følelsesmessige belastningen over tid.

Medarbeidere som opplever giftig ledelse, har ofte lite handlingsrom hvis det er deres egen nærmeste overordnede som er hovedkilden til giftig ledelse. En god mellomleder kan derimot dempe effekten av giftig toppledelse ved å forsøke å ta støyten selv, være buffer og beskytte sine medarbeidere, både praktisk og emosjonelt. Mange mellomledere kommer i denne skvisen.

Hvis mellomlederen derimot er hovedkilden til giftig ledelse eller arver den giftige adferden fra toppledelsen, må mange medarbeidere leve med giftig ledelse, med mindre de velger å ta risikoen ved å ta kampen eller har mulighet til å slutte og finne en annen jobb.

Mange giftige ledere sitter godt beskyttet i sitt formelle og uformelle nettverk og i en organisasjonskultur som er preget av giftighet og fiendtlighet.

Det beste rådet er nok derfor: Kom deg bort hvis du kan. Ikke bare fra giftige ledere, men giftige organisasjonskulturer.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 26.6.22.

Navigating space for personal agency: Auxiliary routines as adaptations in toxic organizations. Kahn & Rouse. Academy of Management Journal, 2021.