Norge har inngått internasjonale avtaler som begrenser mulighetene til å hindre uønsket skatteplanlegging.
BI FORSKNING: Internasjonale skatteavtaler
Norge har inngått skatteavtaler med rundt 90 land. Tilsammen finnes det mer enn 2000 skatteavtaler i verden. Hovedformålet er å øke samhandelen mellom landene. Norske skattemyndigheter er forpliktet til å følge avtalene de har inngått.
Samtidig er vi opptatt av hvordan vi kan stoppe uønsket skatteplanlegging. Dette er aktualisert gjennom avsløringene av Panama papers.
- Les også: Ideelt for skatteplanlegging
Står land fritt til å slå ned på uønsket skatteplanlegging? Eller har Norge avtalt seg vekk fra å benytte nasjonale regler mot uønsket skatteplanlegging?
Dette spørsmålet er kjernen i min Ph. D-avhandling som jeg har levert og forsvart ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Fra 25% til null i skatt
Her er et eksempel der problemstillingen settes på spissen.
Tenk deg at et norsk selskap skal sende utbytte til en aksjonær som er hjemmehørende i et skatteparadis. I et slikt tilfelle skal den utenlandske aksjonæren betale 25 prosent skatt til Norge. Dersom det betales et utbytte på 100 kroner, går 25 til den norske stat og aksjonæren mottar 75.
Oppretter skattyteren et mellomliggende holdingselskap som gjør at de norske aksjene nå eies av en aksjonær som er hjemmehørende i et land Norge har skatteavtale med, kan skatten på 25 prosent reduseres helt ned til null - som et resultat av skatteavtalen.
Kan norske skattemyndigheter si at utbyttet i realiteten er betalt direkte til den opprinnelige aksjonæren i skatteparadiset og ilegge 25 prosent skatt? Eller må norske skattemyndigheter akseptere at utbyttet er blitt betalt via det mellomliggende selskapet og kun kreve den lavere skatten?
Mønsterskatteavtale under lupen
Det fleste skatteavtaler i verden er basert på en modell utarbeidet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). OECD har også utarbeidet egne kommentarer til hvordan skatteavtalen er å forstå.
Jeg har analysert OECDs mønsterskatteavtale. Analysene og funnene gjelder for de fleste av Norges skatteavtaler. Jeg har også vurderer et stort antall norske og utenlandske dommer for å finne frem til i hvilken grad det er en internasjonal enighet om i hvilken grad skatteavtalene begrenser bruken av nasjonale regelverk.
Frem til i dag har det vært stor usikkerhet og uenighet om et land står fritt til å bruke sine omgåelsesregler for å stoppe uønsket skatteplanlegging. I 2015 kom OECD med et forslag til nye kommentarer til OECD mønsterskatteavtale som klart sier at skatteavtalen setter betydelige begrensninger for bruk av nasjonale regelverk.
Begrenser muligheten til å bruke nasjonale regler
Min analyse av OECD mønsterskatteavtale viser at det er riktig å forstå også tidligere skatteavtaler på samme måte. Skatteavtalen begrenser i stor grad en stats muligheter til å bruke nasjonale omgåelsesregler.
For skatteavtaler inngått før 2003 foreligger det en enda snevrere mulighet til å benytte seg av nasjonale omgåelsesregler.
Mange av Norges skatteavtaler er fra før 2003. Dette gjelder blant annet skatteavtalen Norge har med de nordiske landene.
Men i en viktig skatteavtale, den med Tyskland, har Norge regulert bruken av nasjonale omgåelsesregler. Her sies det uttrykkelig at skatteavtalen ikke hindrer Norge fra å bruke sine nasjonale omgåelsesregler for å stoppe uønsket skatteplanlegging.
Hva Norge kan gjøre
Når Norge forhandler skatteavtaler, bør Finansdepartementet være langt mer bevisste forholdet mellom nasjonale omgåelsesregler og skatteavtaler. Dette bør komme til uttrykk i selve avtalen, slik det gjør med Tyskland.
Selv om Norge skulle være av den oppfatning at skatteavtalen ikke setter noen begrensninger på bruken av nasjonale omgåelsesregler, er det mange av landene vi har inngått skatteavtaler med som er av den oppfatning at den setter betydelige begrensninger. En slik uenighet vil lett kunne føre til dobbeltbeskatning for skattyter.
Referanse:
Furuseth, Eivind: The relationship between domestic anti-avoidance rules and tax treaties. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo. Furuseth forsvarte avhandlingen 9. juni 2016.
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 9. juli 2016 under vignetten «Forskning viser at…».