Stiftelser er mer opptatt av redusere risikoen for tap enn å sikre en best mulig avkastning på pengene de forvalter. Derfor setter de pengene i banken selv om det kan gi færre kroner å dele ut.
BI FORSKNING: Kapitalforvaltning i stiftelser
Norske stiftelser forvalter en pengebinge som til sammen rommer mer enn 160 milliarder kroner. Jo mer disse pengene yngler gjennom bankinnskudd, obligasjoner, aksjefond eller investeringer i enkeltaksjer, jo mer kan stiftelsene dele ut til gode formål.
Norske stiftelser deler årlig ut mer enn fire milliarder kroner til gode formål. Dette beløpet kunne ha vært høyere, antyder professor Caroline Dale Ditlev-Simonsen og vitenskapelig assistent Knut M. Næss ved Handelshøyskolen BI.
Norske stiftelser er gjennom stiftelsesloven pålagt å forvalte kapitalen på en forsvarlig måte der de tar hensyn til både til risiko og til mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsen formål.
- Vil du vite mer?: Senter for stiftelser ved BI
Lav risiko, lav avkastning
Mange stiftelser setter i dag pengene inn i banken. Det regnes som den sikreste løsningen, men gir samtidig den dårligste avkastningen. Ved å investere noe av kapitalene i aksjefond, kunne stiftelsene økt sin forventede avkastning og dermed delt ut mer til gode formål.
Færre enn fire av ti styrer i norske stiftelser, 37 prosent, oppgir at de engasjerer seg i kapitalforvaltningen. Enda færre, 25 prosent av stiftelsesstyrene har kontakt med ekstern kapitalforvalter.
Caroline Dale Ditlev-Simonsen og Knut M. Næss har gjennomført en studie for å undersøke hvorfor stiftelser velger den forvaltningsløsningen de gjør. De gjennomførtes studien i fem tilfeldig valgte stiftelser som har mellom fem og syv millioner kroner i egenkapital.
Forskerne har kartlagt hvordan egenkapitalen er forvaltet i de undersøkte stiftelsene. De intervjuet også styremedlemmene for å få svar på hvordan de valgte å forvalte midlene, i hvilken grad de var fornøyd med forvaltningen og hvilke planer de hadde for fremtidig forvaltning.
Kapitalforvaltning kan deles inn i fire hovedkategorier; bankinnskudd, obligasjoner, fond eller enkeltaksjer. Bank og obligasjoner har vært ansett som den sikreste plasseringen, men også den løsningen med minst avkastning.
Fondsforvaltning er en annen løsning for kapitalforvaltning. Avkastning og risiko forbundet med fondsforvaltningen varierer stort. Fond med stor risiko, kan også gi stor avkastning, mens fond med liten risiko kan gi lavere avkastning over tid.
Forsvarlig å sette pengene i banken?
Styrene i stiftelsene kan velge å forvalte egenkapitalen på ulike måter ulik ikke forventet avkastning.
- Er det egentlig forsvarlig forvaltning å sette pengene i banken om du kunne fått større forventet avkastning ved å investere i fond?, utfordrer Ditlev-Simonsen og Næss.
Studien viser at de undersøkte stiftelsene har plassert ansvaret for forvaltningen på ulike roller i stiftelsen. I noen stiftelser har styrelederen ansvaret, mens andre har valgt å gi ansvaret til forretningsfører og/eller økonomiansvarlig.
Risiko for tap veier tyngst
Mesteparten av kapitalen i de undersøkte stiftelsene, er plassert som innskudd i banken. Stiftelsen begrunner valget med at de ønsker å redusere risiko. Selv om den oppnådde avkastningen er lav, sier tre av de fem undersøkte stiftelsene seg likevel fornøyd med sin forvaltning. To av stiftelsene vil revurdere sin kapitalforvaltning på grunn av lave renter
Mens flere stiftelser er blitt kritisert for å utøve for uforsvarlig aktiv, er det så langt ingen stiftelser som er blitt kritisert for uforsvarlig passiv forvaltning, som bankinnskudd – verken av Stiftelsestilsynet eller media.
Da er det ikke så rart at stiftelser der styret ikke har kompetanse innen forvaltning, velger en løsning med minst risiko, altså bankinnskudd.
- Et sentralt funn er altså at risiko for tap synes å tillegges større vekt enn risiko som følge av lav avkastning, fremholder Caroline Dale Ditlev-Simonsen. Negative konsekvenser, som tap eller lav avkastning, veier tyngre enn utsiktene til høyere avkastning. Styremedlemmene blir heller ikke personlig berørt av lav avkastning.
I forslaget til ny stiftelseslov (NOU 2016:21) stilles det krav om at stiftelser må utarbeide en forvaltningsplan og vurdere denne på årlig basis.
– Det er ikke lenger nok at styret i stiftelsen er godt kjent med formålet i stiftelsen. Styret må også ha forvaltningskompetanse – eller kompetanse til å velge rett kapitalforvalter, fremholder Ditlev-Simonsen.
Referanse:
Caroline D Ditlev-Simonsen og Knut M Næss: Kapitalforvaltning i stiftelser – styrets oppfatninger av forsvarlig forvaltning. Magma nr. 6/2018.
Tekst: Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.