Det er populært å kritisere rikinger. Er det bare misunnelse som får folk til å kritisere rikingene? spørs Gudmund Hernes.
KOMMENTAR: Gudmund Hernes om samfunn
På Spekterkonferansen i mars i år formante statsminister Erna Solberg: «Vi må la være å ha et fokus som jeg synes er ganske ensidig nå, mot å kritisere alle som tjener penger, alle som skaper noe nytt. Vi må forstå at nye ideer, nye bedrifter, fort også betyr at noen har tjent penger på veien på det, men at samfunnsinvesteringen av å ha det, er så stor og viktig, at det i seg selv er gjør at det er viktig å stimulere til det.»
Også jeg har sans for dem som har fantasi til å finne på nye ting og kraft til sette hjul i sving.
Skjuler forutsetninger
Men i Ernas utsagn om «verdiskaperne», er noen forutsetninger skjult.
De ble enda klarere da cruiseskipet «Viking Sky» nesten forliste ved Hustadvika. Redningsarbeidet kostet millioner. Eieren, Norges nest rikeste, Torstein Hagen, hyllet innsatsen, og var «stolt over å være norsk». Samtidig kom det frem at mangemilliardær Hagen er skatteflyktning: Han bidrar ikke mer enn 60 000 til det fellesskapet som så selvsagt stilte opp for ham.
Audun Lysbakken kommenterte: «Er det virkelig rettferdig at vanlige sykepleiere, bussjåfører og vanlige folk skal være med å finansiere redningsaksjonen, mens han som en av de aller rikeste i Norge slipper unna? Jeg tror sånt provoserer folk mye.»
Ble rasende
Det gjorde lederen av NHOs største forening, Norsk Industri, Stein Lier-Hansen – en bra kar – rasende. Han hevdet Hagen bidrar ved å bygge skip i Norge, og anklaget Lysbakken og co. for å «drive en debatt på rennesteinsnivå. De lar misunnelsen styre over logikken».
For internasjonale maritime konvensjoner forplikter alle land å redde folk og skip i nød, uten at man skal tenke på hvem som må ta regningen. «Opp gjennom årene har mange av verdens fattigste land i Afrika og Sør-Amerika trådt reddende til når skip fra rike Norge er i nød.»
Endelig mente Lier-Hansen at «SV skal tenke over hva som gjør at mange norske næringslivseiere velger å flytte ut av landet. Jo, det er fordi at SV og det politiske Norge har laget et skatteregime som gjør det mye mer lukrativt å flytte ut. De har seg selv å takke.»
Påfører oss dumheter
Hovedregelen i debatt er: Godtar du premissene, må du godta konklusjonen. Så hva er Solbergs og Lier-Hansens premisser?
For et første at «verdiene skapes» i privat næringsliv. Men et langt universitetsliv har gitt meg mange kolleger som har skapt både verdier og velferd. En var John Ugelstad, professor ved statsuniversitetet NTNU – for øvrig der Torstein Hagen studerte gratis.
Den offentlige utgiftsposten NTNU-professor Ugelstad ga ikke bare til privat industri, som nøt godt av hans «Ugelstad-kuler». Han reddet og bedret også mange liv siden kulene kunne brukes i kreftbehandling. At Solbergs ektemann fikk kreftbehandling på Rikshospitalet kan vel ikke sees som en ren offentlig utgift, mens den ville vært verdiskapning på private Aleris? Å anta at verdier kun skapes i det private, er altså å påføre oss en dumhet.
Og ja, fattige land redder også norske redere. Men ville ikke et annet betalingsregime, der redere bidro, vært bedre? For andres bidrag blir deres private rikdom. Å få oss til å bite på Afrika-argumentet, er å påføre oss en dumhet.
Ja, vi har vedtatt et skatteregime som «gjør at mange næringslivsledere velger å flytte ut». Men at skatteparadiser består, er en politisk svikt fra statsministeren og hennes forgjengere. NHO har heller ikke vært en naturkraft for å fjerne dem.
Å få oss til å tro at skatteregimer er naturgitte, er å påføre oss en dumhet. Men jeg gir Lier-Hansen rett i at SV-ere også er naive om de tror vi kan få dem vekk uten EU og OECD.
Er det bare misunnelse som får folk til å kritisere rikinger?
Har de to rett i at misunnelse får folk til å kritisere rikinger? Å si at folk er misunnelige når de ønsker en rettferdig beskatning, er å påføre oss en dumhet.
De siste par ukene har vi delt sorg og kval over brannen i Notre-Dame. Og vi har sett det raseri som Frankrikes rikeste utløste med sine store gaver til gjenoppbyggingen.
Marie Antoinette er beskyldt for å ha sagt «kan de ikke spise kake?» om fattige kvinner uten brød utenfor Versailles porter. Det er selsomt at hverken den folkenære Stein Lier-Hansen eller den frankofile Erna Antoinette har fått med seg dagens spørsmål: «Kan de ikke betale skatt?»
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel på baksiden av Morgenbladet 26. april 2019.
Tekst: Gudmund Hernes, forsker ved Fafo og professor II ved Handelshøyskolen BI.