Vekstparadokset oppstår fordi samfunnet trenger mer økonomisk vekst, samtidig som jordkloden er full og klimaet på tippepunktet. Kan dette løses?
Etter corona trenger både Norge og verdenssamfunnet mer vekst til nye arbeidsplasser, helse, velferd og løfte de mest sårbare ut av fattigdom. Samtidig viser vitenskapelige rapporter og naturen selv med all tydelighet, hvordan mange av jordas tålegrenser allerede er overskredet.
- Se også: BI Bokbad med Per espen Stoknes
Risikoen øker for å sette igang vonde sirkler hvor ekstreme naturhendelser og sosiale bruddlinjer forsterker hverandre forbi ugjenkallelige vippepunkter. Det synes ikke være noen vei videre.
Dette er mange miljøengasjertes dilemma, og leder dem til å fordømme vekst og forbruk mens de påfører andre skamfølelse for dette. Mens venstresiden på sin side utpeker kapitalisme, ulikhet og profitører som de skyldige. Og høyresiden angriper en ut-esende stat og skylder på manglende globale miljøavgifter.
Men alle tre kritikerne bommer
Problemet er verken vekst, kapitalisme eller stat i seg selv, men den ressurssløsingen som er innbakt i 1900-tallets industrielle vekstmodell. Og med sløsing mener jeg systemisk overforbruk av både natur og mennesker.
Ett eksempel er en vanlig burger hvor 95 prosent av kaloriene fra avlingen går tapt på vei fra jord til munn og uten at næringsstoffene gjenvinnes. Et annet er å rive høybygg for å sette opp et nytt med høyt energiforbruk og nye byggematerialer av stål og betong. Et tredje er fattigdom og økonomisk utenforskap hos etniske minoriteter som dermed ikke får bidra.
Grå vekst
TIL SAMMEN GIR GRÅ VEKST snever kapitalisme og konserverende stat, oss en sløsende og urettferdig vekst. Den øker ulikheten og knekker naturen. Det som trengs er å nyansere og revitalisere både vekst, kapitalisme og stat.
Grønnvasking av grå vekst må erstattes av reell grønn vekst, hvor verdiskapingen øker mens det materielle ressursforbruket faller. En slik radikal ressursproduktivitet er i dag både mulig og lønnsom. Selskapet Unilever, for eksempel, selger mer såpe, te og iskrem samtidig som energi, vann og materialer til å lage alt dette går ned. Samtidig har aksjekurs og utbytter slått børsen.
Likeså må en bred kapitalisme kunne levere på både sosial- og naturkapital i tillegg til finanskapital. Selskaper som helseforetaket Novartis leverer også bærekraftige produkter og opplæring til fattige områder. Scatec Solar's solparker skaper lokale arbeidsplasser, mens de reduserer fossil energibruk og dermed forurensing i mange afrikanske land.
Og statene må være entreprenøriske og markedsformende heller enn å hemme systemendring gjennom å fastlåse gamle strukturer. Myndighetenes elbilordninger og anbud på elektriske ferjer, for eksempel, har vært med på å skape nye markeder for nullutslippsreising, batteri- og ladesystemer. Den raske utviklingen av coronavaksiner er det myndigheter som organiserer, delfinansierer og stimulerer, slik at det former et marked med mange mulige løsninger.
Sunn vekst
FOR Å FÅ TIL SLIK RASK omstilling til sunn vekst trengs et felles og tydelig kompass som viser oss to ting: Den faktiske endringsretningen på hva slags verdiskaping, ressursforbruk og ulikhet som selskap, byer og land bidrar til år for år. Går endringsretningen mot mer verdiskaping med mindre ressursforbruk og bedre fordeling? Eller mot «gammeldags» grå, urettferdig vekst i et gitt år? Eller en grønn men urettferdig nedvekst, slik som det ser ut til for bla. USA nå i 2020?
NOE ANNET KOMPASSET viser, er hvorvidt endringstakten er rask nok i forhold til de kolossale utfordringene vi står ovenfor i tiåra som kommer. Det kan tydeliggjøre hvem som gjør sin rettferdige andel av snuoperasjonen og hvem som er sinker og gratispassasjerer.
Med et slikt sunn-vekst-kompass, kan enkeltpersoner, selskaper, byer og land sjekke: Bidrar vi tilstrekkelig i retning av en sunn økonomi, eller er de årlige skritt altfor små?
Nøkkelen til å løse vekstparadokset er altså å fjerne systemisk ressurssløsing, og all det sludder og grønnvås som brukes til å dekke over den.
Grønn retning
DEN GODE NYHETEN ER AT VI - både rike og fattigere land - er i ferd med å snu økonomien i grønn retning. Det fins hundrevis av gode løsninger som nå utvikles og tas i bruk for å skape en renere, mer ressursproduktiv økonomi.
Den dårlige nyheten? At omleggingen går for sakte og ujevnt, spesielt på ulikhet. Paradoksalt nok, så kan vi løse vekstparadokset med en mye raskere vekst. Men da må det være en raskere vekst av nyskapende og renere forretningsmodeller og inkluderende fordelingsmekanismer. Da kan disse utkonkurrere sløsende, urettferdige løsninger fra 1900-tallet.
MARKEDET ER SUPERT til dette. Med god markedsdesign kan nyskapende aktører gruse de skitne og skadelige produksjonsmåtene. Da vinner livskvalitetsskapende løsninger som er innrettet mot individenes reelle behov, raskere fram. Bare se hva selskaper som nevnte Unilever og Scatec Solar gjør, men også som for eksempel norske Stormberg, Orkla, Tomra og Posten leverer.
Bidra for å få til en forandring
DETTE ER MIN TEORI for forandring: Slutt å skylde på forbrukere, kapitalister eller stor stat. Bidra til et ressursproduktivt næringsliv med aktive borgere som støtter en entreprenørisk stat.
Det gir systemendring i praksis: få snudd et triangulært system som nå motsetter seg dyp endring, til å bli gjensidig forsterkende i den retningen vi trenger å gå. Det gir en mer rettferdig og trygg økonomi innenfor økosystemenes tålegrenser. Det må måles på en måte som er visuell og som alle kan forstå, og framvise åpent hva alle aktører faktisk bidrar med. De detaljerte løsningene, strategiene, eksemplene og prosessene fins. Kunnskapen er der. Det er nå på tide å ta alt i bruk.
For eller mot økonomisk vekst, er en ufruktbar motsetning. Det handler om hva slags type vekst vi skaper framover. Veksten vi vil ha, er en enda raskere vekst av de reelt sunne løsningene.
Referanse
Per Espen Stoknes. Grønn vekst, en sunn økonomi for det 21. århundre. Tiden. 2020.
Innlegget ble først publisert i Dagbladet 18.09.20.