Mange norske politikere ser ikke noe annet enn gårsdagens løsninger på morgendagens problemer. De går ofte for løsninger som er kostbare, men som likevel ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Vårt velferdsnivå kan om bare 2030 år være betydelig lavere enn det vi har i dag. Men på Vestlandet vil mange politikere bruke flere titalls milliarder kroner for å bygge ulønnsomme tuneller og broer. I nord vil mange bygge ut togkapasiteten for en enda høyere prislapp. Ingen av disse prosjektene burde få støtte på Stortinget eller fylkespolitikerne.
I dag er det 2,5 pensjonister for ti personer i arbeidsstyrken. Om 40 år er det nesten 4,5 pensjonister for ti personer i denne styrken. Det betyr store økte utfordringer for økonomi og personell for at vi skal beholde dagens velferdsnivå. Norge har mange politikere som verken tenker, snakker, eller handler forsvarlig i forhold til å opprettholde vårt velferdsnivå 2-3 tiår frem i tid.
Gårsdagens løsninger
Her er tre aktuelle eksempler på politikernes bruk av gårsdagens dyre løsninger for å forsøke og løse morgendagens problemer. Ingen av løsningene er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Stortinget vedtok i 2016 å ha fergefri riksvei E39 langs vår vestkyst. I Møre og Romsdal skal det bygges tunnel under fjorden sør for Molde for 13-14 milliarder kroner (i Møreaksen). Tunellen vil være ca 14 km lang og ligge 350 meter under vann. Bare et lite mindretall av befolkningen i nærheten ønsker dette prosjektet siden risikoen for tap av liv er høyere når det skjer ulykker i lange tuneller under vann.
Et annet eksempel er Nordøyveien. Her skal det bygges tuneller og broer for at ca 2700 personer og noen bedrifter skal få fastlandsforbindelse. Prislappen er rundt 5 milliarder kroner. Dette er fylkeskommunens største enkeltinvestering noen gang. Samtidig har den så dårlig råd at den holder på å komme på Robek-lista. Flere videregående skoler og klasser i fylket må legges ned som en konsekvens av Nordøyveien. Dette vet fylkespolitikerne som vedtok Nordøyveien, men ingen av dem tør å si det høyt.
Det mest iøynefallende eksemplet er Nord-Norgebanen. Den vil koste over 130 milliarder kroner, og vil aldri bli samfunnsøkonomisk lønnsom. Banen vil på sitt beste betjene ca 1300 personer daglig - det tilsvarer bare to fulle lokaltog i rushtiden inn mot Oslo. Til sammenligning er det i Oslo og Akershus samlet rundt 1 millioner påstigninger på kollektivtrafikken daglig.
Burde vi ikke heller forsterke den infrastrukturen vi har? Og burde vi ikke heller ta i bruk ny teknologi, som er mye rimeligere på sikt når vi skal bygge ny infrastruktur? Både tuneller og flytebroer er gårsdagens løsninger for biltransport over sjø.
Morgendagens løsninger
Stortinget skal i henhold til sine retningslinjer ta hensyn til teknologiske nyvinninger når det gjør nye vedtak. Regjeringen har i Nasjonal transportplan kapittel 3 sagt den skal gripe mulighetene som ny teknologi gir. Den inviterer til nytekning, diskusjon, og utprøving. Den sier det er viktig å ta de riktige valgene når store samferdselsinvesteringer fremover skal gjøres under endrede teknologiske forutsetninger. Med bakgrunn i dette burde Storting og regjering skrinlegge de tre prosjektene nevnt over - og mange flere.
Norge burde generelt satse mer på å øke innovasjonsevnen og på å utvikle tjenesteinnovasjon. Slik innovasjon betyr å benytte ny teknologi til å lage nye tenkemåter og bedre inntjeningsmodeller for privat så vel som offentlig sektor.
Det skjer det en elektrisk revolusjon rundt oss. I våre dager forskes det på og lages bedre batteriteknologi som kan benyttes både i eksisterende ferger og i nye elektriske ferger. De vil koste mye mindre enn de andre alternativene for å krysse sjø. Slike ferger er miljømessig bedre enn alternativene og er samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Utviklingen av elektriske fly skjer i rivende fart. Slike fly vil kunne betjene både korte og lange avstander. Fossil-flyene, som betjener mange av våre korte flyruter i dag, bør erstattes av en elektrisk flåte. Det pågår mye forskning både i Norge og i resten av verden for å realisere trygge, elektriske fly. Hvorfor er ikke dette mere med i debatten om transportløsninger i Nord-Norge?
Hvor stor er kompetansen om morgendagens løsninger hos politikerne? Hvorfor går de så helhjertet inn for gårsdagens løsninger? Hva er deres visjoner? Denne valgkampen virker ganske nedslående, fordi mange politikere går inn for løsninger for å sikre seg og sitt parti lokal makt, selv om det vil skape problemer for å opprettholde vårt velstandsnivå på sikt.
Så når du møter en lokal- eller fylkespolitiker som brenner for et prosjekt i din by eller din landsdel - tenk over om denne personen eller det partiet undergraver vårt felles velstandsnivå om to-tre tiår. Spør nå. For om få tiår er så godt som alle dagens politikere ute av de maktposisjoner de har i dag. Da kan ingen stå til rette for de feilgrepene som er i ferd med å bli gjort.
Referanse
Kronikken ble først publisert i Romsdals Budstikk 31.08.2019.