En leder har ansvaret for at det også blir snakket om det som fungerer og er positivt på jobb.
Det kan bli overveldende mye misnøye, sutring og negativitet på en arbeidsplass. Vi kan nå et metningspunkt for klaging. Da er vi allerede tappet for mye energi. Strømmen av negativ prat dreper motivasjonen og passiviserer oss. I slike stunder trenger vi å mobilisere motstemmer. Noen må ta initiativ for å dvele ved det som faktisk er positivt og bra. De fleste steder finnes det lyspunkter, ting som folk faktisk er gode til og mestrer sammen. Vi trenger å få i gang samtaler som skaper energi i relasjonene på jobb. Dette kan være et oppdrag for det godes advokat.
Djevelens advokat er et velkjent begrep. Opprinnelig ble det bruk om en person innen Den katolske kirke som skulle finne brister hos kandidater til å få helgenstatus. Dette var kandidater som hadde utmerket seg med spesielt edle og gode handlinger. I prosessen med å sile ut hvem av dem som virkelig fortjente å bli helgen, var det viktig å få frem motforestillinger. Djevelens advokat ble utnevnt av kirken til å granske kandidatenes fortid og væremåte, for å avdekke mulige svakheter. Det ville være krise om disse kom for en dag etter at helgenstatusen var innvilget. Djevelens advokat hadde en ansvarsfull og viktig rolle.
I dag brukes djevelens advokat om den som påtar seg å være ekstra påpasselig og kritisk i prosesser som leder frem til en beslutning. Dette kan være en uformell rolle som noen tilegner seg i prosessens gang, eller en oppgave som tildeles bestemte personer. Det er kostbart å bomme på ansettelser, investeringer og strategiske valg. Derfor er det viktig med dissens og friksjon underveis i prosessene.
For å mobilisere til godt arbeid er det også nødvendig med stemmer som målbærer det motsatte, en advokat for det gode. Vi trenger også å høre ros og anerkjennelse for godt utført arbeid. De som har stått på og gjort en ekstra innsats, fortjener at noen sier fra og verdsetter det. Dette skaper positiv energi, en glede og stolthet over å ha utrettet noe. Det godes advokat kan ta ordet og gi komplimenter til noen som fortjener det.
Ytringsklimaet på en arbeidsplass setters på prøve i det jeg har kalt kritiske kvalitetsøyeblikk. Det neste som skjer nå, avgjør om det videre forløpet blir bra eller ikke. I noen tilfeller trengs det en djevelens advokat som sier fra at beregningene for denne beslutningen er feil. Hvis vi går videre med denne planen, så går det trolig helt galt. I andre tilfeller er møtet i ferd med å lukkes, uten at noen har anerkjent et formidabelt stykke arbeid som noen kolleger har gjort. Sjansen til å si fra og gi ros eksisterer i ti sekunder til. 10, 9, 8, 7, 6, 5 … Tidsvinduet for et initiativ fra det godes advokat er bare åpent i korte stunder. Da gjelder det å åpne munnen og gå til aksjon.
Rollene som djevelens og det godes advokat havner gjerne hos bestemte personer som har et ekstra skarpt blikk for det negative eller positive som skjer foran øynene deres. Det kan være en ulempe at de samme folkene tar disse rollene gang på gang. Hvis kollegene blir vant til at Per og Kari alltid tar ordet når det er noe negativt eller positivt å si, kan de fort sløves fra å ta initiativ selv. Det er bedre at rollene går på rundgang. I dag er det din tur å være ekstra kritisk, eller å se etter innsatser som fortjener positiv oppmerksomhet.
En klassisk studie av effekten av å utnevne en djevelens advokat, peker på at autentisitet er bedre. Vi bør helst være i stand til å mobilisere motstand uten å ty til rollespill. Slik er det trolig med ros og støtte også. Ekte komplimenter er nok mer effektive enn dem som kommer fra en som er tildelt oppgaven med å være positiv. Spontan ros går lettere til hjertet enn en som er regissert. Det betyr at hvem som helst bør kunne ta ansvar og være det godes advokat, på kort varsel. Vi trenger kraftfulle og tydelige motstemmer til syting på jobb.
Innlegget ble først publisert på DN.no 12.02.22.
Nemeth, C., et al. (2001). «Devil's advocate versus authentic dissent: Stimulating quantity and quality.» European Journal of Social Psychology 31(6): 707–720.
Publisert 21. februar 2022