Lysbakken vet at det knapt er noen norsk skatteøkonom igjen som er villig til å bruke uttrykket nullskattyter. Likevel gjør han det.
I Dagbladets reportasje 20. september fra SVs landsstyremøte argumenterer Audun Lysbakken falskt om formuesskatten. Han sier gjentatte ganger at det å fjerne formuesskatten kan gjøre personer med store formuer til nullskattytere.
Nullskatteyter
Lysbakken bruker mot bedre vitende, det retoriske uttrykket nullskattyter. De med store formuer eier sine verdier gjennom aksjeselskaper. I alle andre sammenhenger enn nullskattyterdebatten, ansees aksjonæren å betale sin forholdsmessige andel av selskapets skatt. Skattleggingen av selskap og aksjonær er integrert. Historisk ble selskapsskatten begrunnet som en indirekte måte å skattlegge aksjonæren på, en form for kildeskatt.
- Se også: BI debatt: Statsbudsjettet 2021
I alle beregninger av norske skattesatser inngår selskapsskatten i aksjonærens skatt, seinest i statsbudsjettet for 2020. Samlet skatt på utbytte er beregnet til 46,7 prosent for 2020. Her inngår utbytteskatten på 31,68 prosent og selskapets skattesats på 22 prosent. Finansdepartementet sier uten nærmere forklaring, fordi det er så selvfølgelig, at den oppgitte utbytteskattesats på 46,7 prosent «inkluderer selskapsskatt».
Hvis aksjonæren ikke hadde mottatt utbytte, ville likevel selskapsskatten på 22 prosent indirekte redusere hennes verdier i selskapet. Også internasjonal skattestatistikk tar hensyn til selskapsskatten som del av aksjonærens skatt på utbytte.
Det er i praksis umulig å bli nullskattyter ved å sette et selskap mellom seg selv og inntekten. Bare prøv! Plasser et selskap mellom deg selv og en inntekt på kr 100.000. Du har bare tilgang til kr 78.000 etter at selskapet har betalt sin (din) skatt på 22 prosent. Påstår noen at du er nullskattyter, må de forklare hvor de kr 22.000 forsvant.
Alt dette vet Lysbakken, også at det knapt er noen norsk skatteøkonom igjen som er villig til å bruke uttrykket nullskattyter. Likevel gjør han det.
Formueskatt
Det er ikke samfunnsøkonomisk smart å være for formuesskatt, men alle må får mene sitt. Ingen kan nekte Lysbakken å mene at Norge skal holde fram som Annerledeslandet også når det gjelder formuesskatt. Denne skatteformen er som kjent Norge nærmest alene om.
I OECD har bare Sveits, (mye lavere og helt annerledes), og Belgia (svært liten og begrenset) fortsatt formuesskatt. OECD anbefaler ikke formuesskatt.
Men formuesskattedebatten er for viktig til å godta falske uttrykk. Nullskattyterbegrepet er nettopp det.
Koronatider viser at det gir tryggere arbeidsplasser at eierne har økonomisk rygg til å tåle en trøkk. Vi må slutte å se på personer som investerer og får fram gode bedrifter, som fiender, men som arbeidsgivere som trenger vår støtte.
Formuesskatten gjør at vellykkede investorer flytter. Det er nok å dra til Sverige eller Danmark for å bli kvitt formuesskatten. Den stimulerer også salg av norske bedrifter til utlandet.
Det er mindre skadelige måter å finansiere velferdsstaten på enn formuesskatt.