To av tre nye arbeidsplasser i Norge er skapt i nye og unge bedrifter fra 2003 til 2014, viser en studie fra Handelshøyskolen BI.
BI FORSKNING: Innovasjon og nyskaping
I Norge er det en forestilling om at det er de store bedriftene og det etablerte næringslivet som skaper de nye arbeidsplassene.
Nye tall fra forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved Handelshøyskolen BI viser et helt annet bilde. Det er de nye og de unge bedriftene som betyr mest for jobbskaping og omstilling.
- Les rapporten: Arbeidsplassene skapes i de nye vekstbedriftene
2 av 3 nye arbeidsplasser
I prosjektet så vi på netto nyskaping i privat sektor i perioden 2003 – 2014. I denne perioden ble det skapt 350.000 nye heltids arbeidsplasser i næringslivet i Norge. Av disse 350.000 nye arbeidsplassene ble 130.000 skapt i det etablerte næringslivet, først og fremst i de store og mellomstore bedriftene med mer enn 10 ansatte. Samtidig ble 220.000 nye heltids arbeidsplasser skapt i de nyetablerte bedriftene.
Det betyr at bortimot 2 av 3 nye arbeidsplasser er skapt i de nye og unge bedriftene. 120.000 av disse nye arbeidsplassene er skapt i de små nyetablerte bedriftene med mindre enn 10 ansatte (Start-ups).
De små oppstartsbedriftene representerer samme netto jobbskaping som hele det etablerte næringslivet. Disse bedriftene utgjør 90 prosent av det samlede antall nyetableringer.
Potensial for mer vekst
Det som er særlig verdt å merke seg er imidlertid den jobbskapingen som har skjedd i de nyetablerte bedriftene som klarer å vokse. Nyetablerte bedrifter med mer enn 10 ansatte (Scale-ups) utgjør bare 10 prosent av de nyetablerte bedriftene. Likevel står de for nesten en like stor netto jobbskaping som de 90 prosent små nyetablerte bedriftene, med til sammen 100.000 nye fulltids arbeidsplasser. Her er det et stort potensial for mer vekst som i dag ikke realiseres.
Det er altså tre grupper bedrifter som står for nesten like store andeler netto jobbskaping i privat sektor:
- Det etablerte næringslivet med noe over 1/3
- De små nyetablerte bedriftene med om lag 1/3
- De nye vekstbedriftene med noe under 1/3 av de nye arbeidsplassene.
De unge vekstbedriftene
Vi anbefaler å innrette innovasjonspolitikken mot de unge vekstbedriftene. Disse bedriftene trenger bedre rammebetingelser. Eller mer presist, det trengs skatteincentiver som får investorer til å investere i unge vekstbedrifter, fremfor å investere i etablerte bedrifter, fonds og eiendom. Kapitalfunn er et slikt virkemiddel, men rammene er fortsatt små.
For det andre må vi skolere skalering og kommersialisering. Grundere må lære hvordan en tar de nye bedriftene gjennom de vanskelige markedsutviklingsfasene. De må utvikle nye forretningsmodeller som både gir verdiskaping for kundene og verdiskaping for bedriften selv. Grundere må ganske enkelt lære å tenke forretning. Digitalisering åpner helt nye muligheter her.
Må finne investorer
Det er ikke nok å være innovativ og ha utviklet ny teknologi. Det er kombinasjonen av ideer, teknologi og forretning som skaper resultatene. Da må det være et tilstrekkelig antall kunder som er villig til å betale for produktene og tjenestene til den nye bedriften, og det må finnes investorer som er villig til å satse penger på den nyetablerte bedriften. Først da vil bedriften kunne skalere.
Det er nok kapital i Norge, men det er ikke alltid kapitalen møter de gode nye prosjektene. Utfordringen har vært å få frem tilstrekkelig antall gode prosjekter som lar seg skalere. Bedre rammebetingelser for ventureinvesteringer og bedre kompetanseutviklingsprogram for grundere er noe av oppskriften for å få frem nye lønnsomme arbeidsplasser.
Dreining av offentlige virkemidler
Det er ikke nyskapingen som mangler. Det er evnen til å få de nyetablerte bedriftene til å vokse, som er for svak. Innovasjonspolitikken i dag retter seg i altfor stor grad mot enten det etablerte næringslivet eller de helt nyetablerte bedriftene.
Vi foreslår en dreining av de offentlige virkemidler mot de unge vekstbedriftene. Men minst like viktig er å skape skaleringskompetanse som gjør at bedriftene klarer å vokse og bli lønnsomme.
Innovative økosystemer
Det er her det innovative økosystemer kommer inn. Det innovative økosystemet består av grundere, ventureinvestorer, etablerte bedrifter, universiteter og virkemiddelapparat i tett samspill.
Næringsklyngene spiller en sentral rolle, slik vi kjenner det fra de havbaserte næringer på Vestlandet. Erfarne mentorer som har startet bedrifter selv, spiller en viktig rolle; noe vi har fått demonstrert fra nyskapingsmiljøet i Boston. Krevende og kompetente investorer spiller en stor og viktig rolle. Det siste er gjerne flaskehalsen i Norge.
Og jeg vil legge til: Universitetene og høyskolene må spille en stadig viktigere rolle i utviklingen av regionale innovative økosystemer.
Referanse:
Reve, Torger (2017): Arbeidsplassene skapes i de nye vekstbedriftene. Sluttrapport fra MIT REAP South West Norway prosjektet. Handelshøyskolen BI.
The State of Norwegian Entrepreneurship. Forskningsprosjekt ved Handelshøyskolen BI, finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA som del av MIT REAP prosjektet (MIT = Massachusetts Institute of Technology, REAP = Regional Entrepreneurship Acceleration Program).
Denne formidlingsartikkelen er en redigert versjon av en artikkel som er publisert i nettavisen sysla.no 16. august 2017 med overskriften ««De nye arbeidsplassene skapes i de nye bedriftene».