I denne studien har vi analysert 22 av de totalt 91 innspillene som ble sendt til ministeren i forbindelse med utformingen av Stortingsmelding 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartementet, 2017). Vi undersøker i hvilken grad og på hvilke måter innspillene og Meld. St. 16 kobler digitalisering og utdanningskvalitet. En tematisk analyse viser at det er stor enighet både blant de ulike aktørene og departementet om at digitalisering kan bidra til å fremme utdanningskvalitet. Digitalisering antas å kunne styrke profesjonsrelevans, studentaktivitet og gjøre det mulig å tilby helhetlige utdanningsprogram på tvers av campuser. Studien indikerer også at fagansatte trenger mer kompetanse og institusjonene trenger nasjonale støttestrukturer for å kunne realisere potensialene. I Meld. St. 16 kommer et forskningsforankret teknologisyn med epistemologiske implikasjoner tydelig til uttrykk, mens forfatterne av innspillene snarere viser til policy-dokumenter i sin argumentasjon. Påfallende er det også at institusjonenes utdanningsledelse tydelig ansvarliggjøres for utviklingen i Meld. St. 16, mens institusjonsledelse sjelden er tematisert i innspillene. Når sektoren skal realisere ambisjonene som formuleres i både Meld. St. 16 og innspillene, fordrer det kunnskap og enighet om hva som er hensiktsmessig rollefordeling mellom myndighets-, institusjons- og interaksjonsnivå.
Aagaard, Toril; Breivik, June, Erikson, Inger Carin, Hjukse, Hjørdis, Swanberg, Anne Berit, Steen-Utheim, Anna Therese & Tveiten, Oddgeir (2018)
Teknologi og nye undervisningspraksiser: Videofortellinger som redskap for pedagogisk refleksjon
UNIPED, 41(2), s. 133- 146.
Ved universiteter og høgskoler tar ledelsen og støtte- og utviklingsmiljøer ulike grep for å motivere fagansatte til å utforske digitale teknologiers pedagogiske potensialer. De ønsker også å utvikle mer aktive og fleksible undervisningspraksiser enn de som tradisjonelt har preget sektoren. I denne studien har vi undersøkt bruk av videofortellinger som redskap for å fremme fagansattes refleksjon over egen utdanningspraksis. Observasjon av diskusjoner mellom 13 undervisere fra ulike studieprogram og fag, er analysert i artikkelen. Diskusjonene som er studiens analyseobjekt, foregikk på et kurs i UH-pedagogikk (vår 2016). Før kurset så informantene to videofortellinger om omvendt undervisning. Studien viser at videofortellingene og spørsmålene som er knyttet til, fungerer som redskap for refleksjon i tverrfaglige kontekster. Selv om akademiske og fagspesifikke tradisjoner i en del tilfeller hemmer refleksjon over ny praksis, bidrar et tverrfaglig miljø til å fremme refleksjon.
Asting, Cecilie & Swanberg, Anne Berit (2011)
How can we make junior business students understand the importance of learning organizational behaviour and management?
Seminar.net - Media, technology and lifelong learning, 7(2), s. 69- 78.
Swanberg, Anne Berit & Martinsen, Øyvind L. (2010)
Personality, approaches to learning and achievement
Det er skrevet mye om god ledelse og hva det innebærer å være en god leder. Listene er relativt overlappende og vanskelig å være uenig i (Birkinshaw 2014). Likevel, det er lov å være nysgjerrig på hvordan vår digitale, omskiftelige tid påvirker hvordan ledelse utøves og hvilke forventninger som stilles til ledelse. Særlig har vi sett nærmere på hvilke forventninger nye generasjoner har til ledelse. Vi har i den anledning spurt årets førsteklassinger ved BIs bachelorstudier om hva de mener er de viktigste lederegenskapene. Vi har sett svarene vi fikk i sammenheng med eksisterende lederteori og framvoksende modeller for vår digitale og uforutsigbare tid. Kan dagens ledere fortsette med sin praksis når Generasjon Z entrer norske arbeidsplasser?
Aagaard, Toril; Halvorsen, Håvar Uhre, Lanestedt, Jon, Lund, Andreas, Ramberg, Kirsti Rye, Lee Solheim, Luna & Swanberg, Anne Berit (2017)
Digitalisering for utdanningskvalitet. Status i norsk høyere utdanning.