Den skjønnlitterære forfatteren Henrik H. Langeland skal skrive bok om Aker-konsernets siste 25 år. Det blir sikkert en god story, men historieforskning er det ikke.
DEBATT: Næringslivshistorie
Vi som driver med næringslivshistorie er en del av det man kan kalle jubileumsindustrien.
Mange bedrifter og andre institusjoner blir historieinteresserte når de nærmer seg et rundt år, og kommunikasjons- og eventbyråer, tidligere ansatte, romanforfattere, skribenter, journalister og historikere settes i sving for å formidle det forgangne i tekst og bilder.
Det er spennende at fortiden blir fortolket og formidlet på ulike måter. Aker-konsernet har her gått foran og hyret inn skjønnlitterære forfattere; først Dag Solstad, og nå altså. Dette blir interessante og leseverdige bøker, men hva mister man ved ikke å velge det historiefaglige, forskningsbaserte verket?
Historie eller god story?
Satt på spissen: Hva er egentlig forskjellen på historie og en god story?
Historikeren inngår en annen kontrakt med leseren enn romanforfatteren. Vi historikere skal formidle en fortidig virkelighet, og vi gjør det gjennom grundige empiriske studier og teoretisk funderte analyser. Formålet er å forstå og forklare samfunnsutviklingen.
Den historiske romanen har selvsagt også innslag av dette, i tillegg til at fiksjonen gir boken en særskilt spenning. Men kontrakten med leseren er en annen. Romanforfatteren dikter, det gjør ikke historikeren, selv om historieskrivning også er fortellerkunst med elementer av konstruksjon.
Langelands Aker-historie skal ifølge oppslag i Dagens Næringsliv bli en «fortelling» og ambisjonen er ikke «gravejournalistisk arbeid». At Langeland kommer med journalistiske referanser, og ikke faghistoriske, er slående - og en smule nedslående. Men det er jo et uttrykk for jubileumsindustriens ulike genrer.
Næringslivets rolle
Næringslivet inntar generelt en helt spesiell posisjon i det moderne samfunnet. Det innehar - på godt og vondt - en særskilt makt, og det skaper økonomiske verdier. Derfor er det også viktig å forske på det historisk. Dette har vi ved Senter for næringslivshistorie på BI gjort i 25 år.
Aker er et spennende konsern som har formet det moderne Norge. Aker og Akers selskaper har bidratt til at landet har tatt et kunnskapsmessig grep om sine naturlige fortrinn - olje, sjøtransport, vannkraft, skog og fisk. Konsernets historie er så omfattende i tid og rom (Kværner, for eksempel, er del av den), at Solstad og Langeland bare i svært begrenset grad kan komme i inngrep med den.
Historisk blikk på Aker
En historisk studie av Aker kunne gjøre det mulig å studere entreprenørskap og innovasjon, arbeidsplasser og organisasjonsutvikling, strategi, markedsføring og finanskapital. Det dreier seg om et spennende samspill med andre deler av norsk næringsliv, som rederiene, skogindustrien, oljeselskapene, fiskerne og kraftverkene.
Flere av Akers store industribedrifter har dessuten vært bærebjelken i det økonomiske, sosiale og kulturelle livet i lokalsamfunn og regioner, eller også på et nasjonalt plan, for den saks skyld. Et moderne historieverk ville videre kunne bringe alt dette inn i et internasjonalt perspektiv. Men da må man inn i arkivene og jobbe systematisk med empirien.
Vi har en stor portefølje av oppdragshistoriske verk. Prinsippet er alltid at forskeren sikres akademisk frihet, noe våre oppdragsgivere gjennomgående syns er uproblematisk. Det er fordi siktemålet er å undersøke de store utviklingstrekkene, ikke «å lete etter grums».
At forfatter Langeland ser ut til å ha gått med på at Aker kan stoppe utgivelsen dersom «partene blir uenige om hva som skal stå i boken», finner vi betenkelig. Selv løser vi dette ved at oppdragsgiveren, sammen med andre historikere, er representert i en bokkomité som kommenterer kapittelutkast fortløpende.
Jubileet er en anledning for å gjøre opp status, et punkt som begrunner tilbakeblikk. Mange bedrifter ser det å sette ut historieskrivningen til profesjonelle historikere som et samfunnsoppdrag. De betaler rett og slett for å ta vare på forståelsen av viktig fortid, og de får bøker, artikler, perspektiver og kunnskap tilbake igjen.
De skriver seg dermed inn i norsk historie.
Referanser:
Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 27. september 2014.
Espen Ekberg, Mikael Lönnborg, Christine Myrvang (red.) Næringsliv og historie. Pax Forlag, 2014.
Bildet viser Kjell Inge Røkke, styreleder i Aker ASA (Foto: Aker ASA).
Tekst: Christine Myrvang, forsker og leder av Senter for næringslivshistorie, og professor Knut Sogner, leder av Institutt for innovasjon og økonomisk organisering, begge ved Handelshøyskolen BI.