Når lønner det seg å skjule negative følelser, og når bør man vise dem?
Lederens humør, enten det er godt eller dårlig, smitter lett over på medarbeiderne og påvirker både deres syn på lederen og deres ytelse på jobb. Kanskje ikke så overraskende. Men effektene av lederens humør kan være store. Og dårlig humør smitter lettere enn godt humør. Dessuten tyder flere studier på at det lønner seg å late som man er i bedre humør enn man egentlig er på jobb, selv om andre forstår at man later som.
Humør og følelser vises ofte gjennom både måten man snakker på og kroppsspråk. Godt humør vises gjennom vennlig og entusiastisk stemmeleie, valg av positive ord og uttrykk samt betoning av viktige, positive enkeltord. Kroppsspråket er ofte avslappet, man smiler og nikker mer og er oftere vendt mot den man snakker med. Dårlig humør vises derimot ofte gjennom et avvisende eller oppgitt stemmeleie, valg av kritiske, negative ord og uttrykk og et mer anspent eller reservert kroppsspråk.
- Les også: Facebook blir test på personlighet
Flere studier tyder på at ledere som uttrykker godt humør og positive følelser, for eksempel glede og entusiasme, i større grad blir sett på som karismatiske, transformerende og gode ledere av sine medarbeidere. Dette motiverer, og medarbeiderne yter bedre. I tillegg smitter lederens gode humør over på både enkeltmedarbeidere og grupper, noe som forsterker lederens gode humør.
Dårlig humør og negative følelser som frustrasjon, oppgitthet og sinne hos lederen, smitter imidlertid raskere og sterkere enn godt humør. Medarbeidere som allerede er i litt dårlig humør eller sliter med negative følelser, rammes aller mest. Lederen blir vurdert som mindre motiverende, og ytelsen til medarbeiderne synker.
En serie nye undersøkelser tyder på at det lønner seg å forsøke å skjule dårlig humør og negative følelser på jobb. Og at man belønnes for selve forsøket selv om man ikke lykkes. Personer som forsøker å late som de er i bedre humør enn de egentlig er, blir ofte gjennomskuet. Kollegene deres vet kanskje at de er midt oppe i en smertefull skilsmisse eller sliter med sykdom. Personer som forsøker å fremstå som mer positive enn de egentlig er, blir derfor oppfattet som uærlige eller uekte. Men paradoksalt nok blir de også ofte sett på som mer pålitelige, utholdende og kompetente enn personer som åpent viser sitt dårlige humør og negative følelser. Dette skjer også i grupper og organisasjoner der man oppfordres til å være ekte og autentisk.
Studiene på området tyder på at dette kan forklares ved at forsøk på å skjule negative følelser blir tolket som hensynsfullt overfor kolleger og lojalt overfor arbeidsgiver. Med andre ord ikke som noe man gjør for å følge regler eller fordi man er god til å regulere følelser.
Studier av sosiale medier viser lignende mønstre. Personer som åpent deler negative følelser, opplevelser og egenskaper, blir ofte mindre likt og mindre respektert enn personer som bare deler positive følelser og opplevelser.
Overfor nære venner gir det å forsøke å skjule dårlig humør og negative følelser imidlertid ikke de samme positive effektene. Tvert imot blir det å skjule følelser overfor venner tolket som mer uærlig, mindre tillitsfullt og mindre hensynsfullt enn i en jobbsammenheng.
Mye tyder derfor på at det ikke lønner seg å være såkalt autentisk gjennom å vise dårlig humør og negative følelser i jobbsammenheng, spesielt hvis man er leder eller samarbeider tett med andre. Man bør også være forsiktig med å dele for mye om negative følelser på sosiale medier. Overfor nære venner derimot, lønner det seg å være mer ærlig om eget humør og følelser, slik at man kan utvikle nærhet og bygge et gjensidig tillitsforhold til andre.
Referanse:
Artikkelen ble først publisert på Dn.no 22.12.19.
Clarkson mfl. Leadership and the contagion of affective phenomena. Eur J Soc Psychol, 2019.
Levine & Wald. Fibbing about your feelings: How feigning happiness in the face of personal hardship affects trust. Organizational Behavior and Human Decision Processes, 2019.