Når ansatte får vite hvor mye sjefen tjener, bedres produktiviteten. Kunnskap om kollegers inntekt kan slå motsatt vei.
Årets skattelister har vært forsinket, men den som venter på noe godt, venter vel ikke forgjeves. Nylig kom nyheten om hvem som tjente hva i 2019. Volumet og bredden i saker det blir skrevet om gjenspeiler nok interessen blant folk flest. Men det er et spørsmål som sjelden diskuteres, nemlig: Hva gjør det med produktiviteten vår å vite hva naboen tjener?
Ny forskning fra USA og Norge gir noen indikasjoner på svaret.
Lønnsforskjeller er vanlig på tvers av hierarkiske nivåer i en organisasjon, sjefer tjener som oftest mer enn underordnede. Eksperimenter i en amerikansk studie på ansatte i et stort globalt selskap tyder på at når ansatte blir gjort oppmerksom på hvor mye sjefer tjener, øker produktiviteten.
Motivasjon
Forklaringen ligger i aspirasjon. Det vil si at man realistisk kan se for seg å besitte en tilsvarende stilling med tilhørende goder om få år. Effekten gjelder kun for stillinger som oppleves som å være innen rekkevidde. Det å se på lønnsnivået til toppsjefer og andre som er betraktelig høyere i hierarkiet, gir altså ikke den samme positive effekten på produktiviteten.
Det ser ut til at grensen for den positive effekten går ved stillinger det realistisk vil ta mer enn fem år for den ansatte å bli forfremmet til.
Resultatene over står i sterk kontrast til resultater for lønnsforskjeller mellom ansatte på samme hierarkiske nivå. Når ansatte får høre at kolleger tjener ti prosent mer enn dem selv, synker nemlig produktiviteten opp til ni prosent.
Studiene tyder på at i tilfeller der ansatte vet hva kolleger tjener, er det gunstig for den totale produktiviteten at selskapet holder seg til ett lønnsnivå for ansatte på samme nivå i organisasjonen. Skal det være større lønnsforskjeller, bør de være knyttet til forskjeller i hierarkiet.
Til hvilken grad kan forskningsresultatene fra USA overføres til Norge?
Lønnsforskjeller mellom kolleger gir misnøye
Resultater fra vår egen forskning tyder på at det samme gjelder i Norge. Lønnsforskjeller mellom kolleger er assosiert med misnøye. Hvor sterk misnøyen er, avhenger i stor grad av to typer opplevd rettferdighet, nemlig prosessen og fordeling av goder. Prosessrettferdighet reflekterer måten lønnsforskjeller har oppstått og den grad den har vært lik for alle.
Hvordan prosessen med å bestemme individuelle ansattes lønn oppleves, blir særlig påvirket av tre forhold: Den første er hvor åpen og tilgjengelig fremgangsmåten for fordeling av lønn og bonuser oppleves.
Den andre er i hvilken grad ansatte er blitt involvert, fått delta og påvirket prosessen underveis.
Den tredje går ut på om ansatte mener at informasjonen som legges til grunn for fordeling av lønn og bonuser er riktig og rettferdig.
Fordelingsrettferdighet handler om at lønn reflekterer innsats og resultater, der de som har gjort en større innsats eller oppnår bedre resultater også får tilsvarende lønn. Når ansatte opplever høy grad av begge disse typene av rettferdighet, godtar de også forskjeller i lønn uten at det påvirker produktiviteten negativt.
Praksisen med å motivere den enkelte ansatte med høyere lønn og bonuser kan få indirekte negative konsekvenser gjennom signaleffekten det har på andre ansatte. Dette bør vi ta inn over oss.
Offentliggjøring av skattelistene - hva fører det til?
I USA er individuell lønn ofte holdt hemmelig. Det å dele informasjon om egen lønn med kolleger kan i noen selskaper være oppsigelsesgrunn.
I Norge, når skattelistene offentliggjøres, kan vi med bare noen tastetrykk slå opp familie, venner og kolleger og regne oss frem til cirka hva de tjener. Hvis vi ser at kontornaboen, som har samme type stilling og som leverer på samme nivå tjener bedre enn oss, kan det gjøre oss mindre produktive.
Vi får ikke stanset skattelistene eller folks nysgjerrighet når de kommer til å saumfare dem. Derfor er det ekstra viktig for bedrifter å inkludere de ansatte i prosessene rundt lønn og bonus, og sørge for en fordeling som vil oppleves som rettferdig, og kommunisere dette tydelig internt i organisasjonen. For dem som ikke gjør dette, kan årets skattelisteeventyr koste selskaper dyrt.
Referanse
Cullen, Z. & Perez-Truglia (2018). How much does your boss make? The effects of salary comparisons. National Bureau of Economic Research. No. w24842.
Kackur, E.R. (2020). Incongruence between Perceived and Actual Rank in Salary Distribution: The Effects of Lateral Social Comparison. Kommer i en doktorgradsavhandling på Handelshøyskolen BI.
Innlegget ble først publisert på DN.no 3.12.20.
Tekst: Njål Andersen, tidligere visiting PhD candidate og Ellen Rebeca Kackur, stipendiat.