Men andres feil kan man lære av – fordi andres feil ikke truer eget selvbilde.
"En mann som gjør en feil og ikke retter på den, han gjør enda en feil.»
Konfucius, kinesisk lærer og filosof.
I samfunnet generelt og i oppstartsmiljøer spesielt hylles feil som læringsøyeblikk. Det å feile kan også i større grad rettferdiggjøres dersom man lærer av det. FailCon arrangerer for eksempel konferanser for entreprenører, investorer, utviklere og designere hvor de deler egne og andres feil for å forberede seg på suksess.
Populariteten til det å lære av feil kan også illustreres ved at et søk på Google etter «learning from failure» gir omtrent 298.000.000 treff. I tillegg er det slik at solid forskning viser at vi reagerer sterkere både tankemessig og følelsesmessig på negative begivenheter eller stimuli enn på positive, såkalt tapsaversjon. Dette betyr at vi som mennesker legger bedre merke til feil enn suksess, mentalt prosesserer feil på en dypere måte enn suksess, husker feil bedre enn suksess og dermed at vi kan lære mer av feil enn av suksess.
Vi trenger imidlertid også motivasjon for å aktivere tanker (kognisjon) og følelser (emosjoner). Hva om vi ikke er motiverte til å lære av våre feil? Når jeg for eksempel får avslag på en artikkel jeg har sendt til et tidsskrift, er jeg ikke veldig motivert til å lære av tilbakemeldingene jeg har fått, siden jeg likevel ikke kan sende artikkelen tilbake til det samme tidsskriftet. Da lærer jeg jo heller ikke noe av tilbakemeldingene.
For å undersøke om vi egentlig lærer mer av feil enn suksess gjennomførte forskere fra universitetet i Chicago fem ulike studier med til sammen 1674 deltagere. Deltagerne fikk først en rekke spørsmål med to svaralternativer. Deretter plukket forskerne ut svar som var henholdsvis feil og riktig, og ga halvparten tilbakemeldinger på feil svar og halvparten tilbakemeldinger på riktig svar. For å undersøke hvor mye deltagerne hadde lært fra tilbakemeldingene, fikk de ulike spørsmål om innholdet i de første spørsmålene eller om de husket hva de hadde svart på de første spørsmålene etter å ha gjennomført oppgaver som hadde til hensikt å få dem til tenke på noe annet (såkalte distraksjonsoppgaver).
I alle fem studiene fant forskerne at deltagerne lærte mindre av feil enn av suksess. Deltagerne lærte også mindre av feil enn av det å ikke få tilbakemelding i det hele tatt. Årsaken til at man lærte mindre av feil, var at det å få beskjed om at svarene var feil, truet selvbildet, som i sin tur reduserte motivasjonen for å lære av feilene. Et annet interessant funn, som underbygger funnet med truet selvbilde som følge av feil, var at de fant at deltagerne lærte like mye av andres feil som av andres suksess – fordi andres feil ikke truer ens selvbilde.
Denne studien er mest relevant for mer eller mindre små feil vi gjør i hverdagen. For større feil med alvorlige konsekvenser har vi kanskje ikke muligheten til å mer eller mindre implisitt velge å la være å lære. Men mangel på læring av mange små feil over tid kan også føre galt av sted. Dersom funnene er gyldige i en norsk kontekst, bør derfor ledere, kolleger, kunder og andre gi tilbakemeldinger om suksessfulle hendelser og observasjoner eller benytte andres feil som grunnlag for læring. Dersom tilbakemeldinger om feil er uunngåelig, bør tilbakemeldingen handle om oppgaveutførelsen og ikke om personen som gjør feilen, slik at man unngår å true selvbildet til personen det angår.
Hva så med FailCon over? Antageligvis har mange av foredragsholderne lyktes godt med ett eller flere av sine prosjekter, og da er det lettere å erkjenne og dele sine feil. Ikke bare det, når dem som har lykkes deler sine feil, kan det styrke og ikke true selvbildet og motivasjonen hos dem som ennå ikke har kjent på opplevelsen av suksess.
Referanse
Innlegget ble først publisert på DN.no 25.01.20.
Lauren Eskreis-Winkler & Ayelet Fishbach, Not Learning From Failure–the Greatest Failure of All, Psychologial Science, 2019, s. 1–12.