Ingen bør måles opp mot umulige krav. Ikke engang Jonas Gahr Støre.
KOMMENTAR: Bruno Gerard og Espen Henriksen om finans
I valgkampen foran Stortingsvalget 2017 har det vært en del støy i mediene om investeringene til Jonas Gahr Støre og hans familie.
Det hevdes at Egerton Capital Equity Fund, hvor Støre har plassert penger, har investert i et selskap som var på Oljefondets eksklusjonsliste. Hvordan kunne Støre våge å investere i et slikt fond, og hvordan kunne han i god tro oppbevare pengene sine i et slikt «uetisk» fond?
Ja, hvordan kunne han unngå å vite, da han for mer enn 17 år siden plasserte pengene i fondet, at det noen år senere kom til å ha penger investert i cirka et halvt år i et selskap som nettopp i den perioden var på listen over selskaper som Oljefondet av etiske grunner må holde seg unna?
Hva vi må ha i bakhodet
Det er noen forhold vi må ha i bakhodet.
For det første investerte Støre-familien i fondet før 2000, lenge før det var vanlig å ta etiske og sosiale hensyn ved investeringer. Å vente at Støre skulle ha stilt etiske krav den gang investeringen ble foretatt, er ganske urimelig. Tross alt var det først i 2004 Norge innførte etiske krav til Oljefondets plasseringer. FNs prinsipper for ansvarlige investeringer ble satt på papiret to år etter.
For det andre spesifiserer ikke FN-prinsippene en liste med selskaper som må ekskluderes.
Egerton Capital er dessuten er britisk kapitalforvalter som etterlever alle etikkbestemmelser som britiske myndigheter har innført.
For det fjerde er det urimelig og urealistisk at Støre skulle ha fulgt opp investeringene tettere og raskere. Det er bare ekstremt sofistikerte fulltidsinvestorer eller noen av de største investorene i fondet med en egen «internrevisjon», som kan følge opp slikt.
Forvalter med lav sigarføring
Egerton forvalter hedgefond og aksjefond. Støre har investert i aksjefondet. Egerton er en av de mest respekterte og veldrevne forvalterne i Storbritannia. De har gjort det de gjør med suksess og lav sigarføring siden 1994. De har ikke drevet med noe av det som har gitt bransjen et dårlig rykte.
For det femte: Selv om Egertons aksjefond eide selskaper i strid med Oljefondets etiske retningslinjer, er det ikke sikkert at Støre kunne ha funnet det ut, i hvert fall ikke før 2012.
Egerton Capital Equity Fund ble grunnlagt og registrert i Irland i 1995. Irland krevde ikke at aksjefond opplyste om sine investeringer. Egerton gjorde det heller ikke, for å unngå å bli kopiert av andre investorer. I 2012 lanserte Egerton en amerikansk utgave av fondet som brukte den samme strategien som fondet Støre var investert i. Siden fondet var tilgjengelig i USA, måtte Egerton opplyse om eiendelene i kvartalsvise rapporter til det amerikanske finanstilsynet, SEC. Det måtte de ikke i Storbritannia eller Irland.
Det var slik avisene fant ut at aksjefondet satt med aksjer i det amerikanske våpenselskapet Northrop Grumman ved utgangen av både første og andre kvartal i fjor.
Ville vi ha klart det bedre?
Men kan man med rimelighet forvente av noen at de skulle skjønne at fondet de hadde investert i Storbritannia, nå var tilgjengelig i USA og leverte oversikter over investeringene til SEC? Og hvordan skulle de i så fall vite hvordan de skulle gå frem for å få tak i disse oversiktene?
Til slutt: Ville vi andre klart dette bedre enn Støre? Det vanlige rådet, hvis vi har begrenset med sparepenger, er å kjøpe et av aksjefondene som er tilgjengelig i Norge. En kan tro at aktive forvaltere som Skagen kan skape meravkastning, eller en kan tro at det er sikrest og billigst å investere i et passivt indeksfond som dem KLP tilbyr. Oppsøker du internettsidene til de to selskapene, finner du garantier om at begge følger etiske retningslinjer. Klart, tenker du da, hadde jeg bare investert et av de to stedene, ville jeg ha unngått en ubehagelig situasjon som den Støre er i.
Trygt valg?
Vel, ikke nødvendigvis. Det viser seg at KLPs fond ville ha vært et trygt valg for Støre. Var det lett å få klarhet i? Ikke egentlig. Kunne en ikke-spesialist ha funnet ut av det? Lite sannsynlig. Var nødvendig informasjon tilgjengelig for 17 år siden, da Støre gjorde investeringen? Svært lite sannsynlig.
Hva med Skagenfondene? De følger etiske retningslinjer, men de har ikke noen eksklusjonsliste. Kan du være sikker på at de ikke en eller annen gang i tiden har investert i et av selskapene Oljefondet har ekskludert? På ingen måte. Går det an å finne ut av det? Nei.
Så selv ikke i Norge, med et høyt ansett og respektert fondsforvaltningsselskap som følger etiske retningslinjer, ville Støre ha vært helt trygg.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. september 2017.