Utfordringen med å rekruttere ansatte til utenlandsopphold er godt kjent, både innen forskning og blant norske organisasjoner og bedrifter med internasjonal virksomhet. Dette kan være årsaken.
Resultatene fra en undersøkelse i UD som viser at ansatte vegrer seg for utenlandstjeneste (Aftenposten 15. november) er derfor ikke overraskende.
Undersøkelsen identifiserer flere grunner for den lave interessen, da særlig utfordringer knyttet til partners karriere, økonomisk belastning og avstand til eldre familiemedlemmer.
Problemene er særlig synlig for norske selskaper som rekrutterer til stillinger i utlandet, som har utfordringer med å finne kvalifiserte kandidater som har anledning når stillingen er ledig.
Det ser ut til å være særlig utfordrende å motivere kvinner til å søke. Dette vet en ut fra at blant flere tusen ansatte fra store norske bedrifter som har deltatt på forberedelseskurs før en utstasjonering de siste 15 årene, så har ca. 85% av påmeldte arbeidstakere vært menn.
Det kan være flere grunner til dette, men det vi hører oftest, er at mannlige partnere sjelden er villig til å sette karrieren på vent og risikere at egne jobb-kompetanser foreldes, slik at partneren kan ta en jobb i utlandet. Forskning viser at dette kan bli en akseptert sannhet i en del selskaper, som resulterer i at flere blir ikke forespurt, da det antas at kvinner vil takke nei. I flere store selskaper er et utenlandsopphold et viktig steg i karrierestigen.
Skjevfordeling av kjønn kan være negativt for karrieren
Det er viktig å bli godt kjent med den internasjonale delen av virksomheten for å tre inn i ledelsen. Skjevfordelingen av utstasjonerte kan dermed slå negativt ut på fremtidige karrieremuligheter for kvinner som ikke har tatt en stilling i utlandet.
Utfordringene nevnt over er reelle for de som er på oppdrag i utlandet. En nylig publisert meta-analyse som tar for seg resultater fra 94 forskningsartikler, viser at støtte fra familie, og særlig ledsager, er kritisk for at arbeidstaker skal prestere på jobb i utlandet, og påvirker hvorvidt utstasjoneringen avsluttes for tidlig.
Forskningsstudier om ledsagerrollen, viser at de som har noe meningsfylt å gjøre mens de er i ute, er mer positive og trives bedre. Hva som betegnes som «meningsfylt» varierer. De vanligste ønskene er å tilbringe mer tid med barna, særlig i småbarnsperioden, å ta med seg jobben sin ut og jobbe fjernt, eller en «sabbatsperiode», der de gjør noe annet, slik som studier eller annen type arbeid.
Universitetssektoren i USA og Australia har tatt grep for å finne løsninger for par der begge ønsker å fokusere på karrieren sin. For å tiltrekke seg de beste forskertalentene, er det ofte satt ekstra fokus på ledsager. På enkelte universiteter i Australia kan en for eksempel søke som et forskerpar og begge får eventuelt jobbtilbud. I utlysningsteksten på en akademisk stilling på et universitet i USA, blir søkere oppfordret til å ta kontakt med skolens «Partner Opportunitets Program», som bistår ansatte med å finne en passende stilling for partner. Dette er et godt utgangspunkt, for partnere som vurderer å følge med til utlandet trenger gjerne hjelp til å finne gode løsninger på jobb- og familiesituasjonen.
Skal vi rekruttere de beste hodene til utenlandstjeneste, både i UD og norske bedrifter, bør vi bistå mulige ledsagere som skal orientere seg om muligheter i utlandet fra Norge, på tvers av språklige og kulturelle barrierer, mens de selv står i full jobb. Det medfører nok at mange kandidater ikke søker seg ut.
Problemer vi ofte hører fra HR-ledere i store norsk bedrifter er at det vil være for dyrt og resurskrevende å finne en stilling for en partner, at det er begrensinger med visum, at de ikke skal gripe inn i privatlivet til den enkelte ansatte og at det rett og slett er for vanskelig. Så hva kan gjøres?
Ingen enkle løsninger
Det finnes ingen enkle løsninger. Dette er et sammensatt problem, som vil kreve investering, kreativitet og fleksibilitet fra de som ønsker å skape bedre løsninger. Muligens kan et samarbeid mellom UD, handelskamre og store selskaper med internasjonal virksomhet være et sted å starte. Alternativet med å fortsette å se på problemet som for vanskelig å gjøre noe med, blir dyrt for samfunnet på sikt. Nordmenn i utenrikstjenesten, og på oppdrag i utlandet for norske bedrifter og organisasjoner spiller en viktig rolle i å skape internasjonale relasjoner, kompetanseoverføring og arbeidsplasser.
Vi trenger flere, både kvinner og menn, med internasjonal erfaring i den norske samfunnsstrukturen. Som aktive forskere på området, er undertegnede klare for å bidra i debatten og utvikling av global mobilitet og utstasjoneringer.
Referanse
Innlegget ble først publisert pp Nettavisen.no 26.12.20.
Tekst: David Guttormsen, forsker II og Njål Andersen, tidligere visiting phd candidate fra Handelshøyskolen BI.