Store norske industriselskaper som Norsk Hydro, Elkem, Orkla har frem til 1970-tallet blitt preget av sterke eierfamilier. Tette bånd har preget utviklingen av selskapene.
Fra BIs styrekonferanse 2015
Det norske næringslivet anno 1920 var forholdsvis nokså moderne. Entreprenører som Christian Thams, Sam Eyde og Knud Bryn ble fanget opp av investorer gjennom kriser og disse entreprenørene etablerte henholdsvis Orkla, Norsk Hydro, Elektrokjemisk og Hafslund. På samme tid hadde vi store konstellasjoner av virtuelle konsern. Det vil si eierfamilier som koordinerer uavhengige selskaper. Eksempler her er Kiær- og Solberg-familien (treforedling, metallurgi), Fearnley-familien (diverse industri, shipping) og Halfdan Wilhelmsen (rederi og finans).
Mellomkrigstiden endret alt
Norge ble hardt rammet av den økonomiske krisen og en rekke industriselskaper kom under utenlandsk innflytelse. det betydde samtidig at en rekke eierfamilier ble svekket.
Eierfamiliene kommer tilbake
Eierfamiliene kommer imidlertid tilbake etter krigen. Først og fremst er det Thomas Fearnley og hans "arving", nevøen Nils Astrup. Begge disse var dominerende innenfor styringen av norsk storindustri i etterkrigstiden. Dette gjaldt ledende posisjoner i Orkla, Elkem og Norsk Sprængstofindustri.
Staten "vant"
Men så hva skjer i moderne tid? Orkla-styret mistet sentral rolle da staten i 1970 kjøpte seg opp til 51% i Norsk hydro. Nils Jørgen Astrup klarte ikke forvalte farsarven, så nettverket gikk i oppløsning. Familieinnflytelsen ble svekket i norsk næringsliv parallelt med "shareholder"-bevegelsen.
Lær av erfarne styremedlemmet, eiere og ledere
På BIs Styrekonferanse kan du lære om god eierstyring av erfarne styremedlemmer, eiere og ledere. Konferansen presenterer aktuell styreforskning koblet med gode cases fra næringslivet og er en attraktiv og relevant møteplass for alle som er opptatt av godt styrearbeid. BI Business Review publiserer foredragene fra BIs egne forskere som deltok på konferansen.