Den elleville kursoppgangen på Bitcoin har alle elementer av en klassisk finansboble. Enhver pris over null vil være en boblepris, hevder professor Dagfinn Rime.
KOMMENTAR: Dagfinn Rime om Bitcoin
Et forholdsvis smalt tema som bitcoin nådde høsten 2017 avisspaltene for alvor. For ett år siden var en Bitcoin verdt ca. 8.000 kroner. Mot slutten av 2017 passerte prisen 20.000 dollar, mer enn 165.000 kroner. Er det mye? Det er ALTFOR mye!
Prisen på Bitcoin er en klassisk finansboble, og som alle bobler vil den sprekke. Da vil prisen falle veldig fort og veldig mye, og mange vil tape mange penger.
Hva er Bitcoin?
Bitcoin er en såkalt kryptovaluta, men må ikke forveksles med vanlig valuta. Det er mulig å betale med bitcoin, men bitcoin er likevel mer å betrakte som et verdipapir. Og må dermed også vurderes etter de samme prinsipper som andre verdipapirer.
Prisen på verdipapirer bestemmes av den fremtidige strøm av «tjenester» fra verdipapiret, samt muligheten for å selge med gevinst i fremtiden, begge «justert» for risiko. Strømmen av «tjenester» for en aksje er utbytte. Høyere utbytte, høyere pris, alt annet gitt. Men alt annet er sjeldent gitt, og risiko er spesielt viktig. Prisen er lavere hvis fremtidig utbytte oppleves som risikabelt, og høyere hvis utbytte oppleves sikkert.
Vi sier at aksjeprisen er «rettferdig» hvis den primært reflekterer (den risikojusterte) verdien av fremtidige utbytte. I finansfaget er bolig også et «verdipapir». Bolig er rettferdig priset hvis verdien reflekterer de fremtidige «botjenestene».
De senere år har vi hørt om folk som kjøper bolig kun for å selge den igjen om tre måneder. Da er det gjensalgsmuligheten, og ikke botjenestene, som er viktigst. Den kjente britiske økonomen John M. Keynes kalte dette en spekulasjon for å treffe «the even greater fool». Forskjellen mellom pris og rettferdig verdi kalles en boble.
Bitcoin gir deg anonymitet
Tilbake til bitcoin. Hvilke «tjenester» får en ved å ha bitcoin? Bitcoin har så langt vist seg uegnet som betalingsmiddel. Du kjøper ikke en pizza med noe som har doblet seg i verdi over de siste ukene. Det blir dyr pizza! Penger er verdipapirer som har visse egenskaper, som å bli brukt som regnskapsenhet, betalingsmiddel, og for å måle verdier. Bitcoin har ikke disse egenskapene (annet enn i underutviklede økonomier uten et velfungerende pengevesen).
Det bitcoin har er anonymitet. Du kan holde verdier i bitcoin uten at myndigheter vet om det, likevel er det trygt i den forstand at andre ikke kan bestride at verdiene er dine. Dette muliggjøres ved den såkalte blokkjedeteknologien, som er den virkelige innovasjonen ved bitcoin.
Aksjer har utbytte, boliger har «botjenester», og bitcoin har «anonymitetstjenester».
Relaterte studier og kurs:
Hvor mye er Bitcoins anonymitet verdt?
Utbytte og verdien av bo-tjenester klarer vi å tallfeste.
Hvor mye er anonymitets-tjenestene verdt? Dette er det utrolig vanskelig å svare på. Kriminelle liker bitcoins anonymitet og er kjent for å ha mye bitcoin. Det finnes mye kapital blant kriminelle globalt, og hvis alt skal veksles inn i bitcoin, skal det kjøpes mange.
Men er det likevel verdt stort? Kriminelle vil ikke holde Bitcoin hvis det bare er kriminelle som har det. Og ikke-kriminelle har begrenset glede av «anonymitetstjenester», og enda mindre hvis det er allment kjent at «bare» kriminelle holder det.
Jakten på en enda større "dust"
Dette gir oss, litt forenklet, et todelt marked. De som ønsker anonymiteten, og De andre. De andre kjøper bitcoin som ledd i en spekulasjon for å selge senere til «the even greater fool».
Dette er konsistent med hva vi ser i såkalte Initial Coin Offerings (ICO). ICO er at noen tilbyr en ny kryptovaluta mot at du gir dem penger. Utsteder tilbyr gjerne noe gjenytelse i fremtiden, men som oftest uten rettslig gyldige kontrakter. Deltagelse i en slik ICO er derfor ren spekulasjon.
Eneste verdien for deltager i ICO-en er at de er «først» i boblen. De innser nok at det er en boble (ettersom utsteders forpliktelse ikke er troverdig), men ønsker å «ri boblen» og selge før krasjet. Skal du klare det så hjelper det å være tidlig ute.
Klassisk finansboble
Bitcoin har alle elementer av en klassisk finansboble: Sterk prisvekst, nytt og vanskelig å vurdere, og mange kjøpere med håp om en rask avkastning. Hvordan kan dette skje? Og, hvem er «the greater fools»? Spørsmålene henger sammen.
«The greater fool» er en som tror på prisvekst og egen evne til å komme ut før et krasj. En optimist. Og når prisen stiger så får han jo rett! I hvert fall for en stund. Prisen stiger fordi pessimistene blant oss, de som ønsker å selge bitcoin, er stengt ute fra markedet. I markedet for bitcoin, i større grad enn i andre markeder, er det tilnærmet umulig å selge bitcoin som en ikke eier (såkalt short salg).
Og de pessimistene som en gang hadde bitcoin har solgt og forlatt markedet for lenge siden. Markedet er dominert av optimister som byr opp prisen i konkurranse seg imellom.
Boblens livssyklus
Det kan være rasjonelt å «ri en boble» hvis man er tilstrekkelig tidlig ute. Tidlig i boblens «liv» er det ennå få som har kjøpt, og potensialet for et krasj (et bredt koordinert salg) er lite.
En kan si at troen på egen evne til å selge før krasjet er sterkere. Etter hvert som prisen stiger vil flere kjøpe. Ingen vet nøyaktig når det er mange nok til at en bør begynne å bekymre seg for et krasj, men med flere som har kjøpt så øker også potensialet for et krasj-salg.
Boblen går fra eufori til «stille-før-stormen». Aktørene avventer hverandre. Til slutt sprekker boblen.
Charles P. Kindleberger (oppslag i Wikipedia) har beskrevet tidligere bobler i boken Manias, Panics, and Crashes. Etter hvert som boblen utvikler seg, og prisen blir mer og mer overvurdert, ser «pessimistene» gevinstmuligheter i å sprekke boblen. For å gjøre det, introduseres nye finansielle instrumenter som muliggjør noe som ligner på short-salg.
I bitcoins tilfelle er dette den nylige introduksjonen av futures-handel på børsene i Chicago. Du kan selge bitcoin du ikke eier (shorte) ved å selge en future på en Bitcoin. På forfall får du forskjellen mellom future-prisen og bitcoin-kursen på forfallstidspunktet. Hvis prisen faller mye tjener du penger, hvis den fortsetter å stige taper du.
Det går fort ned
På et tidspunkt kommer pessimistenes syn til å bli klart for alle. Dette kan falle sammen med at strømmen av «greater fools» avtar. Det blir færre optimister når pessimistenes stemme blir tydeligere. Og med mindre konkurranse for å kjøpe nye bitcoin, vil prisveksten avta. Det er stille før stormen, og når man plutselig løper mot døren kan det som kjent bli trangt.
I valutamarkedet heter det at man tar trappene opp og heisen ned. Tilsvarende med bobler.Det går fort ned.
Bitcoin har ikke falt (skikkelig) enda, til tross for introduksjon av futures. Det kan skyldes flere forhold. Visstnok er mange bitcoin holdt på relativt få hender. I slike tilfeller er det vanskeligere å sprekke boblen fordi de eksisterende eierne har mye kontroll. Det er som om vi er tidlig i boblen. Men omsetningen har steget fort denne høsten, så dette kan fort endre seg.
Bitcoin har veldig liten verdi i seg selv, så tilnærmet enhver pris over null vil være en boblepris. Og alle bobler sprekker til slutt! Jeg får da håpe at ikke for mange har lånt opp til pipen for å finansiere spekulasjon. Da kan et krasj også medføre finansiell ustabilitet.
Vi er ikke der enda, og jeg håper ikke at vi kommer dit, men å satse på en boble er en ekstremt risikabel investeringsstrategi.
Jeg har ikke bitcoin selv, og kommer ikke til å kjøpe noen heller.
Referanse:
Denne artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i nettavisen E24 21. desember 2017 med overskriften «Bitcoin er en boble, og bobler sprekker».
Tekst: Professor Dagfinn Rime, Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI.