Hvorfor har noen medarbeidere og organisasjoner problemer med å tilpasse seg endringer, mens andre tar forandringene på strak arm?
LEDERENS VERKTØYKASSE: Endringsledelse
I en organisasjon vil medarbeidernes evne og vilje til å endre seg være en faktor som påvirker hvor fort det er mulig for virksomheten å gjøre forandringer og innstille seg på nye rammebetingelser og vilkår. Endringskapasitet eller mangel på det, kan være en medvirkende årsak til at organisasjonen får en lønnsom utvikling eller ikke.
Mange organisasjoner gjennomfører så hyppige endringer at fravær av stabilitet ofte oppleves som det normale. En rekke større og mindre endringer drives frem av kunder, markeder og teknologi. Det innebærer at mange medarbeidere må gjøre små forandringer på daglig og ukentlig basis.
Robuste medarbeidere
Dette krever at den enkelte medarbeider har endringskapasitet og evne til å håndtere kompleksitet. Organisasjoner som har medarbeidere som møter utfordringene på en offensiv måte, vil oppnå en konkurransefordel sammenlignet med organisasjoner hvor det hersker større grad av endringsskepsis, eller hvor enhver forandring oppleves som en trussel.
Utholdenhet for feiltoleranse, evne til å absorbere et høyt nivå av forstyrrende elementer eller kapasitet til å komme seg videre, beskrives ofte som resiliens (motstandsdyktighet).
Å være robust og motstandsdyktig i denne betydning, med fokus på fleksibilitet og proaktivitet, blir beskrevet både som et trekk, og som en prosess.
Forandringsmuskel
Som trekk vil positive holdninger og tro på å komme seg ut av vanskelige situasjoner være noe som kjennetegner personen. Som prosess handler det om på hvilken måte vi håndterer og tilpasser oss besværlige hendelser og legger dem bak oss.
Psykologen Joy McCarthy sier det slik: “Resilience is a change-muscle that you can train and build stronger”. Resiliens ser med andre ord ut til å være en viktig egenskap ved endringer. Det er altså noe enkeltpersoner og organisasjoner kan og bør jobbe med å utvikle.
Når det oppstår endringer, forstyrres vår balanse eller likevekt. Forskyvninger i balanse kan innebære en følelse av tap av eller fravær av kontroll over egen situasjon. Å ha personlig kontroll er for mange så vesentlig at det ansees som den mest grunnleggende motivasjonsfaktor (Johannessen, J, A & Olsen, B,, 2008).
Kan trene opp motstandsdyktighet
Å lære seg å akseptere forandring og å komme seg etter brutte forventninger er på mange måter en slags kjernekunnskap ved å være menneske. Utholdenhet kan styrkes så ulikevekten ikke oppleves like overveldende.
Ved å skape forestillinger om framtiden som noe overraskende, som tidvis innebærer tap av kontroll og som noe som er vanskelig å forutse, kan endringene oppleves som mer håndterbare når vi står i dem.
Mot en mer robust organisasjon
Det kan altså være lønnsomt å øke bevisstheten om hva resiliens er, at den kan trenes og hvilken betydning den har for at medarbeidere og organisasjoner skal lykkes. Organisasjoner kan øke endringskapasiteten ved å trene gjennom opplæringsplaner satt i system.
Treningen bør konsentrere seg om ett eller et par konkrete utviklingsområder av gangen, fleksibilitet og proaktivitet er to eksempler på områder som kan trenes og utvikles.
Gjennom arbeid i team, eksperimentering, prøving og feiling, innspill fra andre og bruk av coach kan organisasjoner bevisst jobbe med å utvikle og styrke sin motstandsdyktighet.
Organisasjoner som arbeider systematisk med å løse konkrete utfordringer ved å prøve og feile og styrke medarbeidernes resilens, vil sannsynligvis oppleve større engasjement for endringene som ligger foran dem.
Endring og trening på å møte endringene to sider av samme sak. Medarbeiderne utvikler ny kunnskap samtidig som de løser konkrete problemer i organisasjoner.
Referanser:
Johannessen, Jon-Arild & Olsen, Bjørn . (2008). Positivt lederskap Jakten på de positive kreftene.
Denne artikkelen er først publisert i BI Leadership Magazine 2017/2018. BI Leadership Magazine er et formidlingsmagasin fra Institutt for ledelse og organisasjon ved BI. Trykt utgave kan bestilles ved å sende epost til forskning@bi.no (så langt opplaget rekker).