Vestlandet må gjennom en smertefull omstilling etter å ha satset alt på olje og gassvirksomhet til havs. Det er tid for nye vekstbedrifter.
KOMMENTAR: Torger Reve om omstilling av næringslivet
Det går en grunderboom over landet. Innovasjon og entreprenørskap er blitt de nye vekstkreftene. Oslo Innovation Week denne høsten begynner faktisk å ligne Helsinki Slush.
Slush er blitt Europas største grunderarrangement med over 15000 deltakere og 1 million på streaming. Arrangementet foregår akkurat i disse dager. Det ventes over 2000 start-ups og nærmere 1000 venturekapital-investorer. Det blir nytt næringsliv og nye arbeidsplasser av slikt. Tilsvarende grunderbevegelse ser vi også i andre deler av verden.
I Chile, som er i ferd med å omstille seg fra å være et gruveland til å bli et kunnskapsland, tilbyr myndighetene opptil 100.000 amerikanske dollar for utenlandske grundere som ønsker å komme til Chile og starte ny virksomhet, og visum ordnes på dagen.
Det er altså i omstillingstider grundere får nytt spillerom, og det er akkurat det som nå skjer på Vestlandet.
Tid for vekstbedrifter
Finland måtte finne nytt kunnskapsbasert næringsliv etter Nokia, og de satset på entreprenørskap.
Chile leter etter nytt kunnskapsbasert næringsliv etter gruveindustrien. Vestlandet må gjennom en smertefull omstilling etter å ha satset alt på olje og gassvirksomhet til havs. Det er tid for nye vekstbedrifter.
Bare i Rogaland startes det omlag 4500 nye bedrifter i løpet av et år, og tallet for Hordaland er sannsynligvis noe tilsvarende.
Trenger store bedrifter
De fleste er enkeltmannsforetak som forblir nettopp det. Mange er eiendomsbedrifter som bare har til hensikt å eier en bygård eller et lagerbygg.
Noen av de nystartede bedriftene vokser til livskraftige små- og mellomstore bedrifter som skaffer seg en sterk posisjon lokalt, ofte innen tjenestesektorene.
Men det Vestlandet trenger i den store omstillingen er nystartede bedrifter som vokser seg store og som klarer å konkurrere globalt. Hadde bare 1 prosent av de nystartede bedriftene i Rogaland eller Hordaland vokst seg store, ville vi fått nærmere 100 vekstbedrifter bare på ett år.
Det hadde sannsynligvis vært nok til å få fart på sysselsettingen og næringslivet igjen. Det er ikke bærekraftig at alle de nye arbeidsplassene kommer i offentlig sektor.
Fra start-up til scale-up
Det er imidlertid i fasen fra start-up til scale-up det svikter i de fleste tilfellene. Dette er akkurat det vi arbeider med innen MIT-REAP prosjektet (MIT Regional Entrepreneurship Acceleration Program), hvor Sørvestlandet deltar i et stort internasjonalt prosjekt som ledes fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) i Boston.
De andre deltakerne er steder som Tokyo, Beijing, Bangkok, Chile og Wales, til sammen 8 regioner med betydelige omstillingsbehov. Målet er å få de nystartede bedriftene til å vokse og bli lønnsomme: Fra «Start-ups to Scale-ups», som de sier ved MIT.
Vekstkompetanse
I MIT-REAP prosjektet arbeider vi mye med å utvikle vekstkompetanse, og mye av dette dreier seg i å skolere entreprenører i markedstenkning, forretningsmodeller og kommersialisering.
Det vi finner i USA er en systematikk i å skolere entreprenører som vi ikke har tilsvarende av her hjemme.
Et sentralt element i dette er bruken av høykompetente mentorer som gjerne selv har startet bedrifter som har vokst seg store, eller som er ventureinvestorer med lang erfaring.
Mangler kompetent vekstkapital
Og da er vi nettopp ved en av svakhetene i det norske innovasjonssystemet, mangelen på kompetent vekstkapital. Jeg har selv arbeidet mye med begrepet kompetent kapital, men kompetent vekstkapital er noe annet.
Det er investorer med risikovilje og industriell kompetanse som er villig til å satse på nye bedrifter med vekstpotensial. Det er altså ikke Innovasjon Norge eller statlige fonds som plukker ut bedriftene med størst potensial. Det er private venture- investorer som satser sine egne penger og som lever av å ale frem det nye næringslivet.
Kompetent vekstkapital kommer sjelden fra de store finansmiljøene. Kompetent vekstkapital kommer som regel fra grundere som selv har tjent pengene fra å starte og senere selge sine bedrifter med stor kapitalgevinst. Kompetent vekstkapital dreper dårlige ideer tidligere og finansierer gode ideer lenger. Det handler om å finne bedrifter med vekstpotensial.
Nytt venturefond i Bergen
Et interessant eksempel på denne mekanismen for kompetent vekstkapital fra Bergen ble nettopp omtalt i media, under overskriften «Grunderløft på Vestlandet». Her presenteres et nytt venturefond (Tripod) som er etablert i Bergen av IT-grunderen Henrik Lie-Nielsen og finansmannen Harald Mowinckel Troye.
Målet er å hjelpe oppstartsbedrifter til å bli betydelige virksomheter på Vestlandet, og det planlegges en kapitalbase på 2,5 milliarder kroner.
Tilsvarende eksempler finner vi i Stavanger gjennom Hitecvision (som ble etablert av Gjedebo-familien) og Energy Venture (som ble etablert av Smedvig-familen), begge basert på kapital fra store, tidlige bedriftsetableringer innen offshore. De to Stavangerfondene har fokusert på offshorerelatert virksomhet og investerer også internasjonalt. Utfordringen er å forbli i kompetent venture og ikke utvikle seg til et ordinært PE-fond.
Innovativt økosystem
Boston har et helt innovativt økosystem av kompetent vekstkapital som kan de næringene hvor de investerer og som arbeider tett med grundere og universitetene. Tilsvarende finner vi i Silicon Valley. I Boston er hovedfokuset life science-næringene, mens det i Silicon Valley fortsatt er IT og digitalisering som dominerer.
På Vestlandet burde det være energi og havbaserte næringer. Det er her våre komparative fortrinn ligger, og det er her næringsklyngene er sterkest. Utfordringen nå er å få til den store omstillingen av Vestlandet, men det vil fortsatt være mulighetene innen de havbaserte næringene som har størst fokus, enten det er sjømat, maritimt eller fornybar energi.
Lovende start
Da trengs også innsikt i de to store driverne for omstilling, også omtalt som muliggjørende teknologi: Digitalisering og life science.
Bergen er i ferd med å ta en strategisk posisjon innen disse områdene, men da må næringsliv og forskningsmiljøene spille sammen på en konstruktiv måte.
Slik sett representerer innovasjonssatsingene i universitetsmiljøene på Marineholmen i Bergen og Ullandhaug i Stavanger en lovende start.
Skatteinsentiver
Det som gjenstår, er å pare de mest lovende nystartede bedriftene med kompetent vekstkapital som gjør det mulig å ekspandere videre etter at midlene fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge har tar slutt.
Jeg har langt større tro på private ventureinvestorer enn statlige og halvstatlige fonds. Da bør politikerne snarest se på skatteinsentiver for investorer som satser på bedrifter i oppstartsfasen.
Storbritannia har slike ordninger som har gitt store positive resultater (Enterprise Investment Scheme og Seed Enterprise Investment Scheme). Tilsvarende ordninger finner vi i Sverige, Frankrike, Sør Korea og Japan.
I Norge har det kommet forslag om en KapitalFUNN ordning etter modell av SkatteFUNN. Ordningen innebærer et fradrag i skattbar inntekt for uavhengige investorer på opptil 25% av investert beløp i investeringsåret med et tak på for eksempel 1 million kr, men bare tilgjengelig for kvalifiserte vekstbedrifter i de første oppstartsårene
Å skape noe nytt
Det er nok kapital på Vestlandet. Det er bare det at kapitalen i begrenset grad kanaliseres til de unge vekstbedriftene. Det er tryggere å plassere pengene i eiendom.
Vi trenger kompetent vekstkapital som tenker omtrent som Henrik Lie-Nielsen (som grunnla IT-selskapet Reaktor som senere ble solgt til Knowit). Han uttrykker gleden over å skape noe nytt, og ikke gleden av en pengesekk.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i nettavisen Sysla 27. november 2016.