Debatten omkring Stoltenbergs kandidatur som sentralbanksjef avslører utbredte misforståelser omkring hva som er (og ikke er) Norges Banks rolle og oppgaver.
En av de som klarest har uttrykt misforståelsene er Hanne Skartveit. Hun skrev i VG 25. september at Stoltenberg er en ideell kandidat fordi “Stoltenberg er nesten manisk opptatt av budsjettdisiplin, av å føre en ansvarlig økonomisk politikk”. Videre hevder hun at “Det er liten grunn til å tro at [Regjeringen Gahr Støre] vil føre [...] en mer ansvarlig økonomisk politikk - etter åtte år med Erna Solberg-regjeringens voldsomme pengebruk. [...] I tider med svak politisk styring over økonomien, trenger vi en sterk sentralbanksjef.”
I motsetning til hva Skartveit synes å tro så er det ikke sentralbanksjefens oppgave å være en overdommer over de folkevalgtes økonomiske politikk og pengebruk. Sentralbanksjefens oppgave er begrenset til å lede den operative gjennomføringen av pengepolitikken og implementeringen av investeringsstrategien til SPU (“Oljefondet”). Sentralbankens uavhengighet ligger utelukkende i virkemiddelbruken.
Godt betalt byråkrat
Finanspolitikken er bestemt av de folkevalgte. De bestemmer også mandatene både for pengepolitikken og for forvaltningen av SPU. Sentralbanksjefen er kort sagt en godt betalt byråkrat med viktige oppgaver som verken skal mene noe om eller forsøke å påvirke politikernes valg av størrelsen på budsjettet eller prioriteringer innenfor budsjettet.
Stortinget og regjeringen har gjennom lov og bestemmelser bestemt at pengepolitikken skal være innrettet mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken er en årsvekst i konsumprisene over tid på om lag to prosent. Inflasjonsstyringen skal imidlertid være fleksibel, slik at den bidrar til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt motvirker oppbygging av finansielle ubalanser.
Stortinget og regjeringen bestemmer investeringsstrategien for SPU. Mandatet angir blant annet hva fondet skal investeres i og stiller en rekke krav om hvordan forvaltningsoppdraget skal gjennomføres. Det er svært lite rom for Norges Bank til å avvike fra referanseindeksen som er gitt i mandatet. Derfor har referanseindeksen i mandatet redegjort for mer enn 99% av variasjonen i faktisk avkastning på fondet.
I tråd med mandatene
Fra et demokratisk synspunkt kan det oppfattes som problematisk å delegere den operasjonelle gjennomføringen av pengepolitikken og fondsforvaltningen – en viktig del av samlede økonomiske politikk – fra folkevalgte til et uavhengig organ. En nødvendig forutsetning for en slik organisering er at sentralbanken er åpen om hvilke virkemidler som benyttes og hvorfor, slik at folkevalgte, presse og allmennheten løpende kan kontrollere at sentralbanken er drevet i tråd med mandatene sine. Faglige hensyn til effektiv pengepolitikk tilsier dessuten at sentralbanken bør kommunisere sine forventninger om utviklingen i renten og økonomien. Faglige hensyn til god fondsforvaltning tilsier at sentralbanken i tillegg burde kommunisert avvik fra referanseindeksen med stor presisjon og på et detaljert nivå. Formen og innholdet i denne kommunikasjonen er viktig, men utfordrende.
En viktig utfordring er at sentralbankens analyser og uttalelser skal være beskrivende av hvordan økonomien er, samt belyse mulige konsekvenser av økonomisk politikk. Analysene og kommunikasjonen skal ikke være vurderende av hvordan økonomiske politikk bør innrettes. Om vi skulle få en sentralbanksjef som har brukt mye av livet til å fremme en politisk agenda, så vil det ikke være trivielt å opprettholde et tydelig og troverdig skille mellom politikk og fag.
Stoltenberg er handlingsregelens far
Stoltenberg er, for eksempel, handlingsregelens far. Størrelsen på og sammensetningen av statsbudsjettet er én av mange faktorer som kan påvirke inflasjonen og dermed rentesettingen. I en eventuell jobb som sentralbanksjef vil Stoltenberg derfor kunne måtte kommentere hvordan statsbudsjettet påvirker virkemiddelbruken for å oppfylle det pengepolitiske mandatet. Det er imidlertid viktig at ingen kan ha grunn til å mistenke at hans kommentarer i en slik eventuell rolle skulle reflektere hans egne politiske preferanser om avveiningen mellom å bruke i dag og spare for framtidige generasjoner eller prioriteringer innenfor budsjettene.
Norges Banks uavhengige stilling hviler på at dens rolle er klart begrenset til den operative gjennomføringen av pengepolitikken og forvaltningsoppdraget for SPU. Det fordrer at sentralbanksjefen er en god daglig leder, en dyktig styreleder, har faglig tyngde innenfor pengepolitikk og finans, er politisk uavhengig, og ikke minst har en langt bedre forståelse av Norges Banks rolle enn politisk redaktør i Norges største avis.