Selv om bedrifter ofte feiler når de flytter aktiviteter til utlandet, skal det mer til at de flytter aktiviteter tilbake.
BI FORSKNING: Utflytting av aktiviteter
Historier om norske virksomheter som vil gjenoppta produksjon og service i Norge i stedet for i utlandet (internasjonal outsourcing) er både kjærkomne og spennende.
De siste 10-20 årene har norske virksomheter hatt som mantra å outsource alt fra arbeidsintensiv produksjon til vitenstung forskning til utlandet i håp om å spare omkostninger gjennom billigere arbeidskraft.
- Les også: Krevende å flagge jobber hjem
Kan slå alvorlig feil
Internasjonal outsourcing har derimot vist seg å ha klare begrensninger. Da Statoil satte ut it-oppgaver til India, skapte det store problemer for oljeproduksjonen i Norge tidligere i år. Det er bare et av eksemplene på hvordan slike strategier kan slå alvorlig feil.
Outsourcing av it i sykehussektoren hvor østeuropeiske it-ansatte kunne hente ut sensitiv pasientinformasjon er et annet.
Med teknologiske fremskritt innenfor robotisering og automatisering er det store forhåpninger om at vi kommer til å oppleve en bølge der norske virksomheter henter hjem aktivitetene som tidligere er satt ut til utlandet («reshoring» eller «homesourcing»).
Henter hjem aktiviteter
Det finnes flere eksempler på virksomheter som har hoppet på denne nye trenden. Halden-baserte Teknotherm Marine valgte i fjor å flytte produksjonen av eltavler fra Kina tilbake til Norge fordi det nå kan gjøres like billig hjemme.
Neuman Raufoss Technology valgte likeledes å droppe kinesisk produksjon til fordel for automatisert produksjon i Norge. Men selv om eksempler som dette selvfølgelig applauderes av både næringsliv så vel som politikere, peker forskningen på at dette nok dessverre høres sjeldenhetene til.
Hvorfor feiler virksomheter i utlandet?
Jeg har sammen med forskerkolleger gjennomført flere studier av hvorfor virksomheter feiler når de drar til utlandet. Hovedkonklusjonen er at de ikke riktig vet hva de driver med når de flytter aktivitetene til utlandet. De mangler erfaring, innsikt og strukturer.
De tror at en komplisert utflytningsprosess nærmest går av seg selv. Beslutningstagere er ikke gode nok til å forutse hva det faktisk betyr å flytte deler av virksomheten til utlandet.
Blir tatt på sengen
I en empirisk studie publisert i Strategic Management Journal fant vi at kompleksiteten forbundet med outsourcing og mangelen på erfaring har en sterk negativ effekt på hvor gode virksomhetsledere er til å forutse de sanne omkostningene ved å flytte aktiviteter til land så som India og Kina.
Beslutningstagere blir derfor ofte tatt på sengen når de møter den virkelige verden utenfor landegrensene. Dette medfører store omkostninger som tvinger virksomhetene til å vurdere om de skal fortsette å være i utlandet.
Vi leser derfor ofte om virksomheter som overveier å trekke utenlandsk produksjon og serviceaktiviteter tilbake. Det er forståelig. Gleden ved billigere arbeidskraft blir ofte spist opp av uforutsette omkostninger.
Lærer av å feile
Selv om virksomheter ofte «feiler» med deres internasjonaliseringsstrategier, viser forskning at virksomhetene også lærer seg hvordan de skal håndtere utfordringer som oppstår i utlandet. De sørger for at utenlandske partnere og datterselskaper får den nødvendige viten til å rette eventuelle feil. De tilpasser seg nye organisatoriske og institusjonelle utfordringer.
Den danske leketøysprodusenten Lego er et godt eksempel. I 2004 besluttet ledelsen seg for å outsource opp mot 80 prosent av sin primært danske produksjon til en stor underleverandør som opererer i flere lavkostland.
Beholde globalt fotavtrykk
Samarbeidet viste seg å være betraktelig vanskeligere enn først antatt. Partene bestemte seg derfor for å avslutte samarbeidet før kontraktsperioden var ute. Men i stedet for å trekke produksjonen hjem til Danmark, valgte Lego å beholde sitt nye globale fotavtrykk ved å selv kontrollere den utenlandske produksjonen.
Så på tross av enkelte suksesshistorier er det dessverre lite teoretisk og empirisk grunnlag for å tro at vi kommer til å oppleve en bølge av «reshoring» på samme måte som vi har opplevd med outsourcing. Selv om virksomheter ofte feiler når de flytter til utlandet, skal det mer til at de flytter aktiviteter tilbake.
Tvert imot viser all empiri at virksomheter kommer til å fortsette med outsourcing til utlandet.
Referanse:
Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 25. juli 2017.
Tekst: Marcus M. Larsen, førsteamanuensis ved Copenhagen Business School og Handelshøyskolen BI.