Dyrere dollar øker prisen på kampfly. Forsvaret må enten kjøpe færre kampfly eller få tildelt flere kroner.
KRONIKK: Dagfinn Rime og Håkon Tretvoll om valutarisiko
De siste to årene har den norske kronen målt mot amerikanske dollar svekket seg med cirka 40 prosent. Dette er bra for eksportnæringen. Det betyr også en dramatisk økning i kostnader som må betales i dollar, for eksempel Norges kjøp av F-35 kampfly fra USA.
Forsvaret anslår anskaffelseskostnaden for flyene til 69,7 milliarder kroner, basert på anslag på kronekursen fra 2012, da gjennomsnittet var 6,47 kroner per dollar. Omtrent 80 prosent av kampflykostnadene betales i dollar.
Prisøkning på 18,8 milliarder
Hvis vi i stedet bruker dagens kurs på 8,62 kroner for én dollar (gjennomsnittet i februar), vil flyene koste 88,5 milliarder kroner. Prisøkningen på 18,8 milliarder spiser opp mer enn to tredjedeler av den midlertidige økningen i forsvarsrammen som skal bidra til å dekke kampflykostnadene.
Forsvaret står overfor en stor valutarisiko.
Forsvarsdepartementet viser i sitt innspill til statsbudsjettet for 2016 at det er klar over at en svakere kronekurs øker prisen på kampflyene. likevel opprettholdes det gamle anslaget med begrunnelsen at «vekslingskursen fortsatt er forventet å variere».
Vil kronen styrke seg?
Det er åpenbart riktig at kursen vil variere, men bør vi vente at kronekursen vil styrke seg igjen?
- En tilnærming for å anslå hvordan kursen vil utvikle seg, baserer seg på forskjeller i renter mellom land. I teorien forventer markedet at valutakursen til landet med lavere rente vil styrke seg som kompensasjon for dette. Men forskjellen i for eksempel tiårige renter i Norge og USA i februar var bare 0,4 prosentpoeng og er derfor så liten at renteforskjellen kun indikerer en svak styrking av kronen.
- En annen tilnærming tar utgangspunkt i forskjeller i inflasjon. Høyere inflasjon i et land over tid vil i teorien føre til at valutakursen svekker seg, siden kjøpekraften blir lavere. Norges Bank anslår at inflasjonen i Norge vil bevege seg ned mot to prosent om noen år. Federal Reserve venter en inflasjon i USA de neste ti årene på 1,7 prosent. Dermed indikerer inflasjonsforskjellen ytterligere svekkelse av kronen snarere enn en tilbakegang til tidligere sterke nivåer.
Hvorfor har så kronen svekket seg så mye siden 2014?
Det er nærliggende å tro at svekkelsen henger sammen med fallet i oljeprisen. Stiger oljeprisen vil kanskje kronen styrke seg igjen? Det er mulig. Men det er like vanskelig å spå utviklingen i oljeprisen som i valutakursen. Uansett tyder anslag fra det internasjonale pengefondet IMF kun på en svak økning i oljeprisen de neste fem årene.
Spådommer om valuta
Det er vanskelig å spå fremtidige valutakurser. Dagens kurs er kanskje det beste anslaget vi har, siden vi ikke vet om kursen skal opp eller ned.
Hvordan skal vi da forholde oss til den risikoen som variasjon i valutakurser utgjør?
Staten har som prinsipp å godta at kursbevegelser betyr variasjon i kostnader i fremmed valuta, siden det også betyr variasjon i statens inntekter. Når kronekursen svekker seg, betyr det for eksempel at norske eksportører selger mer og betaler mer skatt og at verdien på våre eiendeler i utlandet øker målt i kroner. Prinsippet om å være selvassurandør fungerer dermed godt for staten, som unngår utgifter til å forsikre seg mot slike svingninger.
Feilaktig inntrykk av risiko
Prinsippet gjelder imidlertid ikke for Forsvaret, som har fått en tilleggsbevilgning i norske kroner for å dekke kostnader som i stor grad faktureres i dollar.
Når Forsvaret likevel ikke oppdaterer sine anslag, gir det et feilaktig inntrykk av kostnadene og risikoen det står overfor. Den svake kronen innebærer at den anslåtte økningen i kostnadene har «brukt opp» det meste av tilleggsbevilgningen allerede.
De resterende kostnadene må dekkes over Forsvarets budsjetter, og der øker ikke nødvendigvis inntektene når kronekursen svekkes.
Så hva er en god løsning? Forsvaret må enten kjøpe færre fly eller tildeles flere norske kroner for å dekke sine kostnader i dollar. Kostnadsanslagene må oppdateres når ny informasjon blir tilgjengelig. At anslagene vil variere som følge av variasjon i kronekursen, viser at Forsvaret står overfor en betydelig valutarisiko.
Ideelt sett bør risikoen flyttes fra Forsvarets budsjetter og tas av staten.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 11. mars 2016.