-
Næringsliv

Fire kjennetegn på bedrifter som satser på bærekraft

Eli Moen

Norden er ledende i utvikling av bærekraft innenfor bioøkonomi. Her er fire fellestrekk ved bedrifter som velger bærekraftige løsninger.

BI FORSKNING: Bærekraft

Det snakkes og skrives mye om bærekraft og grønn økonomi etter at FN har vedtatt sine bærekraftsmål i FNs Agenda 2030.

Hva kan bedrifter gjøre for å bli mer bærekraftige og bli en del av den grønne økonomien?

Bedrifter som har orientert seg mot bærekraftige løsninger, kan karakteriseres med følgende fellestrekk:

  • Bærekraftige løsninger som målsetting for virksomheten
  • Aktive og lærende organisasjoner.
  • Samspill med alle berørte parter gjennom hele innovasjonsprosessen.
  • Orkestrering av nye økosystemer

De fire fellestrekkene for bedrifter som satser offensivt på bærekraft, blir nedenfor illustrert med konkrete eksempler fra nordiske bedrifter som opererer innen bioøkonomi.

Norden ledende på bioøkonomi

Bioøkonomi, produksjon av fornybare biologiske ressurser til verdiskapende produkter, er kanskje den mest effektive måten å fremme en bærekraftig økonomi.

De nordiske landene vært i front i utviklingen av bærekraft, ifølge Global Green Economy Index. Sverige og Finland har begge kommet langt i utviklingen av skogbasert bioøkonomi. Finland ble i 2017 erklært å være verdensleder i tre-basert bioøkonomi.

Norge henger litt etter de to nabolandene i utnytting av skogressursene. Til gjengjeld har vi verdens kanskje mest avanserte bioraffineri. Selskapenes interne organisering og utvikling av nye forretningsmodeller er to sentrale årsaker til den nordiske fremgangen.

Organisasjoner som lærer

Bedriften Borregaard har utviklet et av verdens mest avanserte, bærekraftige bioraffineri gjennom diversifisering og kontinuerlig innovasjon.

Nøkkelen til å forstå bedriftens dynamiske evne til å drive innovative prosesser, er måten arbeidet er organisert på. Alle ansatte er organisert i markedsbaserte tverrfaglige team. Det gjelder entende jobber i forskning, produksjon, kundeservice, salg eller markedsføring.

Selskapet forventer at alle medarbeidere har evne og vilje til samarbeid, lære, dele kunnskap, komme med ideer til nye prosjekter, og samarbeide med kunder og andre eksterne partnere enten det er andre selskaper, leverandører, universiteter eller forskningsinstitusjoner nasjonalt som internasjonalt.

Orkestrering av økosystemer

Mens Borregaard selv står for all bearbeiding av skogressursene og sidestrømmer, har det finske selskapet Metsä Group valgt en annen strategi. Selskapet har nylig bygd et bio-produkt anlegg, det største på den nordlige halvkule, Äänekoski.

For å optimalisere utnyttelsen av råvarer og sidestrømmer har det åpnet opp for og oppmuntret andre selskaper – både oppstarts virksomheter, små- og mellomstore bedrifter og multinasjonale selskaper - til å ta del i ulike prosesser.

Ved å orkestrere et slikt økosystem, kan Metsä konsentrere seg om å utvikle egne hovedprodukter samtidig som det drar nytte av andre selskapers kompetanse. Det gir over tid gjensidig utvikling av kompetanse.

Hva det grønne skiftet krever

Det grønne skiftet forutsetter utvikling av nye produkter og prosesser som både tar hensyn til miljøet og til at vi har begrensede ressurser.

De nordiske landenes fremgang så langt skyldes i første rekke initiativ fra ulike bedrifter. Pionerbedriftene har det til felles at de har utviklet nye forretningsmodeller og satt bærekraft i fokus, utviklet lærende organisasjoner, trukket med alle relevante aktører gjennom hele innovasjonsprosessen, samt samarbeidet med og koordinert ulike tiltak med andre bedrifter.

Ved å ta på seg det vi kan kalle en orkestrerende rolle, har enkelte bedrifter bidratt til at hele sektorer transformeres.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Eli Moens foredrag ‘The Role of Business for a Sustainable Future’, som ble holdt 17. oktober i Buenos Aires under konferansen ‘Bioeconomy-led Development Opportunities through Nordic-Southern Cone Countries Cooperation’.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for BI Business Review, og publisert første gang 7. desember 2018.

Tekst: Eli Moen, professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI. 

Publisert 7. desember 2018

Du kan også se alle nyheter her.