Koronapandemien vil gi varige endringer i økonomi og arbeidsliv. Politikerne må balansere nødhjelp til dagens bedrifter med tiltak som hjelper nye bedrifter i gang, digitalt eller i nye markeder.
Koronapandemien fortsetter å prege verden med nye smittebølger denne høsten. De økonomiske effektene er voldsomme. Den internasjonale arbeidsmarkedsorganisasjonen ILO anslår at bortfallet av arbeidstimer under pandemien tilsvarer et tap av 500 millioner arbeidsplasser.
Krisen har i noen grad blitt dempet ved at sentralbankene har redusert rentene og sprøytet inn likviditet i finansmarkedene, samtidig som regjeringer verden over har gjort det de kan for å holde bedrifter flytende og gi krisehjelp til dem som mistet arbeid. Men dette er kortsiktig førstehjelp.
Ingen land slipper helt unna de negative økonomiske effektene, og ifølge OECD og Det internasjonale pengefondet (IMF) vil særlig Europa og USA kunne ta flere år før de er tilbake til pre-korona nivåer.
Kina er nesten friskmeldt
Kina derimot, beskrives som nesten friskmeldt. Dette skyldes dels at de klarte å slå ned smitten effektivt og raskt gjennom svært inngripende tiltak, og dels at de holdt en større andel av verdiskapingen i landet gående enn hva man har sett i mange andre land.
Hvordan kan det ha seg?
Tradisjonell industri utgjør nesten 30 prosent av verdiskapingen i Kina, mot 10–15 prosent i USA og mange land i Europa. Kina er i dag verdens ledende innen industriproduksjon, og produserer nesten halvparten av verdens stål. I tillegg er gruveindustri og energiproduksjon blant de viktigste næringene. Under pandemien har det vist seg mye lettere å opprettholde aktivitet innenfor industrien enn i tjenesteytende næringer, slik som turisme, hotell, restaurant og helse, der økt smittevern har tvunget mange til å stenge ned.
Pandemien rammer derfor særlig land som har en stor andel av verdiskapingen bundet opp i tjenesteytende næringer, noe Europa og USA har.
Global økonomi
Å lage anslag på hvordan global økonomi vil utvikle seg etter pandemien når såpass mye er i endring, blir derfor krevende. Økonomiske modeller impliserer typisk at man vil gå raskt tilbake til en likevekt, eller der man var forut for krisen, og med eksisterende industristruktur. Vi ser nå at pandemien har ført til endret adferd selv uten inngripende tiltak fra myndigheter: Med økt smitte er det mange som holder seg hjemme, enten man må det eller ei. Og nye digitale muligheter for hvordan man skal organisere arbeidet har dukket opp, og de gir økt fleksibilitet. Det vil kunne gi varige effekter.
En utfordring når man skal lage anslag fremover er derfor å identifisere hvor inngripende endringene fra pandemien vil bli på sikt. Et interessant prognosearbeid i den sammenheng er gjort av de to forskerne Giorgio Primiceri og Andrea Tambalotti. De foreslår forutsetninger basert på historisk utvikling i data så langt i krisen. Dette vil gjøre det mulig å anslå mer presist utvikling fremover. Gjennom avansert statistisk arbeid, anslår de at det kan være langsiktige negative konsekvenser på både sysselsetting og konsum av pandemien, selv etter at den er over.
Varige effekter
Det er ikke vanskelig å se for seg at pandemien vil ha noen varige effekter, slik forskerne finner. Digitalisering, automatisering og mer fleksible arbeidsforhold endrer forutsetningene for hvordan arbeidslivet organiseres. Dersom flere kan jobbe hjemmefra, enten med kontorarbeid eller med automatiserte industrielle prosesser, vil det bringe mer arbeid ut av bykjerner og nærmere hjemmet. Det vil særlig påvirke tjenesteytende næringer som er fysisk lokalisert i bykjernene. Etterspørsel etter hotell-, restaurant- eller renholdstjenester, for å nevne noe, vil bli direkte berørt av at andre flytter arbeidet hjem.
I en overgang vil derfor de som ikke evner å utvikle tjenester som er tilpasset at mange vil jobbe mer fleksibelt, i økende grad kunne bli ledige. Man ser dette allerede i USA. Selv om den kortsiktige ledigheten faller, øker andelen som mister jobb på varig basis. Denne trenden ser man særlig innenfor en del tjenesteytende næringer. Og jo mer aktivitet som flyttes digitalt, desto større behov er det for strukturelle omveltninger i samfunnet.
Utviklingen av norsk næringsliv
Politikerne må derfor balansere førstehjelp til bedrifter som mister oppdrag, med tiltak som bidrar til at nye bedrifter kan vokse i nye markeder.
Man må unngå å opprettholde bedrifter som likevel vil gå over ende etter pandemien.
Det betyr at myndighetene ikke bare må tilrettelegge for dem som er i jobb, men også for dem som ønsker å skape og tilby en ny jobb, tilpasset dem som jobber fra hjemmekontorene.
Dette er en krevende øvelse, men jo lenger denne pandemien varer, jo større vil de strukturelle endringene bli. Vår evne til å utvikle norsk næringsliv under pandemien vil derfor prege vår omstillingsevne i mange år etter at den er over.