Hva avgjør valget mellom hjemmekontor eller jobbkontor?

Noe av det som diskuteres mest på mange arbeidsplasser for tiden, er hvilke rammer som skal gjelde for bruk av hjemmekontor i tiden fremover.

Noen er optimistiske og ser for seg en pandemifri høst. Blant disse diskuteres det ofte rammer i form av hvor mange dager og kanskje også hvilke ukedager det skal være anledning til å ha hjemmekontor.

Andre planlegger i større grad ut fra at pandemien kan vare over tid, gjennom nye bølger og virusvarianter. Og at dette, sammen med erfaringene medarbeidere allerede har fått gjennom pandemien, skaper behov for beredskap og stor fleksibilitet tilpasset den enkelte medarbeiders behov.

En fersk studie av Shao og kolleger støtter den mest fleksible tilnærmingen. Studien tyder på at medarbeidere som kan velge arbeidssted på daglig basis, ofte tar ulike valg fra dag til dag, basert på den foregående arbeidsdagen og oppfatningene av smitterisiko og tiltak.

Blant faktorene som, ikke overraskende, gjorde at en medarbeider ofte valgte jobbkontoret neste arbeidsdag, var utfordringer knyttet til balansen mellom arbeid og familieliv. En medarbeider som hadde opplevd, for eksempel, mange forstyrrelser fra familiemedlemmer eller press om å bidra praktisk hjemme, valgte vesentlig oftere å arbeide fra jobbkontoret neste dag. Denne tendensen var uavhengig av hvordan medarbeideren vurderte smitterisiko og tiltak.

På samme måte gjorde koordineringsutfordringer, for eksempel i form av uteblitte tilbakemeldinger fra kolleger, det mer sannsynlig at en medarbeider valgte jobbkontoret neste dag. Denne tendensen var også uavhengig av medarbeiderens oppfatning av smitterisiko og tiltak.

Tekniske utfordringer, for eksempel knyttet til internett og utstyr, økte også tendensen til å velge jobbkontor neste dag, men bare hvis medarbeideren anså smitterisikoen som lav og at det ikke var upraktisk å reise til kontoret på grunn av tiltak. Med andre ord var smitterisiko og praktiske sider ved tiltak viktigere for mange enn tekniske begrensninger.

En faktor som derimot kunne bidra til å velge hjemmekontor, var arbeidsbelastning. Jo større arbeidsbelastningen var en gitt dag, desto oftere valgte en medarbeider hjemmekontor neste dag, men bare hvis smitterisikoen ble ansett som høy eller at smitteverntiltak gjorde det upraktisk å dra til jobbkontoret.

Disse funnene tyder på at medarbeideres foretrukne arbeidssted varierer fra dag til dag og på en lite forutsigbar måte. Valgene medarbeidere gjør avhenger også i stor grad av faktorer som varierer mer enn mange umiddelbart ser for seg når de tenker på rammer for bruk av hjemmekontor. Både arbeidsforholdene hjemme, koordineringsutfordringer og arbeidsbelastning varierer for mange fra dag til dag.

En medarbeiders vurdering av smitterisiko og tiltak kan også variere sterkt fra en dag til en annen, avhengig av for eksempel nyhetsoppslag eller at noen i familie eller bekjentskapskrets blir smittet eller alvorlig syke.

Hvis og når pandemien er helt over, vil vurderingene knyttet til smitte og tiltak kunne falle bort. Men erfaringene pandemien har gitt, kan smitte over på andre risikovurderinger, ikke minst for andre smittsomme sykdommer, som sesongvis influensa. Pandemien vil sette spor hos mange.

Flere andre faktorer vil naturligvis også ha betydning, som variasjoner i arbeidsoppgaver og hvilke valg av arbeidssted kolleger og ledere gjør fra dag til dag.

Kabalen vil være vanskelig å løse på en måte som tilfredsstiller alles behov. Og den lar seg neppe løse ved et felles minste multiplum, der behovsbasert fleksibilitet og autonomi erstattes av rigide rammeløsninger, som fast tildelte dager på hjemmekontor.

Referanse:
Denne kronikken er først publisert i Dagens Næringsliv 17.07.21, https://www.dn.no/ledelse/hjemmekontor/ledelse/forskning/kronikk-hva-avgjor-valget-mellom-hjemmekontor-eller-jobbkontor-pa-en-gitt-dag/2-1-1040703