Et ekstra grunnskoleår reduserte dødeligheten med 10 prosent.
- For kvinner har økt utdanning ingen betydning for sjansen for en tidlig død, sier Rune Jørgen Sørensen, professor i økonomi ved Handelshøyskolen BI. Sammen med Jostein Grytten og Irene Skau fra Universitet i Oslo står han bak studien Who dies early? Education, mortality and causes of death in Norway.
Innføringen av 9-årig skole på 1960-tallet har vært nøkkelen til å dokumentere denne utdanningseffekten. I studien sammenligner forskerne elever som fikk rett til 9-årig utdanning med de som bare fikk 7-årig skole. Etter to generasjoner er det nå mulig å studere langtidseffektene av reformen.
Studien kombinerer innføringstidspunktet for reformen i ulike kommuner med data fra Dødsårsaksregisteret om dødelighet før fylte 64 år.
Hvorfor dør lavt utdannede menn tidligere?
- Hovedforklaringen på at utdanning gir en gevinst for menn er at utdanning reduserer dødsfall fra ulykker, sier Sørensen. Vi ser ingen slik utdanningseffekt for kvinner.
En grunn kan være at økt utdanning reduserer risikoatferden for menn, for eksempel i form av høyt alkoholforbruk, røyking eller risikoatferd i trafikken.
En annen forklaring er at utdanning gir muligheter for arbeid med lavere ulykkesrisiko (såkalt sosial mobilitet).
- Ulykkesrisikoen er spesielt høy i bransjene landbruk, industri, bygg og transport. Andelen som jobber i disse bransjene har gått ned med 15 prosent fra 1970 til 2015, i takt med at utdanningsnivået har økt, sier Sørensen.
- Tidligere studier har også vist at økt utdanning fører til en bedre livsstil, for eksempel med bedre kosthold og mer mosjon, i tillegg til lavere forbruk av alkohol og tobakk.
Likebehandling i helsevesenet
Utdanning reduserer dødeligheten fra sykdommer og plager knyttet til egen atferd. For eksempel fordi mer utdanning ofte fører til lavere forbruk av alkohol og tobakk. Utdanning har imidlertid ingen påvirkning på dødelighet av sykdom og plager som ikke har sammenheng med egen atferd.
- Dette tyder på at helsevesenet behandler alle uavhengig av utdanningsbakgrunn. En studie basert på svenske data trekker i samme retning. Et offentlig finansiert helsevesen reduserer forskjellene i levealder mellom de som har høy og lav utdanning, sier Sørensen. Det er altså ikke slik at høyt utdannede kommer raskere til medisinsk behandling, og får en bedre oppfølging i helsevesenet.
Artikkelen er skrevet av Knut M. Næss, og ble først publisert på forskning.no.