Skal du lykkes i Kina, er det bedre å dele kunnskap enn å forsøke å beskytte den, viser studie.
BI FORSKNING: Forretninger i Kina
Kina er et attraktivt marked for bedrifter som vil investere og ekspandere. Mange vestlige selskaper har etablert, eller ønsker å etablere, handelsforbindelser med Kina.
I slike handelsforbindelser ønsker den kinesiske partneren å skaffe seg kunnskap om vestlig forretningspraksis og teknologi. Dette kan være problematisk for innovative vestlige bedrifter som satser på kunnskap som sitt konkurransefortrinn. Disse bedriftene vil først og fremst beskytte sine kunnskaper og hindre kineserne fra å kopiere nye produkter og prosesser.
Amerikanske og europeiske selskaper har gjennom de siste årene blitt nødt til å gi fra seg patenter for å få tilgang til det kinesiske markedet.
Dele eller beskytte kunnskap?
Bedrifter må bestemme seg for hvilken kunnskap de ønsker å dele og hva de ønsker å beskytte når de innleder samarbeid med kinesiske virksomheter.
Hva er det som skaper den beste konkurranseposisjonen på sikt?
Ved å dele kunnskap med sin kinesiske partner kan det vestlige selskapet få enklere og raskere tilgang til nye kinesiske kunder. Samtidig kan selskapets langsiktige eksistens i det kinesiske markedet bli truet, fordi den kinesiske partneren kan kopiere kunnskapen og teknologien og dermed bli en ny konkurrent.
Hvis det vestlige selskapet velger å beskytte sin kunnskap og kommunisere så lite som mulig med sin kinesiske partner, vil det kunne føre til lav tillit og lav overføring av kunnskap fra kineserne og dermed gjøre etableringsprosessen i det kinesiske markedet vanskelig.
Hva er mest gunstig?
Vi har utviklet en simuleringsmodell for å finne ut hvilken type kunnskapsdeling som er den mest gunstige på lang sikt.
Modellen inneholder ulike scenarioer for kunnskapsdeling basert på erfaringer og data fra en bedrift i den maritime industrien som har etablert seg i det kinesiske markedet.
Når bedriften velger å beskytte kunnskapen, ser vi mindre imitasjon hos den kinesiske partneren. Samtidig får det vestlige firmaet mindre inspirasjon tilbake fra kineserne. Effekten av kunnskapsdeling har altså flere dimensjoner.
Når det vestlige firmaet beskytter kunnskapen sin, får det færre tilbakemeldinger fra kineserne om hva det kinesiske markedet virkelig ønsker i form av nye teknologier og produkter.
Kunnskapsbeskyttelse vil derfor også føre til redusert innovasjonstakt hos det vestlige firmaet, noe som igjen vil gjøre dette firmaet mindre attraktivt for kinesiske kunder eller partnere på lang sikt.
Lurt å dele – i det lange løp
På kort sikt ser beskyttelsesstrategien ut til å virke positivt, med bedre markedsandeler enn forventet. På lang sikt vil denne beskyttelsesstrategien slå tilbake. Imitasjon vil skje uansett hvor mye bedriften prøver å beskytte seg. Hvis bedriften i tillegg mister sin innovative kraft, er den i reelle problemer. Markedsandeler kollapser, og det vil være veldig vanskelig å snu dette rundt.
Hvis bedriften ikke beskytter kunnskapen, øker imitasjonen hos kineserne. Samtidig øker innovasjonen hos det vestlige firmaet.
I det lange løp gir dette totalt sett den beste utviklingen for den vestlige bedriften. Det er altså bedre å dele kunnskap og teknologi enn å skjule den – også i møtet med kinesere.
Referanser:
Van Oorschot, K., Solli-Sæther, H., & Karlsen, J.T.: «The knowledge protection paradox: Imitation and innovation through knowledge sharing in global supply chains». Kommer i International Journal of Technology Management.
Denne formidlingsartikkelen er først publisert som innlegg i Dagens Næringsliv 20. oktober 2017.
Tekst: Kim van Oorschot og Jan Terje Karlsen, begge professorer ved Handelshøyskolen BI, og Hans Solli-Sæther, professor ved NTNU