Både eierne og samfunnet kan synes best tjent med at bedriften ikke prøver å maksimere profitt, men samfunnsverdi. Profitt først og filantropi deretter er neppe den beste måten å være samfunnsansvarlig på.
For femti år siden påsto Milton Friedman i New York Times Magazine at bedriften viser maksimalt samfunnsansvar når den maksimerer profitten. Denne påstanden er blitt sitert over 17.000 ganger, mer enn fire ganger så ofte som hans mest siterte forskningsartikkel i faget pengepolitikk, som han fikk nobelprisen for. Hvorfor slik enorm interesse for noe han ikke engang forsket på?
Stort samfunnsansvar krever høy profitt
Fordi Friedman tidlig sa noe provoserende og tydelig om noe svært viktig. Han mente stort samfunnsansvar krever høy profitt fordi bare da kan eierne bruke mye penger på annen samfunnsnyttig virksomhet som bedriften ikke dekker. Eiere som vil støtte Greenpeace økonomisk fordi de mener verden trues av klimagass, er jo i stand til å gi Greenpeace mer penger desto mer bedriftsøkonomisk lønnsom eiernes bedrift er.
Friedman mente derfor at samfunnsverdien blir størst når den produseres som to separate komponenter. Den første produseres i bedriften og prioriterer eierne. Den andre produseres utenfor bedriften og prioriterer andre interessenter, slik som ansatte, kunder, naturen og storsamfunnet.
Uansett eiernes syn på samfunnsansvar blir derfor bedriftens funksjon kun å maksimere bedriftsøkonomisk overskudd.
Dette resonnementet er besnærende enkelt, og det har ofte blitt usaklig karikert. Friedman forutsetter for eksempel ikke at eierne er umoralske, ignorerer samfunnsverdi eller bare bryr seg om penger. Han antar imidlertid at deres moral får best gjennomslag når samfunnsverdi produseres i to komponenter. Men denne forutsetningen er bare uproblematisk hvis alle effekter på alle interessenter er reflektert i prisene. Slik er det ikke i virkeligheten.
Friedmans oppskrift
Anta at Stein Erik Hagen og hans familie ønsker mindre plast i naturen og mener at staten skattlegger plast for lite, for sent. Da er det godt mulig at Hagen kan bruke eierskapet sitt mer effektivt på å la Orkla utvikle plastfri emballasje enn hvis familien i stedet først maksimerer Orklas overskudd ved den lave plastavgiften og deretter donerer Orkla utbytte til Naturvernforbundets innsamling av blant annet Orkla-plast.
Naturskaden kan altså bli størst med Friedmans oppskrift, der eiere med samfunnsansvar først profittmaksimerer og så reparerer.
Samfunnsverdi som bedriftens rettesnor
To empiriske resultater fra grønn finans sår også tvil om Friedmans oppskrift. For det første ser det ut til at interessentene totalt sett er best tjent med at bedriften ikke har som mål å maksimere profitt, men samfunnsverdi. Med samfunnsverdi som bedriftens rettesnor er det et mål i seg selv og ikke bare et middel for profitt at de ansatte oppnår større personlig vekst og bedre helse på jobben, at kundene får produkter som gjør livet deres bedre, at leverandørene har ressurser til å innovere, og at naturtapet blir mindre.
Samfunnsverdi produseres derfor best i kun én komponent. Overskudd først og reparasjon deretter er en dårligere løsning.
Kanskje dette også gjelder når reparasjonen ikke finansieres av privat filantropi, men av oss alle gjennom staten?
For det andre ser det ut til at langsiktig avkastning for eierne er høyere i bedrifter som prioriterer samfunnsverdi i sin kjernevirksomhet. Dette resultatet er langt fra opplagt, siden frivillig produksjon av samfunnsverdi koster bedriften penger. Empirien tyder imidlertid på at denne pengebruken er bedriftsøkonomisk lønnsom.
Høy profitt kan derfor være forenlig med stort samfunnsansvar. Men bare når profitten kommer som en konsekvens av å styre etter samfunnsansvar. Ikke når samfunnsansvaret kommer som en konsekvens av å maksimere profitt.
Å finne nyttige sammenhenger mellom profitt og samfunnsansvar krever at forskeren klarer å skille årsak fra virkning. Uten dette skillet vet vi jo ikke om bedriften tar stort samfunnsansvar fordi høyt overskudd gir den råd til det, eller om overskuddet er høyt fordi bedriften tar stort samfunnsansvar.
Samfunnsansvar og høyt overskudd
Mange studier finner at stort samfunnsansvar ofte går sammen med høyt overskudd, men er tause om årsakssammenheng.
Nyere forskning lykkes bedre i å skille årsak fra virkning. For eksempel finner en studie at økt jobbtilfredshet etterfølges i flere år av både unormalt høy vekst i markedsverdi og av overskudd som overskrider analytikernes forventninger.
En annen studie finner at når generalforsamlingen vedtar eierforslag om større samfunnsansvar, øker etterfølgende markedsverdi, overskudd, produktivitet og vekst mer enn i bedrifter uten slike eierinitiativer.
Milton Friedmans meningsytring om bedriftens samfunnsansvar var imponerende presis. Det er mindre imponerende at det deretter tok et halvt århundre og dype kriser i samfunn og natur før grønn finans slapp inn i generalforsamlinger og styrerom verden over. Kanskje vil nå mye endres raskt, om ikke annet fordi empirien tyder på at stort samfunnsansvar som bedriftens mål kan få høy profitt som konsekvens.
Paradoksalt nok, og i strid med Friedmans oppskrift, er i så fall også nøkkelen til profitt ikke å styre etter profitt, men etter samfunnsverdi.
Referanse
Alex Edmans. Grow the pie. How great companies deliver both purpose and profit. Cambridge University Press, 2020.
Caroline Flammer. Does corporate social responsibility lead to superior financial performance? A regression discontinuity approach. Management Science 61, 2015, ss 2549–2568.
Joshua Margolis og James Walsh. Misery loves companies: Rethinking social initiatives by business. Administrative Science Quarterly 48, 2003, ss 268–305.