Dom på bestilling

Antallet privatpraktiserende dommere øker. Hvilke fallgruver oppstår når de skal granske konflikter?

KRONIKK: Petter Gottschalk om privatpraktiserende dommere

En privatpraktiserende dommer er en advokat fra et advokatfirma, en revisor fra et revisjonsfirma eller en konsulent fra et konsulentfirma som blir engasjert av en offentlig eller privat virksomhet til å undersøke og konkludere i en sak der det er mistanke om misligheter og påstand står mot påstand. Konklusjonen blir oppfattet som en dom.

Sterk vekst i private dommere

Helt siden privatpraktiserende dommer Jan Fougner avsatte LO-leder Gerd-Liv Valla i 2007, har det vært en sterk vekst i antall privatpraktiserende dommere.

• Dommer Helge Kvamme dømte byggmester Harald Langemyhr for svindel mot Oslo kommune i 2008. Senere ble Langemyhr frikjent i Oslo tingrett og tilstått en millionerstatning fra staten.
• Dommer Pål Jæger-Pedersen ga i 2013 privatetterforsker Ola Thune skylden for at Stavanger kommunes penger hadde forsvunnet.
• Dommer Elisabeth Roscher avsatte Rune Grahn som rektor ved Skedsmo videregående skole i 2013.
• Jan Fougner dømte Hordaland politidistrikt i den såkalte Schaefer-saken i 2015.
• Dommer Anne Helsingeng avsatte direktørene Richard Olav Aa og Pål Wien Espen i Telenor i 2016.
• Dommer Jan Erik Gran Olsen avsatte hovedverneombud Einar Sagli i Politiets utlendingsenhet i 2016.
• Dommer Anne-Cathrine Grande Eidissen avsatte økonomisjef Helge Moen i Grimstad kommune i 2018.

Ikke alle blir dømt. Noen blir også frikjent – særlig toppsjefer. Privatpraktiserende dommer Kristin Veierød frikjente DNB-sjef Rune Bjerke i 2016 etter Panama Papers-skandalen.

Flere private enn offentlige dommere?

Dommerne er ansatt i konsulentfirmaer som påtar seg oppgaven med å etterforske, påtale og dømme personer mot betaling. Dommerne er ikke så opptatt av at tvil skal komme en mistenkt til gode. Det holder at du mest sannsynlig er skurken. Altså at det er mer sannsynlig at du er skurken enn at du ikke er skurken. Ofte er dommer basert på synsing fra ulike kilder.

Det er nå flere hundre privatpraktiserende dommere her i landet. Til sammenligning er det flere hundre offentlig ansatte dommere i tingretter, lagretter og høyesterett. Kanskje er antall privatpraktiserende dommere i ferd med å passere antall offentlig ansatte dommere.

Seks grunner til å bekymre seg

Er det grunn til bekymring? Mitt svar er ja.

1. Kan virke som bestillingsverk: For det første fører privatisering av rettsoppgjør til en tvilsom praksis der de som betaler for rettsoppgjøret kan få det som de vil. Mange private dommer kan virke som bestillingsverk.
2. Holdes hemmelig: Dernest er det et problem at dommer holdes hemmelige, ofte fordi bestilleren av dommen kaller det en «personalsak». Manglende transparens fører til mistanke om at noe holdes skjult av tvilsomme grunner. Private dommer holdes også skjult overfor politiet, selv om det er klare bevis for straffbare handlinger. Grunner kan være at virksomheten er redd for tap av omdømme eller å starte en prosess der de selv ikke har kontroll. Dommen er oppdragsgivers eiendom, og konsulentene fraskriver seg ansvaret for å melde eventuelle straffbare forhold til politiet.
3. Ingen formell utdanning i etterforsking og påtale: For det tredje har de privatpraktiserende dommerne ingen formell utdanning i etterforsking eller påtale. De har ingen faglig bakgrunn til å finne ut av hva som har skjedd, og hvem som gjorde hva. Dette skrev jeg om i min Klassekampen-kronikk 10. desember 2018 under overskriften «Hvordan bli kvitt en varsler?».
4. Uten ansvar for arbeidet: For det fjerde har ikke privatpraktiserende dommere noe ansvar for konsekvenser av sitt arbeid. I motsetning til statens erstatningsplikt ved feil siktelse, påtale eller dom, har ikke privatpraktiserende noe erstatningsansvar. Fougner, Kvamme, Jæger-Pedersen, Roscher, Hensingeng, Olsen eller Eidissen har ikke noe erstatningsansvar overfor Valla, Langemyhr, Thune, Grahn, Aa, Espen, Sagli eller Moen.
5. Råd brukes til konfrontasjon: For det femte er dommer fra de privatpraktiserende egentlig bare råd til oppdragsgivere som betaler for dommene – men oppdragsgivere er ofte så godt fornøyd med dommene at de konfronterer de dømte med dem. For eksempel ville rådmannen i Grimstad kommune svært gjerne bli kvitt økonomisjefen i 2018, fordi økonomisjefen hadde varslet om ulovlige innkjøp i kommunen, som rådmannen ville legge bak seg. Konsulent Eidissen ble engasjert til å felle en dom over økonomisjef Moen. Rådmannen benyttet dommen til å si opp økonomisjefen. Økonomisjefen saksøkte deretter kommunen for å få jobben sin tilbake. Rådmannen skjønte at hun hadde en så dårlig sak at hun gikk med på å betale økonomisjefen lønn i to år dersom han frafalt søksmålet.
6. Gode penger å tjene: For det sjette er private dommer en tjeneste som leveres av rettsprofitørene Wiersholm, KPMG, Deloitte, PwC, Tinia og andre konsulentfirmaer. Det er gode penger å tjene på å felle dommer basert på granskingsrapporter og faktaundersøkelser.

Det er langt flere grunner til bekymring. Men hva er løsningen? Kanskje viktigst er prinsippet om at de som undersøker en sak aldri skal konkludere saken.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 11. januar 2019.

Tekst: Professor Petter Gottschalk, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.