Usikkerhet vil prege folks adferd og handlemønster lenge. Myndighetenes tiltak handler nå om å holde bedriftene flytende, men de må etter hvert legge til rette for å finne nye muligheter.
Tirsdag denne uken la Det internasjonale pengefondet (IMF) frem sine økonomiske prognoser, der de anslår et kraftig globalt tilbakeslag. For Norge alene anslår de et fall på 6,3 prosent i år. Dette er langt mer alvorlig enn under finanskrisen i 2008-2009, da norsk fastlandsøkonomi falt med 1,5 prosent.
Anslaget fra IMF er også helt i ytterkant av hva ekspertgruppen ledet av professor Steinar Holden anslo i rapporten til Helsedirektoratet rett før påske: Norsk økonomi (fastlandsøkonomien) vil falle med mellom fire og syv prosent i år, avhengig av omfang og lengde på de strenge smitteverntiltakene.
Scenarioer fra IMF
Dessverre kan man ikke utelukke at nedgangen kan bli enda dypere. Hovedscenarioet til IMF antar nemlig at pandemien kommer under kontroll i høst. IMF har også et annet scenario, der de ser på konsekvensene av at pandemien vedvarer utover høsten, eller kommer tilbake i 2021. Da tror IMF at den globale krisen kan bli over dobbelt så dyp.
IMF pleier ikke å overdrive i sine kriseprognoser. Tvert imot. De har som regel måttet justere sine anslag etter andre. Nå står vi imidlertid foran en helt annen situasjon, med et fall i både etterspørsel og i tilbud. Det rammer sektorer og industrier på tvers av kloden, uten sidestykke. Det er ikke bare norsk økonomi som trenger varer fra Kina, Kina trenger også (rå) varer for å produsere varer.
Ingen varer i det globale handelsnettverket strømmer lenger fritt. De økonomiske ringvirkningene av pandemien er derfor store.
Økt usikkerhet om fremtiden
Det er heller ikke særlig sannsynlig at vi kommer tilbake akkurat dit vi var. Sjokk og rystelser fører oss ikke nødvendigvis tilbake til den samme utviklingsbanen. Usikkerheten vi opplever nå, vil kunne være med å påvirke vår adferd og handlemønster lenge. Særlig dersom det er mulighet for at pandemien kan komme tilbake.
Dette er også understreket i flere forskningsprosjekter som er blitt presentert siste par uker. Økt usikkerhet om fremtiden vil bidra til at krisen kan bli enda mer alvorlig enn det standard makromodeller typisk fanger opp, viser for eksempel professorene Scott Baker, Nicholas Bloom, Steven Davis og Stephen Terry. Ved å legge inn mål på usikkerhet i en såkalt katastrofemodell, anslår de at USA vil ha falt med 11 prosent ved utgangen av året. Nesten 60 prosent av dette skyldes økt usikkerhet.
Pandemien og den økonomiske utviklingen vil ha en gjensidig effekt på hverandre. I en studie som ble presentert online i påsken viser professorene Martin Eichenbaum, Sergio Rebelo og Mathias Trabandt hvordan uten smittevernstiltak vil USAs forbruk falle med cirka syv prosent, ifølge forskerne. Med smittevernstiltak vil USAs forbruk falle med 22 prosent. Til gjengjeld sparer man da også en halv million liv. Velger man imidlertid en middelvei og slipper opp før pandemien er under kontroll eller vaksine er på plass, vil man likevel kunne falle inn i en ny og dyp resesjon. Usikkerhet og frykt vil nemlig bidra til at folk kutter ned på forbruk og arbeid, selv uten strenge smittevernstiltak.
Hva vet vi om utviklingen i Norge så langt?
Vi vet at mye er stengt ned og at ledigheten har økt kraftig. Google publiserer rapporter som viser at besøk i områder med restauranter, kino, shoppingsentre og lignende har falt med mer enn 60 prosent i perioden fra midten av mars til 5. april, sammenlignet med ukene før vi stengte ned. Selv i Sverige, som ikke har innført så mange restriksjoner, har imidlertid tilstedeværelsen også falt, dog med «bare» 25 prosent. Verst er det imidlertid i Italia og Spania, der observert aktivitet har falt med over 90 prosent.
At vi ikke lenger er i butikker og på kafeer, betyr selvfølgelig ikke at vi ikke kjøper varer og tjenester. Mange handler nå over nett. Men det gir en pekepinn på hva vi kan vente oss i de næringene som er sterkt berørt. Foreløpige tall publisert av Statistisk sentralbyrå viser også tydelig nedgangen i norsk økonomi: Bare i mars falt aktiviteten i fastlandsøkonomien i Norge med 14 prosent sammenlignet med året før.
Myndighetene har møtt tilbakeslaget i norsk økonomi med økt offentlig pengebruk, redusert eller utsatt skatt, og lav rente. Foreløpig handler det om å holde økonomien flytende. Dersom krisen varer må imidlertid oppmerksomheten dreies mot å legge til rette for at man kan å finne nye muligheter for aktiviteter.
Det er grunn til å tro at vi vil tilpasse oss en fremtid basert på erfaringer fra pandemiens tid. Både hensyn til miljø og opplevelsen av at digitale møter både kan erstatte og gi nye muligheter, kan bli en nyttig erfaring vi tar med oss.
Vi er ikke helt i mål ennå, men jo lengre dette varer, desto større blir behovet for å begynne å tilpasse oss en ny og betydelig mer digital normal.