Profesjonelle aktører produserer og selger forfalsket medisinsk utstyr. For dem er pandemier en gavepakke.
Artikkelen er skrevet sammen med Arne Nygaard, Professor i markedsføring ved Høgskolen Kristiania.
Produksjon av falske produkter fantes i stor skala før korona-pandemien brøt ut. Det er de samme kriminelle aktørene som produserer falske luksusprodukter som nå omstiller seg til Covid-19 produksjon. Produsentene markedsfører sine varer gjennom globale nettplattformer og forsyningskjeder.
For de som rusler på stranda på Gran Canaria ser falske Armani T-skjorter og Rolex-klokker ut som et relativt trivielt problem. Både selger og kjøper vet at alt er falskt. Men ville du likt å kjøre en bil med falske airbager som kanskje ikke virker? Eller enda verre - ta falske medisiner kjøpt på et online «apotek»?
I forbindelse med koronaviruset viser Interpols undersøkelser konfiskering av 34.000 falske beskyttelsesmasker, og de har identifisert ca. 2.000 nettsteder som selger utstyr og medikamenter rettet mot ofre for Covid-19. Hundretusenvis av falske munnbind sirkulerer allerede i markedet og flere tusen er identifisert også i det norske helsevesenet.
«Fog of War»-caset COVID-19
Politikeren og industrilederen McNamara beskrev beslutningssituasjoner under ekstrem usikkerhet som «Fog of War». Covid-19 krisen viser det samme. Når den geografiske, politiske, logistiske, juridiske og kulturelle distansen er lang, vil kjøpere få problemer med å dokumentere produktenes originalitet. Dette fører til ekstrem kvalitetsusikkerhet når raske beslutninger må tas.
Under en pandemi er krisen akutt. Det som ser ut som riktig dokumentasjon er egentlig en handel basert på håp og tillit. Covid-19 epidemien er en gave til den kriminelle industrien. De mobiliserer nå kompetansen, teknologien og forsyningskjedene. Selv etter flere år med tiltak, planer og internasjonale avtaler øker de sin strategiske posisjon inn mot markedene.
Frontier Economics konkluderte i 2017 med at «på tross av stor innsats fra privat sektor, regjeringer, internasjonale organisasjoner og NGOer har problemet blitt verre”. Prisen får vi betale nå under den største pandemien på 100 år. Profitørene fyller sine lommebøker på bekostning av folks lidelser.
Pandemien viser også svakhetene ved de globale markedene. Land deler på ressurser og utstyr, i beste mening men uvitende om risikoen. Amerikanske Center for Disease Control (CDC) har som eksempel lenge advart mot falske malariamedisiner i den tredje verden. Ifølge en rapport fra WHO i 2017 fører falske malariamedisiner årlig til mellom 72.000–267.000 dødsfall i landene sør for Sahara. Ofte er ikke falske medisiner skadelige. Men det er funnet både kvikksølv, rottegift, bly, og frostvæske i piratkopierte medisiner.
Ikke en gang til
Debatten er allerede i gang om hvordan man forhindrer falskt medisinsk utstyr fra å infiltrere det norske helsevesenet under neste krise. Beredskapslagre er foreslått og hindrer noe av problemet. Imidlertid overgår omfanget og profesjonaliteten til de kriminelle aktørene hva man kan demme opp for gjennom et lager. Deres fantasi og markedstilpasning er nesten uendelig i et marked som gir dem milliardinntekter.
Myndighetene må ligge i forkant. De må være en aktiv pådriver for å forstå hvordan ny teknologi kan avsløre produktene til kriminelle aktører i globale markeder. Denne teknologien, sammen med markedskompetanse og kunnskap om markedsføringskanaler, global handel, kontrakts-risiko og kundenes risikovillige atferd, er solide verktøy for å forberede seg på neste krise.