Det er sunt å stille seg kritisk til fagets utvikling, men når en professor i faget stiller slike spørsmål, og dessuten gjør det på en måte som ikke levner tvil om hva forfatteren mener er svaret, må vi kunne forvente et bedre innblikk i grunnlaget for påstanden. Jeg klarte ikke å se hva økonomene Frisch og Kenyes forteller oss om fagets påståtte sneversyn i 2019, og mye har skjedd siden Solow i 1997 rådet oss til å lære av biologene. Solow hadde åpenbart rett: nylig arrangerte et av Europas ledende økonomimiljøer sin syvende «Economics and Biology»-konferanse.
I slik fagkritikk er det formålstjenlig å skille mellom hvordan faget undervises på universiteter og høyskoler og hvilke problemstillinger forskere innen faget bruker kreftene på, og med hvilke metoder. På det førstnevnte området, undervisningen, tror jeg det er riktig å si at vi må forbedre oss, og da særlig slik faget introduseres på bachelornivå.
CORE er navnet på et global nettverk av forskere og forelesere som utvikler nye lærebøker og nettressurser ut fra en erkjennelse om at måten faget introduseres på må bli mer virkelighetsnær. CORE-ressursene er gratis for studenter og ansatte, og bidragsyterne jobber gratis. I økende grad bruker toppuniversiteter i hele verden CORE i undervisningen.
Når det gjelder selve forskningen, er det langt vanskeligere å begrunne et allment fagkritisk standpunkt, rett og slett fordi forskningen er utrolig mangfoldig. Metodene varierer og temaspennet er enormt. Et fagkritisk standpunkt avhenger ikke bare av hva man selv måtte ha av synspunkter på riktig valg metode og temaer. Kritikeren må også forstå hvordan faget faktisk utøves, for å kunne sammenligne sitt eget ideal med praksis. Det er fagkritikkens dilemma: man må faktisk være forsker i faget for å vite hva man kritiserer, samtidig vil jo de fleste som forsker i faget gjøre det fordi de finner det både givende og relevant. Det er som kjent krevende å være selvkritisk, men for fagkritikk er det ingen vei utenom.
Den beste måten å drive god fagkritikk på, er å bedrive faget slik man selv mener det bør bedrives. Økonomen Samuel Bowles tror jeg er et godt eksempel på nettopp det. Han er sentral i det allerede nevnte CORE, og har gjennom hele sin produktive forskerkarriere vært kritisk til kjernen i økonomifaget. I boken The Moral Economy oppsummerer han 30 års forskning om moral, incentiver og økonomisk adferd. For 30 år siden var nok denne forskningen svært alternativ og «fagkritisk» til samfunnsøkonomi, men nå er det ukontroversielt å si at denne forskningen viser mangfoldet i fagets voksende kjerne.
I alle disse årene har Bowles jobbet med økonomer, antropologer, biologer og historikere (og sikkert flere til), men han sier selv at han ikke har gjort det fordi han har hatt et selvstendig ønske om å jobbe tverrfaglig. Han har jobbet med andre enn økonomer rett og slett fordi han har funnet det nødvendig for å forstå denne delen av virkeligheten, og den erkjennelsen deler han etter hvert med mange andre økonomer.
Etter et år på et amerikansk universitetet kunne jeg skrevet blogginnlegg etter blogginnlegg med andre eksempler på mangfoldig og virkelighetsnær samfunnsøkonomisk forskning. Det har jeg ikke lyst til, både fordi det bare ville bekreftet mitt eget ståsted (uten overbevisende kraft hos fagkritikerne) og fordi jeg heller vil forsøke å bidra med egen forskning på interessante samfunnsøkonomiske problemstillinger. Det finnes garantert mye dårlig, irrelevant og sneversynt samfunnsøkonomisk forskning, og ståsted påvirker ikke bare hva man er i stand til å se av dette. Det påvirker også hva man vil se.
Det jeg liker med Bowles som eksempel, sett fra mitt ståsted, er at fagkritikk alene ikke utvikler faget. Det trengs en solid dose tålmodighet, evne til å tiltrekke seg andre forskeres interesse og kreativitet (no less!). Det er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for både å utvikle faget og gi oss andre et glimt av den ettertraktede virkeligheten.
Tekst:
Professor Dag Morten Dalen, institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI.
Referanse:
Dette blogginnlegget ble først publisert på bloggen til professor Dag Morten Dalen, 8. juli 2019.