Lokale nedstengninger skal bremse smitten, men frykt påvirker også husholdningers og bedrifters adferd negativt. Fremover blir det viktig å tilpasse økonomiske tiltak til det som trengs der og da. Til det trenger vi en ny type innsikt.
Ingen liker dårlige nyheter. I hvert fall ikke børsene, som falt kraftig i starten av denne uken, primært på grunn av frykt for negative økonomiske konsekvenser av økt koronasmitte i Europa og i USA. Man snakker om den andre smittebølgen i Europa, mens USA frykter en tredje bølge når skoler og samfunn nå åpner opp.
Myndighetene i Europa har møtt den andre bølgen med nye pålegg og restriksjoner på bevegelse. I enkelte områder i Madrid kan man for eksempel nå kun forlate nabolagene sine for grunnleggende nødvendigheter (jobb, skole og helse), mens i Storbritannia kan maksimalt seks personer møtes, både inne og ute.
Som kjent er smitten på vei opp også i Norge, og de siste ukene er det innført restriksjoner på hvor mange som kan samles i grupper både i Bergen og i Oslo. Håpet er at smittespredningen bremses, slik at man slipper ny nedstengning av samfunnet.
Frykt
Det er grunn til å håpe at en eventuell ny nedstengning blir mindre inngripende enn det vi opplevde i våres, og at de negative økonomiske effektene blir mindre. Det er likevel slik at det ikke bare er de myndighetspålagte restriksjoner som vil prege økonomien fremover. Mer usikkerhet og frykt påvirker også folks og bedrifters adferd negativt, noe vi så i våres.
Selv om Sverige ikke hadde samme grad av nedstengning som i Norge, holdt folk seg mer hjemme i frykt for smitte. Betydningen av at smitteomfanget kunne svekke aktiviteten i økonomien ble også påpekt i Holden-utvalgets andre rapport, som ble lagt frem i mai.
Fasiten ser vi nå. Veksten i alle nordiske land falt kraftig i andre kvartal, og Sverige ble ikke noe mindre rammet enn Norge. Tvert imot.
En utfordring med å følge økonomisk utvikling fortløpende er at økonomiske data publiseres med etterslep, og er typisk aggregert. Utfordringen forsterkes ved at vi ikke har observert et pandemisjokk i datagrunnlaget før, så vi mangler sammenligningsgrunnlag.
Koronaeffekt i USA
Ny forskning basert på alternative datakilder bringer imidlertid ny kunnskap. En interessant studie i den sammenheng er utført av økonomene Raj Chetty, John N. Friedman, Nathaniel Hendren og Michael Stepner (publisert i Nber working paper-serien). Forskerne studerer virkning av koronapandemien på amerikansk økonomi, basert på såkalte transaksjonsdata, altså høyfrekvent data som viser økonomiske transaksjoner mellom bedrifter og husholdninger. Gjennom å bruke denne type data kan man analysere koronaeffekten på forskjellige inntektsgrupper og geografiske områder.
Forskerne viser at i løpet av våren falt utgifter til konsum med 30–40 prosent i USA. Fallet var klart størst for høyinntektsgrupper, som fortsatt ligger ti prosent under nivåene fra før krisen startet. Det var forbruk relatert til personlige tjenester som falt mest; altså transaksjonene knyttet til hotell-, restaurant- og helsetjenester. Selv om det ikke var pålagt strenge restriksjoner på bevegelse, var angst for smitte en utløsende faktor til at disse tjenestene falt så brått blant dem med høyest inntekt.
En slikt fall får imidlertid store ringvirkninger til resten av økonomien, noe forskerne viser i detalj.
For det første har det en geografisk effekt. Når restauranter og bedrifter går over ende, rammer det sysselsetting. De ledige bor i et helt annet område, som føret til at etterspørsel også der faller, og nye småbedrifter går over ende. Fallet i konsum blant høyinntektsgruppen får da en langvarig effekt på sysselsetting i lavinntektsgrupper.
Hva med krisepakkene, klarer de å kompensere for den økonomiske nedturen?
Sjekkene som regjeringen i USA delte ut til flere millioner amerikanere, ble ikke brukt til å skape aktivitet der aktivitet først var borte, ifølge forskerne. Isteden bidro stimulansen til at konsumet av forbruksvarer, blant annet hvitevarer, økte.
Koronaeffekt i Norge
Det er noen paralleller til Norge. Det er særlig tjenesteytende næringer som har falt kraftig i denne krisen, både fordi turistene ikke lenger er i Norge, men også fordi vi som bor her, blant annet på grunn av restriksjoner og frykt for smitte, beveger oss mindre og etterspør mindre tjenester. Men i Norge er inntektsfordelingen jevnere enn i USA.
Lave renter og økt pengebruk via Oljefondet tar også en del av støyten for oss, slik at effekten på økonomien blir dempet. Men vi ser likevel den samme tendensen som i USA; det er tjenesteytende næringer som rammes, mens handel av varer øker i takt med tilført kjøpekraft.
Det er likevel et lite paradoks: For mens vi produserer mange av våre egne tjenester, er vi avhengig av å importere mange av varene vi konsumerer. Sånn sett blir tiltakspakkene og lave renter i mindre grad en direkte hjelp til de næringene som sliter her hjemme, men et viktig bidrag til produksjon av varer og økt verdenshandel.
Kanskje var det ikke det vi primært hadde tenkt.