BI Tax and Fiscal Policy Research Centre

2023

• Yvette Lind

  Scandinavian Law through the Looking Glass: A Comparative Study on the Historical Development of GAARs in Sweden, Denmark, and Norway

  Harris, Peter & Cogan, Dominic de (red.). Studies in the History of Tax Law, Volume 11

  Read more (+)

  This paper explores how general anti-avoidance rules (GAARs) have developed over time in the Scandinavian countries (Sweden, Denmark, and Norway) and what this development can convey when considering legal culture and legal traditions in the individual countries. Consequently, the issue is approached from a comparative perspective. The traditional acceptance of a strong Scandinavian legal culture is revisited with the intention of providing an enhanced understanding of the power dynamics between the legislator, the judiciary, and the tax administration within the Scandinavian tax systems. The findings of the study are of great relevance to other jurisdictions given the impact of ongoing international tax developments at OECD and EU level.
   

• Yvette Lind

  Auditioning for Hollywood. A comparative study of tax incentives offered to the film industry

  Intertax, 51(1), s. 170- 182.

2022

• Harald Espeli

  Fra lokal til nasjonal offentlighet. Offentlige skattelister gjennom mer enn 200 år.

  Skatterett 2022, 41 (2): 180-220.

• Harald Espeli

  Norway. From Municipal Independence to Complete State Control of Direct Taxation: Norwegian Taxation History since 1814

  In History and Taxation, edited by Peter Essers. Eatlp International Tax Series, 491-511. Amsterdam: IBFD, 2022

• Harald Espeli

  Beskatningen av aksjeselskapene og aksjonærene i skattelovene av 1911

  Artikkelen står i Skatterett 2021 40(2): s. 134-151.

  Read more (+)

  I 1911 ble de første nasjonale skattelovene av 1882 for by- og landkommunene erstattet av nye by- og landskattelover, som på de viktigste punker var identiske, med virkning fra 1913. Skattelovene av 1911 gjennomgikk snart tallrike endringer, men ble først opphevet ved årtusenskiftet – byskatteloven i 1976 – da den nye skatteloven trådte i kraft. Artikkelens sentrale spørsmål er i hvilken grad 1911-lovene endret beskatningen av aksjeselskapene og aksjonærene, som hadde ligget fast siden tidlig på 1890-tallet. I hvilken grad fantes det klare koblinger mellom skattelovdebatten og utformingen av den første aksjeloven vedtatt i 1910, som ikke omfattet skipsaksjeselskapene, og som hadde spesielle regler om innbetalt aksjekapital for banker og forsikringsselskaper? Deltakerligningen av skipsaksjeselskapene fra 1893 ble forsterket, og slik ligning ble også innført for produsenteide meierier. Sentrale prinsipper i skattelovene av 1911 som skattereglene for aksjeselskap og aksjonærer fungerte innenfor, skisseres. I tillegg behandles de grunnleggende endringene av prinsippene fra 1911-lovene i 1921 da det ble innført dobbeltbeskatning av aksjeselskap og aksjonær.

• Harald Espeli

  Beskatningen av aksjeselskap før Norge fikk en aksjelov i 1910

  Artikkel (sammendrag) i Skatterett, 40(1), s. 41- 69.

  Read more (+)

  Artikkelen dreier seg om hvordan aksjeselskapenes inntekt og formue ble beskattet frem til aksjeloven av 1910, herunder debatten om utformingen av relevante lovbestemmelser og hvordan domstolene stilte seg til ligningsmyndighetenes oftest skjønnsmessige fortolkninger. Aksjeselskapet ble tidlig, iallfall fra byskatteloven av 1851, et skattesubjekt i kraft av å være en juridisk person. To forhold skapte etter hvert betydelig strid. For det første, skulle beskatningen skje utelukkende av aksjeselskapet, eller også av aksjonærene, og ut fra hvilke prinsipper? Dette dreide seg blant annet om aksjekapitalen skulle betraktes som et lån fra aksjonærene eller som aksjeselskapets egenkapital. For det andre: Skulle skipsaksjeselskap beskattes som en juridisk person med skatteplikt, eller skulle aksjonærene deltakerlignes på samme måte som partrederiet? To andre spørsmål som ikke var avgrenset til aksjeselskap, nemlig prinsippet om stedbunden beskatning og om avskrivninger var en utgift i skatteregnskapet, behandles også, samt grensen mellom beskatning av aksjeselskap og kooperative selskap.