Harald Espeli is senior researcher in economic and political history at BI. Espeli holds a Master’s in History (cand.philol) from the University of Oslo and a Ph.d (dr.agric) from the Norwegian Agricultural University College (1991), now the Norwegian University of Life Sciences.
His research interests covers Norwegian economic and political history since 1814 often in comparative, particularly Scandinavian, perspective. He has published several books, most recently on the history of insurance and state occupational pensions. His publications in book chapters and journal articles in English centers on Norway and World War II and Norwegian cartels and competition policy in a comparative perspective.
A number of Espeli’s most recent works deals with the interface between politics, economics and law such as the regulation of industrial disputes, company law and taxation history.
I artikkelen behandler jeg Arbeiderpartiets syn på arveavgiften frem til 1939 som beskatningsform og statlig inntektskilde og som virkemiddelmiddel. Arbeiderpartiets skattepolitikk er lite undersøkt, arveavgiften i enda mindre grad. Partiet hadde programformuleringer om progressiv arveavgift. Politikkutformingen ble overlatt til partiets medlemmer av finanskomiteen, hvor Christopher Hornsrud var den mest sentrale. Hornsrud ønsket høyere avgiftsfrie bunnfradrag for arv til barn enn stortingsflertallet, noe som svekket arveavgiftsgrunnlaget. Hovedkonklusjonen er at arveavgiften var et perifert spørsmål for Arbeiderpartiet med hensyn til å bidra til økonomisk utjevning gjennom beskatning og å gi staten inntekter som kunne bidra til slik utjevning. Arbeiderpartiet var helt upåvirket av Sveriges sosialdemokrat Ernst Wigforss, som mente en økning av arveavgiften hadde stor politisk betydning for å sikre utjevning.
Espeli, Harald (2024)
De foreningsrettslige utrenskningene i Danmark og Norge etter 1945 SAGFØRERSAMFUNDET OG SAKFØRERFORENINGEN
Despite vigorous debates on the post-World War II court settlements, interest in internal disciplinary settlements of professional associations has been limited in both Norway and Denmark. The major exception in Norway has been a heated debate following the report from the Norwegian Authors’ Union’s disciplinary committee (æresrettutvalget) in 2018. This article compares the disciplinary settlements and purges in the two countries following liberation. A major difference was in the willingness to review disciplinary measures taken by associations before World War II. Danish courts showed far greater willingness than their Norwegian counterparts to review disciplinary decisions that association members found unjust. The quality of decisions by Danish courts improved still more after the Danish Sagførersamfundet came to understand that members who felt they had received unfair treatment could turn to the courts with a real chance of having the decision overturned. In Norway, only one appeal of a disciplinary action (expulsion) was brought to the courts after liberation. This occurred in 1953, long after the disciplinary settlements were over. In other words, association purges in Norway after liberation took place without court supervision. This fact has been almost absent from the debate since the 2018 report of the Norwegian Authors’ Union’s disciplinary committee. Bar associations could be expected to provide more comprehensively for their members’ legal protection than other post-liberation professional associations. This was indeed the case in the well-regulated Danish Sagførersamfundet, but less so in the Norwegian Sakførerforeningen. In Norway, the possibility of contradiction seems to have been very limited, meaning that the accused had no real opportunity to challenge an accusation before the sanction was imposed, especially for members who had been affiliated with the National Socialist Party. Additionally, there was no appeals process. Perhaps the most problematic aspect of the Sakførerforeningen’s purification process was that key leaders, who played a central role in formulating the guidelines for sanctioning „unpatriotic attitudes,“ had themselves engaged in similar behavior during Norway’s occupation.
Espeli, Harald (2024)
Skipsaksjeselskapsloven (1916-57)- Per Augdahls og lovavdelingens kamp mot skipsaksjeselskapenes unntak fra aksjeloven
, s. 245- 264.
Espeli, Harald (2024)
Minstelønnslovene av 1918 og deres historie til 1925/26. Arbeidsrett 2024 (21)
Lovregulerte minstelønninger har gjennom allmenngjøringsloven fra 1993 vært en del av norsk arbeidsliv siden 2004. Denne artikkelen retter søkelyset mot de to glemte minstelønnslovene av 1918: handelslønnsloven og loven om industrielt hjemmearbeid. Sistnevnte bygde på utenlandske forbilder, mens det i mindre grad var tilfellet for handelslønnsloven som skulle etablere minstelønnsbestemmelser for underordnede funksjonærer i de kommuner som ønsket det. Den kommunale innflytelsen over minstelønnslovenes operative betydning er et grunnleggende skille sammenlignet med dagens nasjonale minstelønnsreguleringer. Begge lover tok sikte på å hjelpe underbetalte, uorganiserte eller svakt organiserte arbeidstakere – arbeidstakerbegrepet fantes da knapt – til å oppnå en levelønn eller et minimums inntektsnivå. Artikkelen viser hvor krevende det var rettslig, organisatorisk og kontrollmessig å etablere minstelønnsreguleringer i en del av arbeidslivet uten moderne fagforeninger og med arbeidsgivere som ikke ønsket kollektive avtaler.
Espeli, Harald (2024)
Arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning til minstelønnslovgivning (1915–1940
Statlig minstelønnsregulering stod i varierende grad på den politiske dagsorden fra 1915 til 1940. Denne
artikkelen ser nærmere på hvordan arbeiderbevegelsen, det vil si Landsorganisasjonen, relevante fagforbund
og arbeiderpartiene så på slik lovregulering. Arbeiderbevegelsen støttet de to minstelønnslovene vedtatt
i 1918 til fordel for ressurssvake grupper fordi disse vanskelig kunne bedre sin situasjon på kort sikt
gjennom effektiv fagorganisering. Landsorganisasjonen og Arbeiderpartiet gikk i 1937 av samme grunn
inn for minstelønnsregulering i jordbruket, men landsmøtet i Norsk Skog- og Landarbeiderforbund avviste
skissen til lovregulering samme år. Det klareste uttrykk for arbeiderbevegelsens pragmatiske holdning
til minstelønnslovgivning var bekledningsarbeiderforbundet, som hadde et vedtektsfestet forbud mot
industrielt hjemmearbeid. Samtidig ble forbundet den fremste støttespilleren for minstelønnsreguleringene i
hjemmearbeidsloven i løpet av mellomkrigstiden
Beslutningsprosessen bak skipsaksjeselskapsloven av 1916 er lite studert, men den kaster nytt lys over flere maktforhold. Rederforbundet hadde betydelig politisk innflytelse over lovens utforming selv om forbundet hadde ønsket å gå lenger enn Venstre-regjeringen i å begrense jobbetidens spekulasjon i skipsaksjer og tegningsretter til slike. Den konkrete lovutformingen skjedde imidlertid i regi av justiskomiteens formann og saksordfører fra Høyre, Edvard Hagerup Bull. Loven sikret disponerende redere stor handlefrihet i driften av skipsaksjeselskap. Blant annet gjennom etableringen av et representantskap kunne den disponerende rederen i praksis forhindre generalforsamlingens kontroll av driften. Skipsaksjeselskapsloven la det rettslige grunnlaget for en særegen form for lederkapitalisme som knapt fantes i aksjeloven. Skipsaksjeselskapslovens krav om bruk av navneaksjer hadde skattemessige årsaker. Forbudet mot ihendehaveraksjer, som snart ble utvidet til aksjer i alle aksjeselskap, var nødvendig for å hindre at aksjegevinster i skipsaksjeselskap, samt annen inntekt fra og formue i slike, ble unndratt beskatning.
Espeli, Harald (2023)
Handelslønnsloven 1918–1925 – et lokalhistorisk perspektiv
Artikkelen beskriver og analyserer i hvilken grad og hvordan minstelønnsloven for underordnede handelsfolk av 1918 ble innført og eventuelt avviklet i norske kommuner frem til loven ble avviklet i 1925. 40 kommuner innførte loven i hele eller deler av perioden loven gjaldt, hvorav de fleste var større byer. Minstelønnsloven omfattet de fleste funksjonærer i privat sektor og var en radikal reguleringsform som krevde kommunestyrevedtak for å bli innført og videreført etter 1921. I og med at minstelønnssatsene var de samme for kvinner og menn, var loven et viktig lønnspolitisk likestillingstiltak i Norge. Loven krevde en aktiv kommunalpolitisk forankring som ikke er undersøkt tidligere. Artikkelen bygger på bredt kildemateriale fra blant annet byarkiver og lokalaviser
Espeli, Harald (2022)
ITT, LM Ericsson and their market-sharing cartel in Denmark and Norway in the 1930s
Cartels on market sharing between telephone equipment producers flourished in the inter-war period. These cartels were international in the sense that the main parties were multinational companies although the detailed agreements were often limited to one country or mainly involved the national subsidiaries. The UK market-sharing agreement in 1924 between four producers was the first. This paper is about the market-sharing agreement of 22 September 1932 between ITT and LM Ericsson which were to divide the market for telephone equipment in Denmark and Norway until 1950. The paper analyses how the agreement was implemented in the two countries. The paper shows that – and contrary to previous research – there was no actual implementation of the agreement in Denmark. In Norway however, the principal agreement between ITT and LM Ericsson was followed by a very detailed market sharing agreement by their respective subsidiaries in 1933, which were to last until 1950. The effects of the market sharing agreement in Norway lasted until the 1980s.
Espeli, Harald (2022)
Fra lokal til nasjonal offentlighet: Offentlige skattelister gjennom mer enn 200 år.
Offentlige skattelister – det vil si oversikter over antatt skattbar inntekt og formue og ilagt skatt – har en lang historie i Norge. Denne artikkelen utforsker de offentlige skattelistenes røtter og de sentrale historiske begrunnelsene for dette offentlighetsprinsippet. Offentlige skattelister og klagerett på egen og andres ligning var historisk sett siamesiske tvillinger og skulle bidra til kvalitetssikring av ligningen og lave administrasjonskostnader. Det reflekterte at ligningsforvaltningen var kommunal og i all hovedsak ble utført av valgte lekmenn frem til andre verdenskrig. Offentlighet og klagerett ble gradvis koblet fra hverandre, og klageretten på andres ligning forsvant. Etter andre verdenskrig fantes det ikke lenger noen klar direkte kobling mellom offentlige skattelister og klageretten.
Espeli, Harald (2022)
The minimum wage regulations in the Act on Industrial Home Work 1918–1995
Norges første og mest langvarige minstelønnslov, loven om industrielt hjemmearbeid, ble vedtatt enstemmig av Stortinget i januar 1918. Det var en tidsbegrenset lov for fem år som ble forlenget to ganger før den i 1933 ble gjort permanent. Bare et par ganger på 1920-tallet var det parlamentarisk strid om lovens utforming. Hjemmearbeidsloven skulle kontrollere lønns- og arbeidsforhold ved produksjon av klær og andre produkter av industriell karakter, som foregikk i arbeidernes hjem eller hos en mellommann. Loven åpnet for å innføre minstelønnsregulering, noe som ble innført i hovedstaden i 1920 og etter hvert også andre steder. Et overveldende flertall av hjemmearbeiderne var kvinner. Det var hensynet til disse lavtlønnede og ofte utbyttede kvinnene som var hovedbegrunnelsen for loven. Minstelønnsreguleringene omfattet langt mer enn halvparten av hjemmearbeiderne på 1930-tallet, og reguleringene økte lønningene for de aller fleste av disse. Loven ble ikke endret etter 1939 og ble gradvis foreldet. Da loven ble opphevet i 1995, hadde den for lengst sluttet å ha betydning.
Espeli, Harald (2022)
Norway. From municipal independence to complete state control of direct taxation: Norwegian taxation history since 1814
, s. 491- 511.
Espeli, Harald (2022)
Bør Riksrevisjonen fortsatt være Stortingets revisor?
Høsten 2021 dokumenterte Aftenposten at Riksrevisjonen i 2017 hadde stanset sin igangsatte etterlevelsesrevisjon av sikkerhetsarbeidet på Stortinget på grunn av motstand fra Stortingets presidentskap og direktør. Saken viser at Riksrevisjonen ikke hadde den nødvendige uavhengighet til sin egen oppdragsgiver, men lot den reviderte bestemme hva som skulle revideres. Det er strid med grunnleggende revisjonsprinsipper der hensynet til revisors uavhengighet har blitt vektlagt stadig sterkere de siste tiårene. De mange mediaavsløringer de siste årene av mangelfulle kontrollrutiner knyttet til stortingsrepresentanters reiseregninger, ventegodtgjørelser og pendlerleiligheter viser at Riksrevisjonen ikke har tillagt relevant risiko for tilliten til Stortinget som institusjon tilstrekkelig vekt i sitt revisjonsarbeid. Derfor reises spørsmålet om Riksrevisjonen fortsatt bør være Stortingets revisor. Artikkelen er basert på dokumentanalyse og relevant litteratur.
Espeli, Harald (2021)
Beskatningen av aksjeselskap før Norge fikk en aksjelov i 1910
Artikkelen dreier seg om hvordan aksjeselskapenes inntekt og formue ble beskattet frem til aksjeloven av 1910, herunder debatten om utformingen av relevante lovbestemmelser og hvordan domstolene stilte seg til ligningsmyndighetenes oftest skjønnsmessige fortolkninger. Aksjeselskapet ble tidlig, iallfall fra byskatteloven av 1851, et skattesubjekt i kraft av å være en juridisk person. To forhold skapte etter hvert betydelig strid. For det første, skulle beskatningen skje utelukkende av aksjeselskapet, eller også av aksjonærene, og ut fra hvilke prinsipper? Dette dreide seg blant annet om aksjekapitalen skulle betraktes som et lån fra aksjonærene eller som aksjeselskapets egenkapital. For det andre: Skulle skipsaksjeselskap beskattes som en juridisk person med skatteplikt, eller skulle aksjonærene deltakerlignes på samme måte som partrederiet? To andre spørsmål som ikke var avgrenset til aksjeselskap, nemlig prinsippet om stedbunden beskatning og om avskrivninger var en utgift i skatteregnskapet, behandles også, samt grensen mellom beskatning av aksjeselskap og kooperative selskap.
Espeli, Harald (2021)
Minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925
I 1993 ble det vedtatt en lov om allmenngjøring av tariffavtaler forut for Norges EØS-medlemskap for å unngå sosial dumping. Allmenngjøringsloven innebar offentlig minstelønnsregulering og var slik sett et brudd med praksisen i privat sektor med tariffavtaler mellom organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere siden begynnelsen av 1900-tallet. Det fantes likevel to minstelønnslover vedtatt i 1918. Her behandles den midlertidige minstelønnsloven for underordnede handelsfolk 1918–1925 som var en lov for underordnede funksjonærer. Den innebar en vesentlig økning av lønningene for unge og kvinnelige funksjonærer. Minstelønnsloven innebar det mest effektive statlige likelønnstiltaket i privat sektor frem til 1970-tallet. Lovens avvikling skyldtes langvarig motstand fra handelsnæringen, som betraktet loven som et rent midlertidig krisetiltak, men også manglende politisk vilje til å gjøre loven, som var avhengig av skiftende lokalpolitiske vurderinger og konstellasjoner, mer effektiv. Dermed forsvant også støtten fra Norges Underordnede Handelsstands Landsforbund, som hadde vært minstelønnslovens fremste organisatoriske pådriver og støttespiller.
Espeli, Harald (2021)
Beskatningen av aksjeselskapene og aksjonærene i skattelovene av 1911
I 1911 ble de første nasjonale skattelovene av 1882 for by- og landkommunene erstattet av nye by- og landskattelover, som på de viktigste punker var identiske, med virkning fra 1913. Skattelovene av 1911 gjennomgikk snart tallrike endringer, men ble først opphevet ved årtusenskiftet – byskatteloven i 1976 – da den nye skatteloven trådte i kraft. Artikkelens sentrale spørsmål er i hvilken grad 1911-lovene endret beskatningen av aksjeselskapene og aksjonærene, som hadde ligget fast siden tidlig på 1890-tallet. I hvilken grad fantes det klare koblinger mellom skattelovdebatten og utformingen av den første aksjeloven vedtatt i 1910, som ikke omfattet skipsaksjeselskapene, og som hadde spesielle regler om innbetalt aksjekapital for banker og forsikringsselskaper? Deltakerligningen av skipsaksjeselskapene fra 1893 ble forsterket, og slik ligning ble også innført for produsenteide meierier. Sentrale prinsipper i skattelovene av 1911 som skattereglene for aksjeselskap og aksjonærer fungerte innenfor, skisseres. I tillegg behandles de grunnleggende endringene av prinsippene fra 1911-lovene i 1921 da det ble innført dobbeltbeskatning av aksjeselskap og aksjonær.
Espeli, Harald (2021)
Fra økonomiske misligheter til et webersk byråkrati? Utviklingen av en velfungerende statsforvaltning på 1800-tallet i et skandinavisk perspektiv
, s. 147- 192.
Mestad, Ola; Eriksen, Christoffer Conrad & Espeli, Harald (2021)
Norway got its first limited liability company law in 1910. The
law was to regulate the establishment and management of limited
liability companies, which until then had been established and
operated based on freedom of contract. The law’s objective was
mainly to protect the company’s creditors and minority shareholders,
and to promote the legitimacy of the organizational form with
limited liability. This meant that the shareholders had no liability
beyond the share capital. However, the Companies Act did not
cover shipping companies – limited companies that operated
shipping – which was first regulated by the Shipping Companies
Act of 1916. The exemption for shipping companies came into the
Government’s Companies Bill in 1910, after shipowners’ opposition
to previous government bills from the government had
contributed significantly to the Storting discarding the bills in 1903
and 1905. The limited company had replaced the partner shipping
company and its pro rata liability, as the shipping companies’ basic
form of organization before 1910.
This fundamental change in the shipping company’s organizational
form is an important theme in Norwegian shipping history,
but it has to a small extent been linked to the legal and political
tug-of-war over the Companies Act. Shipowners’ opposition and
arguments against a common company law for all business activities
are the main topic of this article. The shipowners are here
understood as the shipping companies’ general managers, who
were often referred to as manager or managing shipowners in a
shipping company or partner shipping company. The manager or
managing shipowner often had a significant shareholding in the
shipping company(s) they managed. The article sheds new light
on the shipowners’ views on corporate governance in limited
companies. It differed markedly from other parts of the business
community that used this organizational form, and where the
Companies Act’s mechanisms for protecting minority shareholders
and creditors were not controversial.
Four questions are central in the article. Which provisions in the draft of Companies Act did the shipowners oppose? Why did the shipowners react so late if the bill was as important as they claimed? To what extent was the government willing to comply with the shipowners’ demands within the framework of a Companies Act? And, why did Norway get its own Ship Companies Act despite the shipowners being relatively satisfied with the changes proposed in the Companies Bill of 1904-1905?
Espeli, Harald (2021)
"Hele arbeidsgiverforeningen historie munder ut i den". Dragkampen om arbeidsgivers styringsrett 1907-22
, s. 36- 87.
Espeli, Harald (2021)
Kontraktsfrihet, aksjeselskapstetthet i verdenstoppen og debatten om aksjeloven av 1910
, s. 195- 236.
Espeli, Harald (2020)
Pensjonstrygden for statens arbeidere blir til (1917–1951)
I 1950 vedtok Stortinget loven om pensjonstrygd for statens arbeidere med virkning fra 1951. Dermed fikk statens time- eller akkordlønte arbeidere – som ikke arbeidet i militærbedriftene, Sølvverket på Kongsberg eller i NSBs verksteddrift – for første gang en rettighetsbasert tjenestepensjon. Pensjonstrygden omfattet først og fremst bygg- og anleggsarbeidere i samferdselsetatene, men også rengjøringspersonalet i NSB og snart også arbeiderne i militærbedriftene. Statsarbeidere eller deres etterlatte behøvde ikke lenger søke Stortinget om en slags individuell gavepensjon. Arbeidsmandsforbundet, som fra 1930-tallet organiserte flesteparten av statens time- eller akkordlønnede arbeidere utenom militærbedriftene, var den fremste pådriveren bak det som ble pensjonstrygden. Omkring 1920 hadde det da politisk langt mer radikale Arbeidsmandsforbundet avvist å forhandle om en tjenestepensjonsordning for anleggsarbeiderne fordi ordningen ville kreve tre måneders oppsigelse. Det var i strid med fagopposisjonens ønske om å kunne aksjonere på kort varsel om man fant det nødvendig. Denne artikkelen ser nærmere på bakgrunnen for etableringen av denne særskilte pensjonsordningen for statens time- eller akkordlønte arbeidere. Pensjonstrygden skilte seg på viktige punkter vesentlig fra pensjonsordningen for statens tjenestemenn fra 1917. Ytelsene var lavere og rettighetene dårligere
Espeli, Harald (2020)
Regnskaps- og revisjonsspørsmåls rolle i dragkampen om Aksjeloven av 1910
Tjenestepensjonsordningene for statens arbeidere mellom 1814 og 1917 er lite undersøkt. Her behandles alders-, uføre- og enkepensjoner. Det var fire hovedgrupper arbeidere i staten; for det første arbeiderne på Sølvverket på Kongsberg, der pensjonsordningen fra eneveldet ble videreutviklet til en rettighetsbasert pensjonsordning. For det andre arbeiderne ved statlige militærbedrifter som i hovedsak kopierte pensjonsordningen fra Sølvverket. På Kongsberg Våpenfabrikk gikk arbeiderne sammen om å kreve en slik pensjonsordning omkring 1860 – en tidlig form for kollektiv handling. For det tredje arbeiderne ved statens bygge- og anleggsvirksomhet som ofte var sesongarbeidere. Da disse organiserte seg på 1890-tallet, stod krav om en rettighetsbasert pensjon sentralt. For det fjerde statsbanenes fast ansatte og fastlønnede tjenestemenn, som også inkluderte noen grupper arbeidere, som fyrbøtere og verkstedarbeidere. Denne gruppen fikk rettighetsbaserte pensjoner fra 1870-årene. Sammenlignet med private arbeidsgivere var staten en tjenestepensjonspolitisk pioner ved at mange av statens arbeidere fikk rettighetsbaserte ordninger som ikke kunne endres til arbeidernes ugunst med tilbakevirkende kraft. Statens anleggsarbeidere oppnådde derimot ingen rettigheter og forble henvist til ydmykt å søke sin arbeidsgiver om pensjon på samme måte som i private bedrifter. Slike søknader ble behandlet av vedkommende departement og i siste instans avgjort av Stortinget. Listen for å innvilge slike søknader lå høyt. Først fra 1890-årene innledet Stortinget en praksis med å innvilge slike understøttelser, som reelt sett var pensjonsytelser for arbeidere og enker som ellers var henvist til fattigkassen.
Espeli, Harald (2019)
En dråpe i havet? Krigsforsikringsordninger for sjøfolk og deres etterlatte under og etter første verdenskrig
This paper analyses the prolonged nature of two related cartels in life and non-life insurance, in Norway. Insurance cartels and the role of the state are rarely studied in cartel research, although such cartels are common. Cartels played an important role in creating trust and stability in the formative years of the Norwegian insurance industry. In life insurance, premiums are paid sometimes decades in advance. Reducing high transaction costs can also explain the state’s prolonged support of the fire and non-life insurance cartels. State policy towards the fire insurance cartel changed after World War I, when the state became a competitor, although its regulations did not directly weaken the non-life insurance cartel, this finally collapsed due to mergers in 1982. State support for the life insurance cartel was strong from the 1920s to the 1980s. By then it was difficult to differentiate between state-sector regulations and cartel interests. The life insurance cartel was dismantled by new state regulations in the mid-1980s.
Espeli, Harald (2019)
The Beginnings of Modern Collective Occupational Pensions in Business in Scandinavia, CA. 1900–1930
The first three decades of the 20th century marked the beginning of modern collective occupational pensions for salaried business employees in the three Scandinavian countries. Pension premiums were derived from actuarial principles and pension entitlement was financially and legally secured. Relatively few salaried business employees were covered by these new occupational pension schemes until the 1930s. There were similar developments as well as different outcomes in the three countries. In their first three decades, the relative success of such schemes, and the participation of salaried employees in them, seems to have been largest in Denmark and lowest – as well as starting latest – in Norway. The development of occupational pensions in business is compared with Britain and Switzerland as well as with occupational pensions for public employees in the Scandinavian countries; the latter clearly functioning as a model. The new principles for occupational pensions in business, established during and after World War I, proved long lasting and increasingly important. In Norway, defined benefit pension schemes that started in business during World War I were not replaced by defined contribution pension schemes until after 2000
Espeli, Harald (2019)
En tvungen kasko- og krigsforsikringsforening for skip? Det store forsikringspolitiske stridsspørsmålet i mellomkrigstiden
From the 1890s to World War I, the fire insurance mutuals had insured larger values than their main competitor, the state-owned Norges Brannkasse, in the countryside. In 1922 twenty-three local fire insurance mutuals established a common reinsurance mutual, Samtrygd, which also functioned as an umbrella organisation for an increasing number of members. The main initiators behind Samtrygd were not the fire insurance mutuals, which were predominantly locally oriented, but the Farmer’s Union and a commercial bank, Bøndernes Bank, which guaranteed Samtrygd’s start-up costs. Samtrygd solved one of the structural weaknesses of the local fire insurance mutuals: lack of a cost-efficient reinsurance, which was necessary to insure ever more expensive buildings and chattel. From the late 1920s, more than half of local fire insurance mutuals were members of Samtrygd. Thus, with the assistance of Samtrygd the local fire insurance mutuals were able to consolidate their market position in countryside in the inter-war period despite the fact that fire insurance continued to be the only form of non-life insurance they could offer. Their core customers and members, the farmers, bought cars and lorries in significant numbers which demanded other forms of non-life insurance. Samtrygd’s initiators had planned that the fire insurance mutuals should expand into more densely populated areas and possibly the suburbs in the municipalities in the countryside. However, the fire insurance mutuals, governed by the local farmer elite, decided to stick to their last, and abstained from engaging in the growing markets in such areas.
Espeli, Harald (2018)
Lokale organisasjoner uten en nasjonal overbygning: Brannkassene 1816–1914
This article analyses the establishment and successful diffusion of fire insurance mutuals in the Norwegian countryside between 1816 and World War I. Prior to the establishment of fire insurance mutuals, the only means of fire insurance of farm houses and farm outbuildings for Norwegian peasants and farmers was the state fire insurance company, Norges Brannkasse. Although the Norwegian fire insurance market was the most open in Europe, foreign insurance companies restricted themselves to insurance of chattels and stocks. However, their premiums were too expensive for peasants and farmers, who developed local fire insurance mutuals based on apportioned liability. They were mostly run by unpaid or symbolically remunerated elected representatives creating small administrative osts. The fire insurance mutuals also proved effective in coping with the challenges of moral hazard and asymmetric information. Thus, fire damages were lower than in Norges Brannkasse. From 1890s the fire insurance mutuals insured larger values than Norges Brannkasse in the countryside. Thus, the fire insurance mutuals played an important role in the economic modernization of the countryside until World War I.
Espeli, Harald (2017)
Pensjonsløftet. Statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år
Espeli, Harald (2016)
Incentive Structures and State Regulations of the Norwegian Economy
Transparency of cartels and cartel registers: A regulatory innovation from Norway?
, s. 133- 151.
Espeli, Harald (2015)
Striden om revisjonsordningen frem til 1918 og Grunnlovens rolle
94(1) , s. 51- 75.
Espeli, Harald (2014)
“Cooperation on a purely matter-of-fact basis”. The Norwegian central bank and its relationship to the German supervisory authority during the occupation, 1940-1945
Since the liberation of German occupation 1940-45 an important national narrative has been the far-reaching exploitation and destruction of the Norwegian economy by the occupant. The scholarly basis for this narrative was a book written by Odd Aukrust and Petter Jacob Bjerke in 1945. The narrative formed an important basis for the Norwegian variant of economic reconstruction following liberation and has also dominated historiography. However Aukrust and Bjerve’s presentation of the bleak situation in 1945 was exaggerated and is, historically speaking, untenable. Another conclusion is that the German occupation initiated a twenty-year period in which the Norwegian economy was less open and exposed to internal and external competition than in any other period subsequent to Norway entering the liberal age of free trade and free international capital transactions in the middle of the nineteenth century.
Espeli, Harald (2011)
”Det gavner ingenting å gjøre store vanskeligheter i små saker. Dette er ikke store saker”. Norges Bank, Administrasjonsrådet og etableringen av okkupasjonskontoen i 1940
90(4) , s. 559- 584.
Espeli, Harald (2011)
Fortropper for gjensidig skadeforsikring i Norge.Skipsforsikringsforeningene og brannkassenes gjennombrudd på 1800-tallet: Likheter og forskjeller
2010, s. 47- 90.
Espeli, Harald (2010)
The German occupation and its consequences on the composition and changes of Norwegian business elites
(2) , s. 107- 130.
Espeli, Harald (2010)
De økonomiske relationer mellom Tyskland og Norge 1940-45 - med et sideblik til Danmark
Espeli, Harald; Næss, Hans Eyvind & Rinde, Harald (2008)
Våpendrager og veiviser : advokatenes historie i Norge
Espeli, Harald (2008)
Prelude to extreme protectionism? Norwegian agricultural protectionism in a West-European context, 1850-1940
Perspectives on the distinctiveness of Norwegian price and competition policy in the XXth century
31(3) , s. 621- 660.
Espeli, Harald (2001)
Kraftverksbeskatningen : lange linjer og aktuelle perspektiver på striden om sektorskatteregime på 1990-tallet
Espeli, Harald (1999)
Lobbyvirksomhet på Stortinget. Lange linjer og aktuelle perspektiver med hovedvekt på næringsinteresser og næringspolitikk
Espeli, Harald & Tiratsoo, Nick (1999)
Price and competition policies of Norwegian Labour Governments, 1935-1981
, s. 15- 28.
Espeli, Harald (1998)
En kort kommentar til Dan Ch. Christensens replikk
98(1) , s. 148- 149.
Espeli, Harald (2024)
Intervjuet i Morgenbladet 20.12.2024 om Finansdepartementets utredning om taushetsplikten for finansinstitusjoner Salomon-saken: Norske historikere kritiske til taushetspliktutredning. Mener det trengs langt mer åpenhet om bankenes arkivmateriale fra krigsårene – Morgenbladet
[Kronikk]
Espeli, Harald (2023)
Oppslag om skattelistenes historie 6.12.2023 på skatteetatens nettside
[Kronikk]
Espeli, Harald (2023)
Hvorfor har vi offentlige skattelister?
[Kronikk]
Espeli, Harald (2023)
Intervjuet i Finansavisen 1.9.2023 om økonomiske skandaler
[Kronikk]
Espeli, Harald (2019)
Deltok i NRK Radio P2s Ekkos program om pensjon 19. februar 2019 kl. 0904 til 09.40
[Kronikk]
Nettavisen, Nettavisen & Espeli, Harald (2018)
Intervjuet i Nettavisen 29. juni 2018 om Øystein Stray Spetalens tale under bursdagsfesten til Frp-politiker Himanshu Gulati
[Kronikk]
Nationen, Nationen & Espeli, Harald (2018)
Intervjuet i Nationen 22. november 2018 med utgangspunkt i at Norturas konsernsjef måtte gå på dagen.
[Kronikk]
Espeli, Harald (2016)
Intervjuet i Aftenposten 4.2.2016 s.26-27 om antall arbeidsplasser skapt av ny børsgiganter som Apple og Amazon
[Kronikk]
Espeli, Harald (2016)
Intervjuet i Aftenposten 6.3.2016 om 20 års-jubileet for avviklingen av meierisamvirkets melkemonopol.
[Kronikk]
Espeli, Harald (2016)
Intervjuet i Ukeavisen Ledelse nr.20 2016 s.6 om Riksrevisjonens historie.
[Kronikk]
Espeli, Harald (2016)
Intervjuet i Bondebladet 6.10.2016 s.16-17 om Gjensidiges historie
[Kronikk]
Espeli, Harald (2016)
Riksrevisjonens største krise
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet av VG pluss 14. september 2014 om Jonas Gahr Støres fremstilling i sin nyeste bok av Johannes Gahrs rolle som Jøtul eier og leder under okkupasjonen, http://pluss.vg.no/2014/09/14/1760/
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet i Stavanger Aftenblad 2. juni 2014 om regulering av lobbyvirksomhet,
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet i Vårt land 19. mai om bøndernes aksjoner knytte til bruddet i jordbruksoppgjøret
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet i Finansavisen 4. januar om Orklas situasjon s.7
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet i Nationen 5.november 2014 om NILFs vurdering av en økning av matmomsen til 24 prosent, http://eavis.nationen.no/#reader/2732/a/96931
[Kronikk]
Espeli, Harald (2014)
Intervjuet i Aftenposten.no 1.oktober 2014 om Anders Fogh Rasmussens nystartede lobbyfirma
[Kronikk]
Espeli, Harald (2008)
Asvor Ottesen, Danielsen-saken og fritt forsvarervalg
[Kronikk]
Tranøy, Bent Sofus & Espeli, Harald (2008)
Alternative plasseringer av petroleumsformuen
[Kronikk]
Espeli, Harald (2024)
“The Inheritance Tax in Norway 1792-2014”
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2024)
Tax optimization among Norwegian shipowners and shipping companies 1890s-1920” på 47th Academic Symposium Gesellschaft für Unternehmensgeschichte e.V. «Tax management and competition in historical perspective» on Thursday and Friday, 10th and 11th October
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2024)
Telefoniens historie i Norge: ingeniørene hadde en betydelig rolle https://www.tekna.no/magasinet/telefoniens-historie-i-norge-ingeniorene-hadde-en-betydelig-rolle/
[Professional Article].
Espeli, Harald (2024)
The Norwegian inheritance tax (duty) 1792-2013
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2024)
«Domstolenes rolle i de foreningsrettslige utrenskningene i Danmark og Norge etter frigjøringen» 28. juni på sesjon 2F på Norske historiedager 27-30. juni 2024 i Bodø
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2024)
Strid og samarbeid i Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)
[Professional Article].
Espeli, Harald (2023)
En skisse av den norske arveavgiften 1792-2014» på seminaret «Perspektiv på arv» 22.-23.mai 2023 på Bjärsjögards slott i Skåne
From financial fraud to a Weberian bureaucracy? The development of the Norwegian state administration in the 19th century with a few Scandinavian comparisons
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2023)
“En varslet, krypende eller overraskende krise? Statsgjeldskrisen på 1920-tallet.» 8. september på Norske historiedager i Sogndal 8.-10. september 2023.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
A minimized bureaucracy: Fire insurance mutuals in Norway 1820-1922. A rural phenomena
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
The Norwegian financing of the German occupation costs: The role of Norges Bank (NB)
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
From financial fraud to a Weberian bureaucracy? The development of the Norwegian state administration in the 19th century with a few Scandinavian comparisons
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
Financing German occupation in Norway: The role of the central Norges Bank
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
Offentlige skattelister: En nordisk særegenhet. Den norske historien om dette offentlighetsprinsippet
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
Minstelønnslovene av 1918. Institusjonaliserte voldgiftsløsninger. Lite kjente avvik fra trepartssamarbeidets historie (1915-)
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
Rederne og skipsaksjeselskapsloven av 1916
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2022)
Forsikringsforeninger 1814-1911 og statlig godkjente vedtekter som styringverktøy
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2021)
Presentasjon: «Beskatningen av aksjeselskapene og deres aksjonærer til 1921» på sesjonen Kapitalismens mange ansikt: Tiårene omkring 1900 på Norske historiedager i Tromsø 4. september 2021.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2021)
Foredrag/presentasjon «Dragkampen om styringsretten 1907-1922» i Norsk arbeidsrettshistorisk forening mandag 11. oktober.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2021)
Fiscal decentralization in more Unitary States: The example of Norway, på Session 3 – Fiscal Federalism and ‘No Taxation without Representation’ på EATLPs congress 4. juni 2021: History and Taxation: The Relationship between Taxation and the Political Balance of Power.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2020)
«Hvorfor var regnskapsår og budsjettår forskjellig fra 1814 til 1878?»
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
Fra økonomiske misligheter til et webersk byråkrati? Utviklingen av statsforvaltningen på 1800-tallet»
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
“ITT, LM Ericsson and their market sharing cartel in Denmark and Norway in the interwar period”
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
Presentasjon av noen temaer om økonomiske relasjoner mellom Norge og Sverige under 2.verdenskring på konferansen om Sveriges relasjoner med Norge under 2.verdenskrigen på Voksenåsen 9-10. april 2019.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
Kommenterte Mats Larssons og Mikael Lönnborgs Omvandlingar Försäkringsbolaget Skandia 1990-2016 (2019) på 13th Swedish Economic History Meeting I Uppsala 12.October 2019 på en felles boklansering
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
Organiserte og ledet sesjonen «Norge og 1. verdenskrig» (sesjon 23) på Norske historiedager 15. juni 2019.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
Underslaget i den norske Rigsbanken i 1817. (den norske) Embetsmannsstatens største skandale.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2019)
“Mutual insurance – experiences from and state policies towards in Norway”
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
ITT, LM Ericsson and their market sharing cartel in Denmark and Norway 1932-?
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
Kommentator på sesjonen om krigsseilere 2. juni 2018 på Norske historiedager i Kristiansand
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
Historiske perspektiver på dragkampen om offentlig tjenestepensjon.
[Popular Science Article]. (2)
Espeli, Harald (2018)
Aksjeselskapstetthet i verdenstoppen, men ingen aksjelov - Norge i 1910
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
Foredrag om statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
Business influence on the late enactment of limited liability companies in Norway – the role of shipping interests (1880-1916)
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
Marine insurance in wartime. The War Insurance for Norwegian Merchant Ships during World War I
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2018)
The Norwegian financing of the German occupation costs: The role of Norges Bank and Rudolf Sattler
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
“Business and welfare – debates on and developments of collective occupational pension schemes in business in Norway, 1900-1938” på workshop “Business and Welfare: Nordic Experiences, c.1890-1940” 24. Mai
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
Presenterte boken Pensjonsløftet på internseminar på Statens pensjonskasse 9. november 2017
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
Presenterte boken Pensjonsløftet. Statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år på fagseminaret på Handelshøyskolen BI 8. november 2017
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
Foredrag om enkelte hovedtema fra boken Pensjonsløftet på Statens pensjonskasses kundemiddag 23. november 2017
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
«Økonomiske misligheter i staten på første halvdel av 1800-tallet og i mellomkrigstiden», presentasjon på Rettshistorisk lunsjseminar 21.9.2017.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
«Gjensidige og den gjensidige organisasjonsformen gjennom 200 år» på forsikringshistorisk seminar på Handelshøyskolen BI 13. november 2017.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
“Debatten om den statlige tjenestepensjonens rettslige vern i Norge i mellomkrigstiden» 25. april 2017 på Det tredje 24-25. april 2017 i København.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
«Økonomiske misligheter i embetsmannsstaten 1814-ca.1850» Presentasjon på norske historiedager i Trondheim 24. juni 2017
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
«Statene og forsikringskartellene i Norge 1875-1990». Presentasjon på 29. nordiske historikermøte i Aalborg 17. august 2017 sesjon 12 J.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2017)
Destillasjon og fremveksten av akevitt som merkevare (ca. 1870-1926) Foredrag på Atlungstad Brenneri A/S 13. desember 2017.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2016)
Holdt foredraget, «Tvangsarbeid og rettsoppgjør», i Ski Pensjonistakademi 11.2.2016.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2016)
Foredrag om Gjensidiges historie hos Agri analyse/Norges Bondelag 9.november 2016.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2016)
Norges Bank under krigen
[Popular Science Article].
Espeli, Harald (2016)
Presentasjon av «Tvangsarbeidets tilnærmede fravær i rettsoppgjøret» på sesjonen «Nye perspektiver på norsk okkupasjonshistorie: Organisasjon Todt i Norge under andre verdenskrig» 17. juni på Norske historiedagar 17.-19. juni 2016.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2016)
Presentasjon av Riksrevisjonens historie i Universitetets Aula 19. mai 2016.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2016)
Fra privat til statlig advokatkontor. Dragkampen om organiseringen av Regjeringsadvokatembetet 1917-1962.
Espeli, Harald (red.). Fra privat til statlig advokatkontor. Dragkampen om organiseringen av Regjeringsadvokatembetet 1917-1962.
Espeli, Harald (2015)
Hvem tjente og hvem tapte på krigen?
[Popular Science Article].
Espeli, Harald (2015)
Ordstyrer/sesjonsleder på temaet «Økonomisk samarbeid og tvangsarbeid» på Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon/Institutt for forsvarsstudier fagseminar «Den tyske okkupasjonen av Norge» på Ridehuset, Akershus festning, 8.mai 2015.
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2015)
Hvordan påvirket andre verdenskrig norsk økonomi
[Popular Science Article].
Espeli, Harald (2015)
Foredrag «Fra autonome brannkasser til provisjonsselgere» i Forsikringshistorisk Forum 21.april 2015.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2015)
Foredrag «Livsforsikring under 2.verdenskrig, 1939-1945» på det Ekonomisk-historiska møtet i Umeå 10.10.2015.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2015)
Holdt foredrag om «Livsforsikring under 2.verdenskrig, 1939-1945» på Norske Historiedager 19. juni 2015 på sesjonen «Å selge liv og død».
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2015)
Foredrag/presentasjon «Landssvik og tvangsarbeid. Om tvangsarbeidets tilnærmede fravær i det norske rettsoppgjøret etter 2. Verdenskrig» på Nordiske rettshistorikerdager 23. april 2015.
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2015)
Foredrag om «1. verdenskrig. Aktuelle forskningstemaer for skandinavisk komparasjon» på det Ekonomisk-historiska møtet i Umeå 10.10.2015
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2014)
Presentasjon av mitt paper «The small role of forced and slave labour in the legal settlement in Norway after the war”
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2014)
Industriforbundet og forsikringsbransjen 1920-1988
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2014)
“Norges Bank og Riksrevisjonen under okkupasjonen: Uinteressante for okkupasjonsmakten eller ekstremt tilpasningsdyktige?”
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2014)
Foberedt kommentar ved Per Harald Grues presentasjon av sitt landbrukspolitiske verk «Norsk landbrukspolitikk 1970-2010»
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2014)
“Alltid skjermet, støttet og i en nasjonal særstilling? Norsk jordbruksproteksjonisme gjennom 150 år”
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2013)
Monetær utvikling og makroøkonomisk incentivstruktur særlig innenfor bygg og anlegg
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2013)
Tvangsarbeidets tilnærmede fravær i retts-/ landsvikoppgjøret
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2012)
"Gunnar Knudsens revisjonsordning og dens problematiske start” på instituttseminaret på Institutt for historie og klassiske fag, NTNU 4. desember 2012
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2012)
“Monetary developments in Norway during the occupation” på NTNUs seminar Seminar Industry in occupied Europe, Trondheim 3 – 4 May, 2012
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2012)
“Political radicalization and social movements in liberated Norway (1945-1947)” på konferansen Social Movements and the Change of Economic Elites in Europe after 1945 arrangert av Institut für soziale Bewegungen i Bochum 8.-9.november 2012
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2012)
Central banks under German rule during World War II: The case of Norway. Norges Banks Working Papers 2012/2
[Report Research].
Espeli, Harald (2012)
Intervjuet i Nationen 19. februar under Aktuell om Tines situasjon
[Lecture]. Event
Espeli, Harald (2011)
Advokatbransjens kommersielle hamskifte 1975-2010
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2011)
artikkel
[Popular Science Article]. (6/7)
Espeli, Harald (2011)
Fortropper for gjensidig skadeforsikring i Norge. Skipsforsikringsforeningenes og brannkassenes gjennombrudd på 1800-tallet: Likheter og forskjeller
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2011)
Few if any heroes? The dilemmas of economic accommodation during the German occupation of Norway - post-war judgements and interpretations
[Conference Poster]. Event
Espeli, Harald (2010)
Central banks under German rule during World War II: The case of Norway
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2010)
Venstrestaten og forsikringsmarkedene
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2010)
Økonomisk politiske konsekvenser av den tyske okkupasjon av Norge (1940-45)
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2008)
Kommenterte Ole Kolsruds Rekonstruksjon og reform. Regjeringskontorene 1945-2005
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2008)
Fra 1970 til 1980-tallet: Bransjemessig brytningstid
[Professional Article]. (8) , s. 108- 109.
Espeli, Harald (2008)
Prelude to extreme protectionism? Norwegian agricultural protectionism in a West-European context, 1850-1940
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2008)
Foredrag om ”De økonomiske relasjonene mellom Tyskland og Norge 1940-45”
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2008)
Advokatene som næringslivets lobbyister og våpendragere i politikken 1850-1940
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2005)
Ås innkjøpslags første 40 år (1905-1945). Bakgrunn, etablering, krise og konsolidering
[Report Research].
Espeli, Harald (2003)
Samvirkebeskatningen i Norge : En historisk analyse med hovedvekt på forbrukerkooperasjonen på 1900-tallet
[Report Research].
Rapporten analyserer utviklingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innenfor jordbrukssektoren og forbruksforeninger ble underlagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Den særskilte skattleggingen var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Funnene i rapporten tyder på at skattefordelene i forhold til aksjeselskap økte fra 1920-tallet og frem til 1970-tallet. Skattefordelene utgjorde likevel neppe noen avgjørende forklaring på samvirkets suksess i primærnæringene og dagligvarehandelen generelt sett.
Espeli, Harald (2003)
Samvirkebeskatningen i Norge på 1900-tallet. En historisk analyse av den politiske debatten, regelverket og ligningspraksis med hovedvekt på landbrukssamvirke og forbrukerkooperasjonen
[Report Research].
Rapporten analyserer utviklingen av norsk samvirkebeskatning fra slutten av 1800-tallet og frem til en høyesterettsdom i 2001. Skattelovene av 1911 innebar at samvirkeforetak innenfor jordbrukssektoren og forbruksforeninger ble underlagt et særskilt skatteregime frem til skattereformen i 1992. Den særskilte skattleggingen var motivert utfra et politisk ønske om å fremme organisasjonsformen innenfor utvalgte deler av økonomien på begynnelsen av 1900-tallet. Funnene i rapporten tyder på at skattefordelene i forhold til aksjeselskap økte fra 1920-tallet og frem til 1970-tallet. Skattefordelene utgjorde likevel neppe noen avgjørende forklaring på samvirkets suksess i primærnæringene og dagligvarehandelen generelt sett.
Espeli, Harald (2002)
En reguleringshistorisk skisse av jordbrukssektoren 1970-2000
[Report Research].
Rapporten tar for seg utviklingen av den norske jordbrukssektorens ulike reguleringsregimer de siste 30 år. Utfra en historiefaglig synsvinkel beskrives og analyserer reguleringene innenfor en rekke delmarkeder av betydning for sektoren. Behandlingen spenner fra reguleringen av omsetningen av landbrukseiendommer til industriell foredling av jordbruksvarer. Utgangspunktet for studien er jordbrukssektorens relative regulatoriske stabilitet og grunnleggende evne til å motstå krav om mer konkurranse og bruk av markedskonforme reguleringsprinsipper i en nyliberal tid preget av Chicago-skolens forståelsesramme. Studiene viser at selv om bare enkelte av reguleringsregimene innenfor jordbrukssektoren har blitt grunnleggende endret, har det skjedd mange og til dels betydelig regulative endringer på de fleste områder. Endringene har variert over tid og går ikke entydig i en markedsliberal retning. Rapporten utgjør den historiske delen av forskningsprosjektet ”Norsk jordbruksvaresektor: Strategi og forretningsutvikling mot år 2010” ledet av førsteamanuensis Per Ingvar Olsen, Institutt for innovasjon og økonomisk organisering. Prosjektet er finansiert av Norsk Landbrukssamvirke.
Espeli, Harald (2002)
En reguleringshistorisk skisse av jordbrukssektoren, 1970-2000
[Professional Article]. 19(2) , s. 39- 52.
Espeli, Harald (2001)
Comparative Perspectives on Distinctiveness of Norwegian Price and Competition Policy in the 20th Century
[Conference Lecture]. Event
Espeli, Harald (2001)
The Federation of Norwegian Industries 1945-1972. Partner, Lobbyist and Critic of Governmental Policies
[Conference Lecture]. Event
Academic Degrees
Year
Academic Department
Degree
1991
Norwegian University of Life Sciences
Ph.D Dr. Agric.
1984
University of Oslo
Ped. Seminar
1983
University of Oslo
Master Cand. Philol.
Work Experience
Year
Employer
Job Title
2001 - Present
BI Norwegian Business School
Senior Researcher
1997 - 2001
BI Norwegian Business School
Researcher
1993 - 1997
Institute for Social Research
Researcher
1990 - 1993
BI Norwegian Business School
Researcher
1985 - 1989
Norwegian University of Life Sciences
PhD Candidate
1985 - 1985
Norwegian Ministry of Government Administration and Consumer Affairs
