Johan Boucht is Professor of Criminal Law. His research focuses on the general principles of criminal law, particularly with regard to economic crime. Legal issues relating to the use of force by police officers has also been an important area of research for him. During the past decade, Professor Boucht has been working extensively with issues related to the confiscation of proceeds of crime and other property connected to unlawful conduct. He has published widely in this field, both domestically and internationally, and is an often used expert. In the review of the rules on criminal confiscation under the English Proceeds of Crime Act 2002, Part 2, conducted by the Law Commission of England and Wales in 2018-2022, Professor Boucht was the only foreign stakeholder to be invited to participate in the review process. He currently sits on the Advisory Board to the Faculty of Law, University of Helsinki and has a position as Special Advisor to ØKOKRIM, Norway's national economic and environmental crime agency.
Professor Boucht is originally Finnish and is educated at the University of Helsinki (2004), but holds his doctorate from Uppsala University, Sweden (2011). Before joining BI, he was Professor of Criminal Law at the Faculty of Law, University of Oslo from 2014 to 2023.
Publications
Boucht, Per Johan Petersson & Colgan, Beth (2025)
Confiscation and Forfeiture of Property in Connection with Alleged Unlawful Conduct. A Preliminary Assessment of Risks and Process
, s. 395- 437.
Boucht, Per Johan Petersson (2025)
Om politiets bruk av makt i lys av Høyesteretts avgjørelse HR-2024-2316-A
We examine how stakeholders (n = 74) in the United Kingdom, Finland and Norway perceive security authorities’ online surveillance capabilities, and how these perceptions form patterns transcending national borders and organisational boundaries. Using a Q-methodological approach, we found variation within and between nations that is usually obscured in the polarised public debates. Furthermore, our stakeholders presented areas of consensus not usually apparent in public discourses. We argue for using awareness of this nuance and areas of convergence as platforms on which to build more effective public debates to further principles of deliberative democracy.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om "mental link" som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Artikkelen behandler Grl. § 96 tredje ledd (tidligere § 104) og relasjonen til de strafferettslige inndragningsreglene (strl. § 69-70). Den opprinnelige Grl. § 104 ble til for å verne borgerne mot alminnelig formuesstraff som medførte at domfeltes samlede formue og faste eiendom ble forbrutt til staten som følge av en straffbar handling. Grl. § 104 sto uendret i 200 år fra 1814 frem til grunnlovsendringen i 2014 da den ble flyttet til § 96. Selv om hovedregelen i Grl. § 96 tredje ledd langt på vei er en videreføring av § 104, ble den også endret. Den fikk en ny ordlyd, en ny systematisk plassering og en ny struktur. Lovgiverens begrunnelse for endringene, både hva gjelder behovet for endringene og konsekvensene av dem, var imidlertid tynn. Analysen viser at istedenfor å tydeliggjøre rettstilstanden (dersom dette var ambisjonen) hadde endringene de facto en delvis motsatt effekt i relasjon til inndragningsreglene. Ikke bare var det usikkert om unntakene i det hele tatt var nødvendige, men unntakenes innhold er uklart og rekkevidden er delvis uklar. To grunner til dette var at rekkevidden til den opprinnelige Grl. § 104 tilsynelatende ikke ble tilstrekkelig utredet, og at unntakene ikke i tilstrekkelig grad ble koordinert med innholdet i de materielle inndragningsreglene. En bedre løsning hadde muligens vært å la hovedregelen stå uten unntak, slik Grl. § 104 hadde gjort i nesten 200 år.
Boucht, Per Johan Petersson & Emberland, Marius (2024)
Om «mental link» som vilkår for straff etter EMK art. 7 ifølge G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018)
I storkammerdommen G.I.E.M. S.r.l. mfl. mot Italia (2018) uttalte et flertall i Den europeiske menneskerettighetsdomstol at begrunnelsen for straff og ordlyden i EMK artikkel 7 stiller vilkår om «mental link» for at straff kan ilegges. Uttalelsen er bekreftet i senere praksis, men det er ikke opplagt hvordan den skal forstås. Alternative tolkninger verserer i norsk og internasjonal litteratur. I norsk rett har Høyesterett og lovgiver tilsynelatende forstått «mental link» slik at straff på objektivt ansvar nå i utgangspunktet er forbudt etter EMK. Artikkelen analyserer betydningen av uttrykket i lys av hva EMK artikkel 7 dreier seg om, EMDs metode for tolkning av konvensjonen og en inngående studie av sakskomplekset som uttalelsen om «mental link» sprang ut av, og de avgjørelser som senere har gjort bruk av den. Forfatterne gjør gjeldende at kravet om «mental link» ikke bør forstås verken som krav om tilregnelighet eller subjektiv skyld (forsett eller uaktsomhet), men at den person som blir gjenstand for straffeforfølgning, må kunne ha prosessuell anledning til å kunne fri seg fra straff i tilfeller av uunngåelig og unnskyldelig rettsvillfarelse. «Mental link» kan derfor ses på som ett av flere aspekter av et grunnleggende skyldprinsipp som står sentralt i nordisk og europeisk rettstradisjon. Men dette kravet er ikke i seg selv til hinder for ileggelse av straff på objektivt grunnlag.
Non-conviction Based Confiscation: Moving the Confiscation of Criminal Proceeds from the Criminal to the 'Civil' Sphere: Benefits, Issues and Two Procedural Aspects
, s. 221- 247.
Boucht, Johan (2022)
Straffeloven: Kommentar til kapittel 15 (foreldelse)
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 66-68
Boucht, Per Johan Petersson (2022)
Lovkommentar: straffeloven §§ 69-71
Boucht, Johan (2022)
Lovkommentar: straffeloven kapittel 9
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Proportionality in Asset Confiscation Proceedings
Boucht, Per Johan Petersson (2021)
Non-conviction based confiscation: Benefits, Issues and the Norwegian Experience
, s. 48- 57.
Boucht, Johan (2021)
Utviklingslinjer ved inndragning av utbytte fra straffbare handlinger
Den overordnete fellesoppgaven for de tre nødetatene (politi, brannvesen og ambulansetjenesten) er samfunnets sikkerhet og borgernes velferd. Samarbeids- og bistandsspørsmål mellom etatene kan aktualiseres i forskjellige situasjoner. Artikkelen drøfter to spørsmål: For det første om de øvrige nødetatene har en rettslig plikt til å bistå politiet når politiet utfører sitt samfunnsoppdrag, og hvis de har, hvilke begrensninger som da bør gjelde. For det andre om brann- og ambulansepersonell har en rettslig plikt til å gripe inn i situasjoner med pågående, livstruende vold (PLIVO) der disse har kommet først til stedet. I lys av den rettslige uklarhet som råder om hvorvidt en slik bistandsplikt foreligger, er lovregulering ønskelig.
Boucht, Johan (2021)
Lovkommentar: straffeloven §§ 332-341
Boucht, Per Johan Petersson (2020)
Nordisk kriminalpolitik: Finns den längre, och i så fall, vart är den på väg?
, s. 215- 247.
Boucht, Johan (2020)
HD 2020:13 och gränserna för polisens maktmedelsanvändning
(4-5) , s. 585- 606.
Boucht, Johan (2020)
Medvirkningslæren i finsk, norsk og svensk rett – en komparativ undersøkelse
Om straffrättslig oaktsamhetsbedömning vid frivillig särskilt riskfylld verksamhet
, s. 985- 1016.
Boucht, Johan (2013)
Extended Confiscation and the Proposed Directive on Freezing and Confiscation of Criminal Proceeds in the EU - On Striking a Balance Between Efficiency, Fairness and Legal Certainty
