Employee Profile

Sjur Swensen Ellingsæter

Associate Professor - Department of Law and Governance

Sjur Swensen Ellingsæter

Publications

Ellingsæter, Sjur Swensen (2025)

Consistent Decision-making when Administration is Decentralized: A Case Study of Scandinavian Countercyclical Capital Buffer Rates

71, s. 197- 216.

Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)

Disqualification of directors

, s. 53- 74.

Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)

Could it Happen in the EU? An Analysis of Loss Distribution between Shareholders and AT1 Bondholders under EU Law

10(2) , s. 194- 212. Doi: https://doi.org/10.1093/jfr/fjae003 - Full text in research archive

In March 2023, the Swiss bank Credit Suisse’s so-called Additional Tier 1 (AT1) bonds were written down to facilitate the bank being taken over by UBS, its national rival. Ensuing discussion and market reactions went well beyond Swiss borders, as the write-down was completed without Credit Suisse’s shareholders first being wiped out, thereby deviating from the principle that shareholders bear losses ahead of all other investors. This article asks whether such an outcome is possible under EU law. A comprehensive analysis demonstrates how this question is governed by the combined operation of contractual clauses and the resolution authority’s statutory powers. Combining applicable EU law with empirical analysis of contractual terms employed by EU banks issuing AT1 bonds and their capital requirements, the article argues that an outcome akin to that of the Credit Suisse write-down is unlikely for EU banks. Building on this analysis, it is shown what reform is needed if EU policymakers consider it desirable to have AT1 bonds absorb losses outside of cases requiring intervention by the resolution authority.

Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)

Kartet og terrenget: En analyse av EUs forsøk på å sikre lik nasjonal forvaltningspraksis ved fastsettelse av bankenes kapitalkrav

Doi: https://doi.org/10.18261/kj.50.2-4.7 - Full text in research archive

Rammeverket for fastsettelse av bankers kapitalkrav utgjør en viktig del av EUs bankregulering. Etter det någjeldende rammeverket følger summen av det samlede kapitalkravet en bank må overholde, av både kapitalkravsforordningen (CRR) og beslutninger fattet av forvaltningsmyndigheter (som oftest nasjonale) i medhold av lovgivning som gjennomfører det fjerde kapitalkravsdirektivet (CRD IV). Når fastsettelsen av en enkelt banks kapitalkrav delvis avhenger av beslutningene til nasjonale myndigheter, oppstår risikoen for ulik praksis i forskjellige medlemsstater. Et slikt utfall vil passe dårlig med EUs uttalte ambisjoner om felles krav på bankreguleringens område. Artikkelen analyserer hvordan EU ved utformingen av regelverket for fastsettelsen av bankenes kapitalkrav har søkt å løse spenningen mellom hensynet til lik regulering og hensynet til å sikre at kravene er tilpasset særegne forhold ved individuelle banker eller medlemsstatenes finanssektorer. Analysen avdekker at det er stor variasjon mellom ulike bestemmelser i CRD IV med hensyn til hvor klare føringer EU-retten legger for nasjonale myndighetsbeslutninger. Det er derfor risiko for at nasjonale myndigheter praktiserer deler av kapitalkravsrammeverket på en uensartet måte.

Ellingsæter, Sjur Swensen (2024)

Innebærer amerikanske og engelske restruktureringsprosedyrer kollektiv insolvensbehandling?

, s. 222- 244.

Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)

Creditor Priority in European Bank Insolvency Law: Financial Stability and the Hierarchy of Claims

Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)

Konkurs og rekonstruksjon

, s. 597- 618.

Ellingsæter, Sjur Swensen; Hveem, Dag Jørgen & Meling, Marie (2022)

Karnov lovkommentar (panteloven)

Ellingsæter, Sjur Swensen (2021)

Verdimaksimering eller likedeling? Grensene for omstøtelse av kongruente betalinger

124(02-03) , s. 261- 298. Doi: https://doi.org/10.18261/issn.1504-3096-2021-02-03-03 - Full text in research archive

Dekningsloven §§ 5-5 og 5-9 åpner for at et konkursbo kan omstøte betalinger skyldneren foretok forut for konkursåpning. Omstøtelse etter § 5-5 er blant annet betinget av at betalingen «ikke fremtrådte som ordinær», mens et av vilkårene for omstøtelse av en betaling etter § 5-9 er at den «på en utilbørlig måte» begunstiget betalingsmottakeren. Artikkelen argumenterer for at det ved grensedragningen mellom omstøtelige og uomstøtelige betalinger gjør seg gjeldende en spenning mellom hensynet til å unngå omgåelser av dekningslovens fordelingsregler (likedelingsprinsippet) og hensynet til å maksimere kreditorenes dekning (hensynet til verdimaksimering). Artikkelen belyser hvordan Høyesteretts vurderinger av om kongruente betalinger – betalinger «ved eller etter forfall med sedvanlig betalingsmiddel» – utgjør ekstraordinær betaling eller utilbørlig kreditorbegunstigelse, forholder seg til denne spenningen. Det påvises at likedelingsprinsippet typisk tillegges avgjørende vekt når betaling skjer på et tidspunkt hvor konkurs fremstår som nær uunngåelig, mens det finnes flere eksempler på at hensynet til verdimaksimering har hatt vesentlig betydning for at betalingsmottakere i andre tilfeller har blitt frifunnet for omstøtelseskrav. Videre vurderer artikkelen om hensynet til verdimaksimering bør vektes annerledes enn etter gjeldende rett. Artikkelen argumenterer for at dagens regler med fordel kan erstattes av mer «firkantede» regler og skisserer hvordan slike regler kan utformes.

Ellingsæter, Sjur Swensen & Meling, Marie (2020)

Rekonstruksjonslovens muligheter og begrensninger

26(1-2) , s. 52- 82. Doi: https://doi.org/10.18261/issn.0809-9510-2020-01-02-03 - Full text in research archive

Rekonstruksjonsloven ble 7. mai 2020 vedtatt som en midlertidig lov, et hastetiltak for å fore-bygge «unødige» konkurser som følge av covid-19. Artikkelen diskuterer i hvilken utstrekning loven kan benyttes til å gjøre midlertidige og permanente endringer i gjeldsforpliktelsene til aksje- eller allmennaksjeselskaper med betalingsvansker. Artikkelen identifiserer også forhold som innebærer at rekonstruksjonsforhandlinger ikke alltid vil være den foretrukne løsningen. I tillegg pekes det på de grunnleggende interesseavveiningene som gjelder ved utformingen av rekonstruksjonsregler. Disse interesseavveiningene vil stå sentralt ved den fremtidige reformen av regelverket som vil måtte gjennomføres når rekonstruksjonsloven opphører 1. januar 2022 og EUs restruktureringsdirektiv trolig blir en del av EØS-avtalen.

Meling, Marie & Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)

Ny lov har hittil reddet kun to selskaper fra konkurs

[Kronikk]

Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)

Kreditorhierarkiet i urolige tider

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)

Anerkjennelse av amerikansk eller engelsk gjeldsrestrukturering i norsk rett

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2023)

The Preventive Restructuring Directive and national choices of priority rules: Sparking convergence or entrenching past approaches?

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2021)

Eierskapsbegrensninger ved tildeling av konsesjon til å drive bankvirksomhet: Netfondssaken

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)

Kreditorprioritet og finansiell stabilitet

[Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)

Har Finansdepartementet myndighet til å vedta et generelt utbytteforbud?

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2020)

Kommentar om EUs direktiv om rekonstruksjon og insolvens

[Conference Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2016)

Om avvikling av finansinstitusjoner etter krisehåndteringdirektivet

[Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2016)

Sanksjoner i norsk finansmarkedsrett

[Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2016)

Krisehåndtering av finansinstitusjoner

[Lecture]. Event

Ellingsæter, Sjur Swensen (2016)

The Bank Resolution and Recovery Directive - Balancing financial stability and the rights of creditors of financial institutions

[Lecture]. Event

Academic Degrees
Year Academic Department Degree
2020 University of Oslo PhD
2012 University of Oslo Master of Laws