Centre for Energy
BI Centre for Energy profiles and develops energy-related research and education. The focus is on economic, political and organizational questions in relation to oil, gas, electricity and the green transition.
BI Centre for Energy profiles and develops energy-related research and education. The focus is on economic, political and organizational questions in relation to oil, gas, electricity and the green transition.
Here we will publish contributions from people affiliated with BI Centre for Energy. The blog is edited by Centre Leaders Jon Lereim and Atle Midttun and will publish articles in both English and Norwegian.
Atle Midttun
10 January 2018
Etter dereguleringen av el- og telekom-bransjene mot slutten av det 20. århundret, gikk telekom-bransjen raskt inn i en dynamisk innovasjonsfase. Nye kommunikasjonsplattformer erstattet gamle, og telekommunikasjon framstod med rask utvikling av radikalt nye produkter og tjenester. Sektoren ble et stjerneeksempel på dynamisk innovasjonskonkurranse.
El-sektoren, derimot forble lenge en arena for markedstilpasning av etablert teknologi. Nye markedsmodeller ble utviklet for en stadig bedre optimering av systemet. Sektoren ble dermed et eksempel på statisk konkurranse.
I det 21. århundret kommer el-sektoren nå etter. Den har gått inn i en rivende utvikling, særlig knyttet opp mot distribuerte energiressurser (DER) og drevet frem bl.a. av offentlige klimapolitisk motiverte støtteordninger. Dette har frembragt radikal kostnadsreduksjon i fornybare kjerneteknologier som står seg stadig sterkere i konkurranse med konvensjonelle.
Kostnadsreduksjon i kjerneteknologier 2008 - 2015
Konsekvensene av den radikale utviklingen av DER melder seg bl.a. hos sentrale europeiske energiselskaper. Store, tyske energigiganter som RWE og E. ON har slitt med kraftig verdifall på børsene siden finanskrisen. Begge har skilt ut tradisjonell energiproduksjon i egne selskaper, for å fristille virksomhet orientert mot fornybar energi og nye digitale kundeløsninger. Interessant nok var den nye fornybar- og markedsdelen av RWE, Innogy, verd mer enn dobbelt så mye som produksjonsdelen per oktober 2016. Likeledes var markeds- og fornybarselskapet E. ON verdt over dobbelt så mye verd som den gamle produksjonsdelen, Uniper.
Riktignok gjenspeiler disse tallene problemsiden ved gammel kjernekraft og kull- og gasskraft, som ikke finnes i Norge. De gjenspeiler imidlertid også forventninger om at det digitale skiftet endrer kraftmarkedet med nye fleksible forretningsmodeller: store sentralanlegg og omfattende distribusjonsnett utfordres av forbruksnær produksjon og effektivisering.
I tiden fremover vil de konvensjonelle sentralsystemene måtte finne sin plass i samspill med økende lokal energiproduksjon og energieffektivisering. I dette bildet blir ikke minst økonomien i strømnettet utfordret. Den mest kjente effekten av høye penetrasjon av variabel fornybar energi er den såkalte ‘merit-order’ effekten med null variable kostnader i de perioder da solenergi eller vindgenerering er tilgjengelig. Dette skaper utfordringer for tradisjonelle energiaktører.
Fortsetter teknologilæringen for desentrale energiforsyning i samme tempo som i tiåret som gikk, vil sentralsystemets leveranser bli mer og mer utfordret.
Vesentlig distribusjon av distribuerte energiressurser (DER) krever revidering av konvensjonelle tilnærminger til planlegging og drift av distribusjonsnett. Det krever også at nye roller og funksjoner defineres for distribusjonsselskaper. Blant de sentrale utfordringene som flagges i litteraturen er at:
Selv om Norge, med sine vannkraftressurser har en unik fleksibilitet, vil utviklingen av DER kreve at også vår energiindustri griper mulighetene som ligger i å forstå den nye forbrukeren.
Den nye forbrukeren?
Kilde: MIT 2017